Galveston

by i Texas i USA
(Omdirigert fra «Galveston, Texas»)

Galveston er en øy og en by i det østre av Texas i USA ved kysten av Mexicogulfen. Byen er hovedstaden i Galveston County og hadde i 2005 57 466 innbyggere.[trenger referanse]

Galveston

Våpen

LandUSAs flagg USA
DelstatTexas’ flagg Texas
FylkeGalveston County
Grunnlagt1785
Oppkalt etterBernardo de Gálvez
Tidssone-6
Postnummer77550–77555
Retningsnummer409
Areal542,2 km²[1]
Vannfylt arealandel80,31%
Befolkning53 695[2] (2020)
Bef.tetthet99,03 innb./km²
Antall husholdninger21 683
Høyde o.h.2 meter
Nettsidewww.cityofgalveston.org/
Politikk
BorgermesterJoe Jaworski
Kart
Galveston
29°18′05″N 94°47′52″V

Kart over området med Galveston
Galveston etter katastrofen i 1900
Fra bygging av diket. Det er nesten 5 meter tykt nederst
Galveston kan også vise til sangen «Galveston» av Glen Campbell fra 1969

Galveston-orkanen 1900 var en orkan som herjet området 8. september 1900. Dette var en kategori 4-orkan på Saffir–Simpson-skalaen, og selv etter orkanen Katrina i 2005 er dette den verste naturkatastrofen i USA til nå. Mellom 6 000 og 12 000 mennesker omkom.[trenger referanse] Den 12. september 2008 traff orkanen Ike byen som en kategori 2-orkan, og deler av byen og øya ble oversvømmet. Seks mennesker omkom.

Byen er i dag både en travel havneby og feriested. Byen har et 16 km langt og noe over 5 meter høyt dike som ble bygget i 1902 som følge av katastrofen to år tidligere. Dette diket har beskyttet byen mot flom i senere uvær fram til orkanen Ike. I 1977 ble diket skrevet inn i National Register of Historic Places.

Historie rediger

Galveston-øya var opprinnelig befolket av folk fra karankawa- og akokisa-stammene. Den spanske kolonisator Álvar Núñez Cabeza de Vaca led skipbrudd på øya i 1528 og startet herfra sin kjente tur mot Mexico. Sent på 1600-tallet kom den franske oppdagelsesreisende René-Robert Cavelier, Sieur de La Salle og krevet området for Ludvig XIV og ga det navnet Saint-Louis.

I 1785 fikk området navn etter Bernardo de Gálvez. De første permanente europeiske immigrantene kom hit rundt 1816 og piraten Louis-Michel Aury etablerte en base for å støtte det mexicanske opprøret mot Spania. Da Aury i 1817 kom tilbake etter et mislykket raid mot de spanske stillingene, fant han området okkupert av piraten Jean Lafitte som styrte området fram til 1821 som sitt private kongedømme. På dette tidspunktet fikk de et ultimatum fra US Navy om at området ville bli fullstendig ødelagt om de ikke forlot det. Lafitte brant ned bebyggelsen før de evakuerte.

Etter Mexicos løsrivelse fra Spania ble Galveston utviklet som havneby i 1825, og det ble reist et tollhus her i 1830. Ved etableringen av Republikken Texas etter Texas-revolusjonen var Galveston hovedhavnen for Texas' marine. Byen tjenestegjorde også som hovedstad i republikken da den midlertidige presidenten David G. Burnet flyttet regjeringen hit i 1836.

Samme år kjøpte canadieren Michel B. Menard sammen med en gruppe andre 18.64 km² for 50.000 dollar fra Austin Colony og grunnla en by på det området som skulle utvikle seg til dagens Galveston.

Under den amerikanske borgerkrigen sto det et større slag i bukten og på øya 1. januar 1863 da de konfødererte styrkene under ledelse av generalmajor John B. Magruder angrep og kastet ut de føderale styrkene fra byen, som forble på de konfødererte hender resten av borgerkrigen.

Juneteenth, (19. juni) som er den eldste nasjonale høytidsdagen til minne om avskaffelsen av slaveriet i USA stammer fra erklæringen Emancipation Proclamation, og som følge av denne ble Galveston overført til føderale styrker i 1865.

Mot slutten av 1800-tallet hadde byen en sterk vekst opp til mer enn 37 000 innbyggere, noe som gjorde den større enn Houston i 1900. Dens plassering som naturlig havn inne i Galveston Bay langs kysten av Mexicogulfen gjorde den sentral for hele næringslivet i Texas og en av de største havnene for utskiping av bomull, sammen med New Orleans. Mellom 1838 og 1842 hadde byen 18 aviser, hvor bare The Galveston County Daily News har overlevd. En veiutfylling gjennom bukta ble fullført i 1860, og knyttet slik Galveston-øya til fastlandet både for bil og jernbane.

