G. E. M. Anscombe

G. E. M. Anscombe
Younganscombe.jpg
Født18. mars 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Limerick[5]Rediger på Wikidata
Død5. januar 2001[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Cambridge[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Ascension Parish Burial Ground, CambridgeRediger på Wikidata
Ektefelle Peter GeachRediger på Wikidata
Utdannet ved St Hugh's College[7], Sydenham High School[7], Newnham College[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, teolog, oversetter, skribent, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, British AcademyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the British Academy, Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Aquinas Medal (1982), honorary doctorate of the University of NavarreRediger på Wikidata

Gertrude Elizabeth Margaret Anscombe (født 18. mars 1919 i Limerick i Irland, død 5. januar 2001 i Cambridge i England, også bare Elizabeth Anscombe, pennenavn G. E. M. Anscombe) var en britisk analytisk filosof og teolog. Hun studerte under Ludwig Wittgenstein og ble etter hans død en autoritet på og oversetter og medutgiver av hans verker.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

G. E. M. Anscombe var datter av Gertrude Elizabeth Anscombe og Allen Wells Anscombe, og ble født i Limerick der hennes far da var postert under den irske uavhengighetskrig som offiser i Royal Welch Fusiliers.

Elizabeth Anscombe studerte ved St Hugh's College ved University of Oxford. Hun varen heftig motstander av Storbritannias inntreden i annen verdenskrig, trass i familiens militære tradisjoner. En av hennes brødre skulle også kjempe som soldat under krigen.

FilosofRediger

Hun tok sin akademiske grad i 1941. Under sitt første år som undergraduate konverterte hun til katolisismen.

Hun giftet seg med den likeledes betydningsfulle filosofen og konvertitten Peter Geach, og begynte så å studere ved Cambridge University, der hun ble Wittgensteins student og nære medarbeider. Hun fikk tjeneste ved Oxford, og var fra 1970 professor i filosofi ved Cambridge. På denne tid var hun blitt mest kjent for almennheten som forsvarer av den katolske lære, og åpen kritiker av Oxfords beslutning i 1956 om å hedre den amerikanske president Harry S. Truman med et æresdoktorat; det gjaldt hans atombombinger av Hiroshima og Nagasaki (hun kalte ham massemorder).[8] Hun markerte seg også som abortmotstander, og som motstander av kunstig prevensjon. To ganger ble hun arrestert for sin aktivisme.

Som filosof har Anscombe utmyntet begrepene konsekventialisme og «brute facts»; det sistnevnte fikk betydning for John Searle og hans talehandlingsteori. Hun regnes som representant for hva som senere skulle kalles analytisk thomisme.

Verker i utvalgRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118889102
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Gertrude Elizabeth Margaret Anscombe, anscombe-gertrude-elizabeth-margaret
  4. ^ a b Indiana Philosophy Ontology Project, 9. okt. 2017, G. E. M. Anscombe, 2534
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 12. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography
  8. ^ James Rachels: The Elements of Moral Philosophy, femte opplag 2006, s. 117-119

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger