Åpne hovedmenyen

Gasparo Contarini

italiensk diplomat og prest

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Contarini stammet fra en venetiansk adelsfamilie, Contarini. Etter skolegang i Venezia studerte han fra 1501 til 1509 fagene gresk, matematikk, filosofi og teologi ved ved universitetet i Padova. Etter studieavslutning vendte han tilbake til Venezia.

I Republikken Venezias tjenesteRediger

Han ble så medlem av republikkens store råd, og ble betrodd et embeder som hadde ansvar å forvalte statsgjelden.[trenger referanse] Han ble også en av republikken Venezias diplomater, og deltok blant annet på Riksdagen i Worms i 1521, dog uten å se eller møte Martin Luther.

Han var i 1523 medvirkende ved fredsslutningen med Karl V, som han deretter ledsaget på han reiser til Nederlandene, England og Spania.

I 1525 kom han tilbake til Venezia og overtok et embede som savio for terraferma, den del av republikken som lå på det nordøstitalienske fastland. I 1527 representerte han republikken i Den hellige liga av Cognac, et forbund som søkte å demme opp for keiserens bestrebelser på å utvide sin makt og innflytelse. Forbundet mislyktes i og med Sacco di Roma.

Ved fredsslutningen mellom keiseren og Republikken Venezia i januar 1530 i Bologna var Contarini en ledende aktør. Deretter hadde han en rekke høye embeder i Venezia.

KardinalRediger

Han ble utnevnt til kardinal i mai 1535 av pave Paul III under hans annet konsistorium. Han var da lekmann, men ble raskt både preste- og bispeviet. Han ble biskop av Belluno, men arbeidet for det meste i Den romerske kuries tjeneste.

Han satt i en rekke kommisjoner som arbeidet for den katolske kirkereform og forberedte et reformkonsil. Han var formann for en kommisjon som utarbeidet forslag for innenkirkelige reformer. Blant de andre medlemmer av kommisjonen var kardinalene (den senere pave Paul IV), Giovanni Morone, Reginald Pole, Pietro Bembo, Peter Martyr Vermigli og humanisten Marcantonio Flaminio. Kommisjonens dokument Consilium de emendanda ecclesia av 1537 rådet paven til ikke å misbruke sin makt, og føre et bedre tilsyn med biskopene, deres bispedømmer og deres presteskap. Anbefalingene løp stort sett ut i sanden.[trenger referanse]

 
Hans grav i kirken av Madonna dell'Orto

VerkerRediger

 
De republica Venetorum, 1626
  • De magistratibus et republica Venetorum
  • De potestate Pontificis, 1529
  • Confutatio articulorum seu quaestionum Lutheri, nach 1530
  • Tractatus seu Epistola de iustificatione, 1541
  • De magistratibus et republica veneta, Paris 1543
  • De sacramentis christianae legis et catholicae ecclesiae, Florenz 1553
  • Opera, Paris 1571

ReferanserRediger

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123668376
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger