Gaston Eyskens
Gaston François Marie, Vicomte Eyskens (født 1. april 1905 i Lier, død 3. januar 1988 i Leuven) var en belgisk økonom og kristendemokratisk politiker for CVP-PSC, kjent som landets statsminister i tre perioder fra 1949 til 1973.
| Gaston Eyskens | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1. apr. 1905[1][2][3][4] Lier[5] | ||
| Død | 3. jan. 1988[1][2][3][4] (82 år) Leuven | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer, politiker, kunstmaler |
||
| Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven, Columbia University |
||
| Barn | Mark Eyskens |
||
| Parti | Christelijke Volkspartij – Parti Social Chrétien, Christen Democratisch en Vlaams |
||
| Nasjonalitet | Belgia |
||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Storkors av Eikekroneordenen[6], stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester, kommandør av Sankt Gregor den stores orden, stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, æresdoktor ved Columbia University (1966)[5], storkors av Kroneordenen (1954)[5], ridder av Leopold IIs orden (1935–1946)[5], kommandør av Leopolds IIs orden (1946)[5], statsminister (Belgia) (1963)[5]
|
||
| statsminister i Belgia | |||
| (1) 1949–1950 (2) 1958–1961 (3) 1968–1973 | |||
| Forgjenger | (1) Paul-Henri Spaak (2) Achille Van Acker (3) Paul Vanden Boeynants | ||
| Etterfølger | (1) Jean Duvieusart (2) Théodore Lefèvre (3) Edmond Leburton | ||
BiografiRediger
Eyskens var utdannet økonom og fra 1931 var han professor i sosialøkonomi ved Katholieke Universiteit Leuven. Siden 1939 var han medlem av det belgiske parlamentet for kristendemokratene. Han var flere ganger finansminister for Belgia (1945, 1947-1949 og 1965-1966), og i perioden 1947 til 1949 var han leder for Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD). Eyskens var også visestatsminister i perioden 1948-1949, og økonomiminister i 1950.
I årene 1949-1950, 1958-1961 og 1968-1973 var han statsminister i Belgia, der han er spesielt ble konfrontert med større ideologiske og språklige konflikter, som kontroversen over den eventuelle tilbakekomsten for Leopold III i 1950. Den andre statsministerperioden var preget av selvstendigheten til Belgisk Kongo og den såkalte «Skolekrigen» i 1958. I hans tredje periode forsøkte han å løse de regionale motsetningene i Belgia ved hjelp av føderaliseringspolitikk, i tillegg til at denne perioden var preget av saken som gjaldt splittelsen av Universitetet i Leuven i 1970.
Hans sønn Mark Eyskens var Belgias statsminister fra 6. april til 17. desember 1981.[7]
ReferanserRediger
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002706, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 18773[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 20286[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=gaston;n=eyskens[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f ODIS, ODIS ID PS_7126, besøkt 21. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiveringsdato 30. oktober 2016, arkiv-URL web.archive.org, www.gouvernement.lu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eerste minister: Gaston Eyskens Arkivert 26. november 2010 hos Wayback Machine., besøkt 22. april 2010