Stortingets gasje- og pensjonskomite
Stortingets gasje- og pensjonskomite var en av Stortingets fagkomiteer på 1800- og 1900-tallet. Den hadde som hovedansvarsområde å fastsette lønns- og pensjonsvilkår for statens embets- og tjenestemenn.
De første åra etter 1814 var Stortinget prega av en viss usikkerhet om hvordan arbeidet burde ordnes. Saksforberedende komiteer blei ofte oppretta fra sak til sak. På samlinga i 1818 oppnevnte en 113 komiteer, og i 1821 steig tallet til 130. Fra 1824 gikk en så over til mer permanente fagkomiteer, men likevel med ei viss famling.[1]
En av komiteene Stortinget oppretta i 1824, var for gasje- og pensjonslistenes revisjon samt budsjett- og skattevesen. På grunn av stor arbeidsmengde blei denne i 1827 delt i to, og slik oppstod den første reine gasje- og pensjonskomite. Delinga førte imidlertid til samordningsproblemer, da utgifter og inntekter var delt på to komiteer. I 1830 valgte en derfor å slå komiteene sammen igjen.[2]
Statsadministrasjonens størrelse økte stadig, og den felles komiteen fikk tilsvarende mer å gjøre. Allerede i 1836 kom det ønsker om endringer av komiteene. En variant som var foreslått, var å spre budsjettbehandlinga på fagkomiteene, slik at for eksempel tollkomiteen kunne behandle budsjettet for tolletaten. Resultatet av diskusjonen var da også at tollkomiteen fikk overført dette ansvaret, og tilsvarende fikk militærkomiteen behandle hærens budsjett. I 1839 blei det så endelig vedtatt igjen å splitte den felles komiteen i en gasje- og pensjonskomite og en budsjett- og skattekomite. Tollkomiteen fikk fortsatt ha fullt ansvar for sin etater, mens det blei oppretta en egen komite for forsvarsbudsjettet. Denne blei i 1832 slått sammen med den generelle militærkomiteen.[2]
Utover i andre halvdel av 1800-tallet blei lønn og pensjon for stadig flere grupper av embets- og tjenestemenn fastsatt i andre fagkomiteer, og i 1890 blei det anslått at bare 40 prosent av pensjonene hørte inn under gasjekomiteen. Likevel var det blant mange av representantene stemning for å beholde denne komiteen. Det var særlig de såkalte sparepolitikerne som så nytte i den, og Søren Jaabæk – som en av de ledende i denne gruppa – satt i gasjekomiteen fra 1862 til 1891.[3][4]
I 1919 gjorde Stortinget endringer i komiteinndelinga. Gasje- og pensjonskomiteen blei erstatta av lønnskomiteen med mye av de samme oppgavene.[5] I 1931 blei disse oppgavene overført til den nyoppretta administrasjonskomiteen.[6]
Referanser
rediger- ^ Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 1, Oslo 1964, side 202.
- ^ a b Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 1, Oslo 1964, side 206–208.
- ^ Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 2, Oslo 1964, side 170–171.
- ^ Biografi om Jaabæk i Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914, bind 1, del 1, Kristiania 1914, side 431–433.
- ^ Referat fra Stortingets møte 1. februar 1919, Stortingsforhandlinger 1919, volum 68, nr. 7a, side 127.
- ^ Referat fra Stortingets møte 20. januar 1931, Stortingsforhandlinger 1931, volum 80, nr. 7a, side 41.