Mujia
Mujia (kinesisk: 木枷, pinyin: mù jīa eller 枷鎖, jiā suǒ, eller fra fransk: cangue, eller «krage-gapestokk») var en innretning benyttet for allmenn bespottelse og ydmykelse og som legemlig avstraffelse i Kina [1] og visse andre deler av Øst-Asia og Sørøst-Asia frem til inn på 1900-tallet.
Vanlig utforming rediger
Fret var flere forskjellige utforminger av innretningen. Men en typisk mujia bestod av et stort og tungt flatt brett med et hull i midten stort nok for nakke og hals. Brettet hadde to deler. De ble lagt rundt halsen og festet i smal nok posisjon med hengsler og lås.
Straffen var å ha brettet påført i en bestemt periode, avhengig av forbrytelsens art. Den store Ming-lovboken (大明律) fra 1397 foreskrev at innretningen skulle være av tre og veie 25, 20 eller 15 jīn (omtrent 12,5, 10 eller 7,5 kilo) avhengig av forbrytelsen. Ofte var den så stor at fangen trengte hjelp til å spise og drikke, fordi han ikke kunne nå munnen med hendene.
Ordet cangue på fransk kommer fra det portugisiske canga, som betyr åk.
Referanser rediger
- ^ Jamyang Norbu: Its Chinese name is typically rendered in Latin script at tcha. From Darkness to Dawn Arkivert 9. juni 2011 hos Wayback Machine., site Phayul.com, 19. mai 2009.
