Kirken i Gammalsvenskby; den protestantiske kirken har blitt bygd om til en ortodoks kirke.
Gammalsvenskbys beliggenhet i Ukraina.
Gamle svenske bygder i det vestlige Estland

Verbivka (standard svensk: Gammalsvenskby, lokal svensk dialekt: Gammölsvänskbi) er en del av landsbyen Zmijivka (ukrainsk: Зміївка, russisk: Змеевка) i Kherson oblast i Ukraina med svensk kulturarv.

Grunnlegginga av GammalsvenskbyRediger

Befolkninga i Gammalsvenskby kan spore sitt opphav tilbake til Dagö (Hiiumaa) i dagens Estland, tidligere en del av det svenske riket. I Katarina IIs periode forlot den svensktalende delen av befolkninga øya i august 1781 på grunn av løfter om at de skulle få fruktbar jord sør i Ukraina, på områder som nylig var kapret fra Det osmanske riket. Noen kilder betegner folkeflyttinga som en regelrett landsforvisning, mens andre viser til at tilbudet til de fattige og undertrykte livegne må ha virka sjenerøst på den tida. Resultat ble imidlertid katastrofalt; mange av de rundt 1 000 landsbyboerne døde på reisen til sitt nye hjem, og da de kom fram var det ingen hus som sto klare til dem, slik de hadde blitt lovet. I løpet av det første året i Ukraina døde en enda større del av gruppa. Ifølge kirkenedtegnelsene var det kun 135 mennesker igjen i mars 1783.

Opprettholdelsen av den svenske arvenRediger

Tre nabolandsbyer ble grunnlagt noen få år etter Gammalsvenskby, av tyske kolonister: Schlangendorf, Mülhausendorf (lutherske) og Klosterdorf (katolsk). I dag er disse landsbyene alle del av Zmijivka. Som en konsekvens av dette ble svenskene i mindretall, og i de følgende årene var mange av prestene og lærerne i området tyskere. Dette, samt en økende mangel på dyrkbar mark, førte til et anstrengt forhold mellom innbyggerne i Gammalsvenskby og de tyske landsbyene.

Selv om det ikke var noen vesentlig kontakt med Sverige i rundt hundre år, opprettholdt innbyggerne i Gammalsvenskby sine tradisjoner og sin lutherske tro (Svenska kyrkan), og sin svenske dialekt. På slutten av det 19. århundre ble noen bånd til gamlelandet gjenoppretta. Mye penger ble samla inn i Finland og Sverige til å bygge en svensk kirke, og denne ble innviet i 1885. Besøk fra Sverige tiltok, og noen landsbyboere abonnerte på svenske aviser.

Den russiske revolusjonenRediger

Første verdenskrig avskar på ny kommunikasjonskanalene mellom Gammalsvenskby og Sverige. Etter den russiske revolusjonen påberopte landsbyboerne seg retten til å forlate Sovjetunionen og flytte til Sverige, hvor deres sak ble ivaretatt av en nasjonalistisk bevegelse støttet av erkebiskop Nathan Söderblom. 1. august 1929 ankom rundt 900 landsbyboere Sverige; kun en håndfull hadde valgt å bli værende. Viktig for denne utvaqnringen til Sverige var Kristoffer Thomasson Hoas, (1877–1941), lærer i landsbyen fra 1896 til 1922 og luthersk pastor der fra 1922 til 1929.

Rundt hundre flyttet senere til Canada, hvor også tidligere utvandrere fra Gammalsvenskby hadde flytta. De fleste av disse slo seg ned i Manitoba.

Flertallet av landsbyboerne ble værende i Sverige, mange av dem slo seg ned i Gotland. Til tross for deres felles opphav fikk de ikke lov til å slå seg ned i én felles bosetning; de ble ansett som innvandrere i et Sverige i økonomisk krise, og ble noen ganger møtt med fiendtlighet. Noen av landsbyboerne begynte snart å snakke om å flytte tilbake til Gammalsvenskby, og med støtte fra Sveriges kommunistiska parti flyttet de første familiene tilbake før utgangen av 1929.

Tilbake i SovjetunionenRediger

Til sammen valgte rundt 250 landsbyboere å reise tilbake til Gammalsvenskby. Sammen med medlemmer av det svenske kommunistpartiet sendt av Komintern starta de en kollektivgård kalt Svjedkompartija – det svenske kommunistparti.

Livet i Sovjetunionen viste seg imidlertid å være hardt. Hungersnøden i 1932–1933 fornya interessen for å reise tilbake til Sverige, og noen av innbyggerne signerte en liste der de sa seg villige til å forlate landet, noe som førte til arrestasjonen av rundt 20 landsbyboere av GPU. Flere landsbyboere ble drept i den store utrensningen i de følgende årene.

Da den tyske hæren kom til landsbyen 25. august 1941 ble soldatene møtt som frigjørere. Med tilbaketrekkinga av den tyske hæren i 1943 ble svenskene evakuert sammen med tyskerne i området. Mange endte i Krotostsjyn i Warthegau i det okkuperte Polen, og rundt 150 ble tatt til fange av sovjeterne og sendt til GULags arbeidsleire, men fikk tillatelse til å dra tilbake til Ukraina så tidlig som i 1947. Andre klarte å komme seg tilbake til Sverige eller direkte til Gammalsvenskby.

Gammalsvenskby i dagRediger

Etter Sovjetunionens fall har kontakten med Sverige blitt gjenopprettet. Noe økonomisk støtte til landsbyen har blitt gitt av Svenska kyrkan og Gotland kommune. I 1994 etablerte Chumak, et svensk selskap som produserer olje, ketsjup og hermetikkmat, seg i nabobyen Kakhovka. I dag har landsbyen mellom 150 og 200 innbyggere med en svensk kulturarv. Kun noen få snakker den svenske dialekten flytende.

Se ogsåRediger