Gabriel J. Udnæs
Gabriel Johnsson Udnæs (født 12. april 1791 i Lensvik, død 5. september 1846 i Christiania) var en kjent haugianer, og hans gård Vøienvolden på Sagene var et kjært samlingssted for hans trosfeller.
| Gabriel J. Udnæs | |||
|---|---|---|---|
 Detalj av korset på Udnæs' grav. Foto: GAD | |||
| Født | 12. apr. 1791 Lensvik[1] | ||
| Død | 5. okt. 1846 (55 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, predikant | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Gamle Aker kirkegård | ||
_-_1893_-_Stavanger_kunstmuseum_-_SG.0234.jpg)
Det er ikke kjent noen avbildning av Udnæs, men H.G. Heggtveit beskriver ham nokså detaljert – og fordelaktig – i Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede:
Gabriel Udnæs var høi af Vekst og almindelig førbygget; han havde graat Haar, men blev tidlig skaldet og brugte derfor senere Paryk; han bar Kindskjæg, men barberede sig forøvrigt, havde blaa Øine og en mildt, venligt, tænksomt Udtryk i det vakre Ansigt. Af Karakter var han fast og bestemt, tænksom i Tale, rolig og jævn i sit Kristenliv
Hauges Venner i Lensvik og Christiania rediger
Gabriel var sønn av gårdbruker John Olsen Udnæs og kona Marit Paulsdatter Tangvik på gården Utnes (gnr. 98) i Lensvik. De var gudfryktige mennesker, og Gabriel ble tidlig kjent med haugianismen, ettersom hans mor tilhørte Hauges Venner.[2]
Gabriel var nummer tre av syv søsken.[3] Han ble dimittert fra det militære i 1811, og i 1815 fikk han attest fra presten i Stadsbygd fordi han skulle forlate menigheten og reise sørover til Christiania.[4] Der giftet han seg med Marie Eriksdatter og bodde på Ruseløkkbakken. Paret fikk tre barn sammen. To av dem døde unge, men den tredje, Marie Udnæs, vokste opp og ble gift med sogneprest Arne Tannæs. Deres datter, Marie Tannæs, ble en kjent malerinne.
Udnæs arbeidet i flere år hos kjøpmann Ole Leuthen Ring i Grændsen, og fikk etterhvert en «betroet og selvstændig Stilling» hos kjøpmannen.[5] Udnæs og kona Marie var ofte til stede på Bakke Mølle når Hans Nielsen Hauge og hans venner holdt oppbyggelse der. Udnæs ble vakt av Hauge, og virket senere selv som forkynner, både i sitt eget hjem og i omegnen. Han skal også ha holdt vekkelsesmøter i andre strøk av landet. «Ved enhver Anledning modarbeidede han tillige Drukkenskaben og strævede meget for at faa Drankere til at gaa ind i Afholdsforeningen».[5]
Brennerimester og bonde rediger
Udnæs ble tidlig enkemann, da kona døde i barsel i 1824. Han giftet seg igjen i 1827 med Helene Hansdatter fra Biri, søster av brukseier Jens Hansen, som på den tiden eide Bakke gård og mølle. Da var Udnæs notert med «brennerimester» som tittel. Hans arbeidsgiver, kjøpmann Ring, averterte i avisene med at han solgte Jamaica-rom, konjakk – og kornbrennevin. Svein Solhjell, som har skrevet om Udnæs' hjem fra rundt 1830, gården Vøienvolden, antar, ut fra tittelen «brennerimester», at Udnæs' betrodde og selvstendige stilling hos kjøpmann Ring var å ha ansvar for kornbrennevinet.[4]
Ekteparet Udnæs kjøpte i desember 1830[6] gården Vøienvolden, som den gangen ble kalt Brochmannshaugen etter en tidligere eier, og flyttet dit. Dette var det året kjøpmann Ring døde, men Udnæs fortsatte å arbeide i butikken, som nå ble drevet av enken, Jensine Ring, til han sluttet for å drive gården på fulltid i 1836. Han bygget opp Vøienvolden til å bli en fullverdig gård. Den ble også et samlingssted for haugianere. Etter Hans Nielsen Hauges død var den et av de mest besøkte tilholdsstedene for kristelige venner i nærheten av hovedstaden.[5] Udnæs er omtalt som driftig, dyktig og innsiktsfull i all sin gjerning, «trælled frygtelig og blev derved tidlig udslidt».[5] Han lå lenge syk før han døde 5. september 1846. Etter hans død, drev enken gården i mer enn tyve år, med hjelp fra sin eldste sønn, Johannes. Hun døde i 1870.[7]
Vøienvolden ble i familiens eie til 1954, da Fortidsminneforeningen mottok den som testamentarisk gave fra Ingrid Udnæs, enken etter Gabriel Udnæs' sønnesønn, Sverre Udnæs.[8]
Gabriel J. og Helene Udnæs og flere familiemedlemmer er begravet på Gamle Aker kirkegård i Oslo.[9]
Referanser rediger
- ^ Folketellingen i Norge i 1801, «Folketelling 1801 for 1625P Stadsbygd prestegjeld», oppført som Gabriel Jonsen, besøkt 8. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heggtveit (1912–1920), s. 618
- ^ Singstad, Johan (1949). Lensvikboka : spredte trekk fra bygda og folkets liv og virke til 1940. s. 178. [e-bok fra nb.no]
- ^ a b Solhjell, Svein (2017). Vøienvolden på Sagene. Pax. s. 72–77.
- ^ a b c d Heggtveit (1912–1920), s. 619
- ^ Ulike årstall er oppgitt for kjøpet i kildene, både 1829, 1830 og 1831. 1830 er fra Vøienvoldens gårdsarkiv, referert i Solhjell (2017)
- ^ Heggtveit (1912–1920), s. 620
- ^ Forseth, Terje (red.) (1994). En reise gjennom norsk byggekunst : Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år. Oslo: Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen. s. 218. ISBN 82-90052-44-8. OCLC 31816480.
- ^ «Resultat - Oslo kommune - Gravferdsetaten». www.begravdeioslo.no. Besøkt 6. april 2021.
Kilder rediger
- Heggtveit, H.G. (1912–1920). Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede. Et Bidrag til dens Historie. Christiania: I Kommision hos Cammermeyers Boghandel. s. 618–620. [e-bok fra nb.no]