Günter Wallraff

Günter Wallraff (født 1. oktober 1942 i Burscheid i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk journalist og forfatter.[9] Han ble på 1970- og 80-tallet kjent for en rekke samfunnskritiske og avslørende dokumentarromaner og reportasjer fra tysk samfunns- og arbeidsliv. Blant hans mest kjente avsløringsbøker er Der Aufmacher (norsk: Avsløringen) om de redaksjonelle metodene i avisen Bild i 1977.[10] For å få førstehåndskjennskap til arbeidsmiljøet i deler av tysk industri, blant annet blant fremmedarbeidere, tok han selv arbeid der, men under dekknavn og iført forkledning. Denne metoden for undersøkende journalistikk har siden gitt opphav til blant annet verbet «å wallraffe», det vil si «å arbeide journalistisk under falsk identitet». Arbeidsmåten har både fått tilhengere og blitt kritisert som uetisk.

Günter Wallraff
Günter Wallraff par Claude Truong-Ngoc 2013.jpg
Født1. okt. 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Burscheid[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist[5], skribent[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Monismanienprisen (1984), Carl-von-Ossietzky-medaljen (1984)[6], Hans-Böckler-Preis der Stadt Köln (2019)[7], Hermann Kesten-prisen (2020)[8], Siebenpfeiffer-prisen (2010), August-Bebel-Preis (2013)Rediger på Wikidata

Vennen Heinrich Böll sier at Wallraff «underkaster seg en situasjon». Etter noen måneder i Bundeswehr fikk han følgende sluttattest: "Ubrukelig i krig og fred".[11]

Wallraff har levd både som tyrkisk fremmedarbeider og som somalier i Tyskland. I juni 2007 offentliggjorde han et manifest, Til forsvar for meningsfriheten, der han og andre gav uttrykk for at fri debatt var avgjørende for muslimers integrasjon i det tyske samfunnet.[12]

Wallraff har også avslørt Lidl-kjedens behandling av sine ansatte.[13]

Bøker (utvalg)Rediger

  • 1973: Ihr da oben – wir da unten
  • 1977: Der Aufmacher – utgitt på norsk under tittelen Avsløringen i 1978
  • 1979: Zeugen der Anklage – utgitt på norsk under tittelen Vitnene i 1980
  • 1985: Ganz unten – utgitt på norsk under tittelen Aller nederst i 1986
  • 1992: Mein Tagebuch aus der Bundeswehr

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012469, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000579[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wallraff-gunter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ilmr.de, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.stadt-koeln.de, besøkt 1. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.pen-deutschland.de, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ (no) Günter Wallraff i Store norske leksikon
  10. ^ Volker Wagener og Wolfgang Dick (25. juni 2012). «"Bild" polarisiert - auch nach 60 Jahren» (tysk). Deutsche Welle. Arkivert fra originalen 28. januar 2019. Besøkt 28. januar 2019. 
  11. ^ Harald Stangehelle: "Journalistikk i det skjulte", Aftenposten 1.oktober 2011
  12. ^ http://www.b.dk/kultur/hvem-vover-kritisere-islam-og-koranen
  13. ^ Die Zeit: Unser täglich Brötchen av Günter Wallraff

Eksterne lenkerRediger