Garp (fra norrønt: garpr, uredd kar, hardhaus) var en nedsettende betegnelse for tyskere som ble benyttet i Sverige og Norge i middelalderen. Ofte var dette bergverksarbeidere eller personer innen handel, som i Bergen hvor betegnelsen ble benyttet om de hanseatiske kjøpmennene. Absalon Pedersson Beyers dagbok, Bergens Kapitelsbok, fra åra 1552 til 1572 gir førstehånds kunnskap om gnisningene mellom den norske og tyske befolkningen på Bryggen i Bergen.

Ordet hadde også en feminin form: garpisse. I enkelte norsk dialekter kan det bety en storskryter. Ordet går også igjen i enkelte stedsnavn i Sverige, som Garpenberg, Garphyttan og Garpström, og i gruvenavn som Garpgruvan i Åtvidaberg. Det gjenfinnes også i navnet på den grammatiske formen garpegenitiv.

Kilder rediger