I løpet av denne perioden fikk Galveston en rekke nye etableringer og var den første byen i Texas som fikk postkontor (1836), marinebase (1836), frimurere (1840), bomullspresse (1842), katolsk katedral (St. Mary's Cathedral Basilica) (1847), sogneskole (Ursuline Academy) (1847), forsikringsselskap (1854), gassbelysning (1856), jødisk (Congregation B'nai Israel) (1868), operahus (1870), barnehjem (1876), telefon (1878), elektrisk lys (1883), medisinsk utdanning (nå University of Texas Medical Branch) (1891), sykepleierutdanning (1890).

Orkanen i 1900 rediger

 
Minneplate langs The Strand viser at bygningen overlevde 1900-katastrofen. Mange av byens fasjonable bygninger i byens historiske område East End nær sentrum klarte seg

Utdypende artikkel: Galveston-orkanen 1900

8. september 1900 ble øya rammet av en ødeleggende tropisk syklon og denne naturkatastrofen er fortsatt den mest ødeleggende USA har vært utsatt for, selv etter Katrina. Tidlig om morgenen 8. september slo høye bølger inn med sterk vind og ved formiddagen lå lavereliggende områder under vann, mens vinden stadig øket i styrke. Vinden var så sterk at den ikke kunne måles da byens anemometer blåste ned.

Da vinden ga seg var byen ødelagt og anslagsvis mellom 6 000 og 12 000 mennesker var døde.[trenger referanse]

Etter stormen ble det i perioden 1902-1904 bygget et 16 km lang dike og byen ble i perioden 1904-1910 hevet 5-6 meter fra bak diket og ned til rundt en meter ved bukten.

Etter orkanen rediger

Til tross for store anstrengelser for å tiltrekke seg nye investeringer etter orkanen, greide aldri Galveston å gjenvinne sin tidligere posisjon. Dette ble enda vanskeligere etter byggingen av Houston Ship Channel som brakte Houston havn i direkte konkurranse med havnen i Galveston. For å styrke Galvestons vekstmuligheter ble det arbeidet aktivt med å fremme immigrasjon til byen, og etter innsats fra rabbi Henry Cohen og Congregation B'nai Israel, ble Galveston hovedfokusområde for innflyttingsplanen fra 1907, kalt Galveston Movement og i de følgende årene bidro denne til at befolkningen økte med rundt 10 000 østeuropeiske jødiske innvandrere fra andre byer i USA, særlig fra byene i nordøst.

Galveston idag rediger

Selv om stormen i 1900 satte økonomien tilbake og hindret videre utvikling slik at Houston overtok rollen som det sentrale byområdet for regionen, har Galveston klart å få tilbake noe av sin tidligere posisjon.

I dag er byen en av de viktigste turiststedene, både på grunn av sine historiske bygninger og miljøer, men også som cruisehavn, kommersiell havn og som verftsted for lasteskip. Galveston havn begynte sin kommersielle virksomhet i 1825 og har i dag vokst til et område på rundt 3,5 km², vesentlig på nordsiden av Galveston-øya og noe på Pelican Island. Havnen kan behandle alle former for gods. Galveston havn betjener også cruisetrafikken mot Karibia.

Galveston ble i 2007 rangert som den beste cruisehavnen langs Mexicogulfen og den fjerde beste i hele Nord-Amerika.[trenger referanse]

Sangen «Galveston» fra 1969, framført av Glen Campbell er en hyldest til byen.

Orkanen Ike rediger

 
Oversvømming etter orkanen Ike 12. september 2008
 
Fra den innledende flommen etter orkanen Ike

12. september 2008 ble byen igjen rammet av orkan, denne gangen Orkanen Ike, som da hadde styrke som en kategori 2 orkan og med vindstyrke opp til 180 km/t, eller 50 meter per sekund. Deler av byen og øya ble oversvømmet.

Fra klokken 9 om morgen begynte sjøen å bli presset opp mot diket ut mot sjøen som ble bygget etter stormen i 1900. Om ettermiddagen begynte sjøen å slå over og oversvømme de lavereliggende områdene. Til tross for evakueringsplanene, ble det regnet med at rundt 20 000 av byen befolkning hadde ignorert disse. Også byens sentrum ble rammet av flom, blant annet rettsbygningen og den medisinske avdelingen av University of Texas. Til sammen seks mennesker omkom.

Vennskapsbyer rediger

Referanser rediger

  1. ^ United States. Bureau of the Census (2016) (på en), 2016 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q32859555, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2016.html 
  2. ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.

Eksterne lenker rediger