Fysostomi er et anatomisk trekk hos beinfisk der en luftkanal kobler svømmeblæren til svelget. Dette gjør det mulig for fisken å ta opp luft til svømmeblæren via munnen, og å kvitte seg med overflødig luft ad samme vei.[1] Dette tillater ikke bare fisken å etterfylle blæren ved å gulpe luft fra overflaten, men også å stige raskt i vannmassene uten at trykkfallet får blæren til å utvide seg og skade fisken.[2] Fisker uten en slik forbindelse mellom svelg og svømmeblære kalles fysoklister.

Ductus pneumaticus fra svømmeblæren til svelget hos en sørv.

De fysostome fiskene omfatter bikirer, pansergjedder, dynnfisk, mange av karpene, laksefisker, maller, åler og lungefisk. Selv om svømmeblæren ført og fremst fungerer som et hydrostatisk likevekttsorgan, kan en del fysostome fisk (men ikke alle) bruke den som en lunge, slik at de kan ta opp oksigen fra luften. Dette tillater en del av disse gruppene å leve under oksigenfattige forhold som ville drepe annen fisk.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Johan B. Steen (1970): The Nervous System, Circulation, and Respiration: The Swim Bladder as a Hydrostatic Organ. Fish Physiology, No 4, side 413-443
  2. ^ Korsøen, Ø.J. (2011). «Biological criteria for submergence of physostome (Atlantic salmon) and physoclist (Atlantic cod) fish in sea-cages» (PDF). Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen (PDF) 12. august 2017. Besøkt 3. november 2015.