Gaston Eyskens
Gaston François Marie, Vicomte Eyskens (født 1. april 1905 i Lier, død 3. januar 1988 i Leuven) var en belgisk økonom og kristendemokratisk politiker for CVP-PSC, kjent som landets statsminister i tre perioder fra 1949 til 1973.
| Gaston Eyskens | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1. april 1905 Lier (Belgia) | ||
| Død | 3. januar 1988 (82 år) Leuven  | ||
| Beskjeftigelse | Økonom og politiker | ||
| Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven, Columbia University |
||
| Barn | Mark Eyskens |
||
| Parti | CVP-PSC | ||
| Nasjonalitet | Belgia |
||
| Utmerkelser | Storkors av Eikekroneordenen[1], stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester, kommandør av Sankt Gregor den stores orden, stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden |
||
| statsminister i Belgia | |||
| (1) 1949–1950 (2) 1958–1961 (3) 1968–1973 | |||
| Forgjenger | (1) Paul-Henri Spaak (2) Achille Van Acker (3) Paul Vanden Boeynants | ||
| Etterfølger | (1) Jean Duvieusart (2) Théodore Lefèvre (3) Edmond Leburton | ||
BiografiRediger
Eyskens var utdannet økonom og fra 1931 var han professor i sosialøkonomi ved Katholieke Universiteit Leuven. Siden 1939 var han medlem av det belgiske parlamentet for kristendemokratene. Han var flere ganger finansminister for Belgia (1945, 1947-1949 og 1965-1966), og i perioden 1947 til 1949 var han leder for Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD). Eyskens var også visestatsminister i perioden 1948-1949, og økonomiminister i 1950.
I årene 1949-1950, 1958-1961 og 1968-1973 var han statsminister i Belgia, der han er spesielt ble konfrontert med større ideologiske og språklige konflikter, som kontroversen over den eventuelle tilbakekomsten for Leopold III i 1950. Den andre statsministerperioden var preget av selvstendigheten til Belgisk Kongo og den såkalte «Skolekrigen» i 1958. I hans tredje periode forsøkte han å løse de regionale motsetningene i Belgia ved hjelp av føderaliseringspolitikk, i tillegg til at denne perioden var preget av saken som gjaldt splittelsen av Universitetet i Leuven i 1970.
Hans sønn Mark Eyskens var Belgias statsminister fra 6. april til 17. desember 1981.[2]
ReferanserRediger
- ^ arkiveringsdato 30. oktober 2016, arkiv-URL web.archive.org, www.gouvernement.lu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eerste minister: Gaston Eyskens Arkivert 26. november 2010 hos Wayback Machine., besøkt 22. april 2010