Gaffelkors

Gaffelkors, grenkors, ypsilonkors, røverkors, pythagoreiskt kors, kalles et kors som er formet som bokstaven Y.

Gaffelkors

Cunninghams gaffelkors er svart på sølv bunn, i skjoldet til den skotske jarlen av Glencairn.

Denne korsfiguren er brukt i våpenskjold fra middelalderen, i alle land med europeisk heraldikk og i både private og offentlige våpen. Det finnes våpenskjold med bare et gaffelkors, men også med gaffelkors og tilleggsfigurer i feltene mellom korsarmene. Gaffelkorset kan dessuten være formet med snitt f.eks. bølgesnitt i Nigerias riksvåpen og det norske kommunevåpenet Kvinnherad. Noen skjold er inndelt i tre felter ved et gaffelsnitt.

Gaffelkorset kan gå helt ut til skjoldets sidekanter (engelsk: a pall), eller ikke berøre sidekantene, men være «svevende» (engelsk: a shakefork). Gaffelkorset er ofte regnet som en av de heraldiske heroldsfigurene.

I våpenskjold er gaffelkors ofte formet slik at alle endestykkene er spisse. Dette spesielt når skjoldformen er trekantet med en spiss nederst.

Et berømt våpenskjold med et svevende gaffelkors, er for den vidt utbredte skotske klanen Cunningham. Den har hatt medlemmer også i de skandinaviske landene. Disse medlemmene brukte gaffelkors med mindre tilleggsfigurer i sine våpenskjold, som brisyrer. Et av disse våpnene har en stjerne i øverste vinkel, og det fantes bl.a. utskåret på altertavle i en kirke for lensherren John Cunningham ("Hans Køning / Koning") på 1600-tallet. Våpenet er nå i Tromsø museum og er gjengitt på Arnstein Rønnings nettsted http://heraldikk.blogspot.com/

Gaffelkorset formet som en Y i strekfigur, er mye brukt i bumerker. Den kan være både med vinkeldelen som peker oppover og nedover, og med tilleggsfigurer som små tverrstreker på en eller flere av armene. Gaffelkorset i bumerker har vært kalt for «rypefot». En variant som har vinkelen vendt nedover og en strek mellom vinklene, blir ofte kalt for «hanefot».

Gaffelkors som figur i bumerker kan være en variant av trikvetra, av lysteren (trefork eller «Neptungaffel»), og kanskje av «haglrunen» som er lik kristogrammet.

Gaffelkors i bumerker er tolket som et kristent, religiøst symbol av den svenske bumerkeforskeren Tuve Skånberg.

Litteratur

• Johan Koren Wiberg: «Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i Bergen», Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr 10, Bergen 1935
• L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Hans Cappelen: «Det norske Cunningham-våpnet – en heraldisk identifisering», Heraldisk Tidsskrift nr 26, København oktober 1972
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 94-95 og 174 (Carl von Linné)
• Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005) Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.
• Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010 (innledning med bl.a. artikkelen «Bumerker i Norge - en oversikt» av Hans Cappelen, side 47-70)

• Carl-Alexander von Volborth: «Alverdens heraldik i farver», Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Carl Alexander von Volborth: «Heraldry – Customs, Rules and Styles», Dorset 1981, side 18
• Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens