Gattilusi (entallsform: Gattilusio) var en innflytelsesrik slekt fra Genova som kontrollerte flere besittelser i det nordlige Egeerhavet fra 1355 og frem til midten av 1400-tallet. Familien utviklet tette forbindelser med den bysantinske herskerslekten Palaiologos — over fire generasjoner var det Gattilusi som giftet seg inn i Palaiologos-slekten; to til keiseres døtre, en til en keiser, og én til en despot som senere ble keiser.[1]

Francesco I Gattilusio var den som takket være sine tette bånd til den bysantinske keiser klarte å etablere familiens regionale makt i Egeerhavet. Keiseren gav ham og hans arvinger herredømmet over øya Lesbos. Senere kunne Gattilusislekten utvide sin makt til Ainos, Lemnos, Thasos, Samothraki og Phokaia, der de grunnla genovesiske kolonier. Ved sin ekteskapspolitikk ble forbindelsene mellom det bysantinske herskerhus og den kristne adel styrket i middelhavsområdet.

Med osmanenes fremmarsj på 1400-tallet tapte slekten makt og innflytelse i Egeerhavet. Aller sist, i 1462, måtte de gi slipp på Lesbos, som de hadde styrt siden 1355. De hadde den siste håndfull år, etter Konstantinopels fall i 1453, hersket der som osmanenes vasaller.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Anthony Luttrell, "John V's Daughters: A Palaiologan Puzzle", Dumbarton Oaks Papers, 40 (1986), s. 112