Gaston François Marie, Vicomte Eyskens (født 1. april 1905 i Lier, død 3. januar 1988 i Leuven) var en belgisk økonom og kristendemokratisk politiker for CVP-PSC, kjent som landets statsminister i tre perioder fra 1949 til 1973.

Gaston Eyskens
Født1. apr. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lier[5]
Død3. jan. 1988[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Leuven
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, universitetslærer, politiker, kunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet katolske universitetet i Leuven
Columbia University
BarnMark Eyskens
PartiChristelijke Volkspartij – Parti Social Chrétien
Christen Democratisch en Vlaams
NasjonalitetBelgia
Utmerkelser
10 oppføringer
Storkors av Eikekroneordenen[6]
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester
Kommandør av Sankt Gregor den stores orden
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Æresdoktor ved Columbia University (1966)[5]
Storkors av Kroneordenen (1954)[5]
Ridder av Leopold IIs orden (19351946)[5]
Kommandør av Leopolds IIs orden (1946)[5]
Statsminister (Belgia) (1963)[5]
statsminister i Belgia
(1) 1949–1950
(2) 1958–1961
(3) 1968–1973
Forgjenger(1) Paul-Henri Spaak
(2) Achille Van Acker
(3) Paul Vanden Boeynants
Etterfølger(1) Jean Duvieusart
(2) Théodore Lefèvre
(3) Edmond Leburton

Biografi rediger

Eyskens var utdannet økonom og fra 1931 var han professor i sosialøkonomi ved Katholieke Universiteit Leuven. Siden 1939 var han medlem av det belgiske parlamentet for kristendemokratene. Han var flere ganger finansminister for Belgia (1945, 1947-1949 og 1965-1966), og i perioden 1947 til 1949 var han leder for Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD). Eyskens var også visestatsminister i perioden 1948-1949, og økonomiminister i 1950.

I årene 1949-1950, 1958-1961 og 1968-1973 var han statsminister i Belgia, der han er spesielt ble konfrontert med større ideologiske og språklige konflikter, som kontroversen over den eventuelle tilbakekomsten for Leopold III i 1950. Den andre statsministerperioden var preget av selvstendigheten til Belgisk Kongo og den såkalte «Skolekrigen» i 1958. I hans tredje periode forsøkte han å løse de regionale motsetningene i Belgia ved hjelp av føderaliseringspolitikk, i tillegg til at denne perioden var preget av saken som gjaldt splittelsen av Universitetet i Leuven i 1970.

Hans sønn Mark Eyskens var Belgias statsminister fra 6. april til 17. desember 1981.[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002706, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 18773[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 20286[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=gaston;n=eyskens[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f ODIS, ODIS ID PS_7126, besøkt 21. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiveringsdato 30. oktober 2016, arkiv-URL web.archive.org, www.gouvernement.lu[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Eerste minister: Gaston Eyskens Arkivert 26. november 2010 hos Wayback Machine., besøkt 22. april 2010

Eksterne lenker rediger