Fugl-og-blomstermaleri

Fugl-og-blomstermaleri er en type kinesisk maleri. Vanligvis hører de fleste malerier av denne typen til den stilen som kalles lærd-kunstner («Scholar-artist»). Ifølge kinesisk tradisjon inneholder malerier av denne typen «blomster, fugler, fisk og insekter» (forenklet kinesisk: 花鸟鱼虫; tradisjonell kinesisk: 花鳥魚蟲, pinyin: huā, niǎo, yú, chóng). Dermed kan maleriene skildre et bredt spektrum av emner fra naturen, og i tillegg til de allerede nevnte objektene også kjæledyr som hunder og katter osv.

Tidlig høst av Qian Xuan (songlojalist i det 13. århundre). De visnende lotusbladene og libellene som svever over stillestående vann er trolig en indirekte kritikk mot mongolenes styre[1].
Hare og to skjærerCuī Bái (1061)
Butterfly and Chinese wisteria flowersXu Xi (ca. 970)

Blomster- og fuglemønstre på ulike objekter og malerier av fønikser på silke kjennes allerede fra 7. – 4. århundre f.Kr. På denne tiden var figurene relativt enkle, men i årenes løp utviklet de seg langsomt til en viktig sjanger. Sjangeren ble etterhvert underbygget teoretisk, flere ulike skoler har levert verk med en bred variasjon av teknikker. Rundt 8. – 9.-århundre (sent i Tang-dynastiet) ble fugl-og-blomstermaleri en egen sjanger. Den gikk fra å brukes til ornamentering av bruksgjenstander, til å brukes i bakgrunnen på malerier som skildrer (menneskelige) figurer, og endte med malerier der fugler og blomster spiller hovedrollen. I løpet av denne tiden har de tjent som symbolske, metaforiske og allegoriske elementer.

Fugler og blomster symboliserer humøret og temperamentet til de menneskelige figurene som avbildes i malerier fra (pre-)Tang-dynastiet. I disse ser menneskefigurene sjelden rett på hverandre, de knyttes for eksempel sammen av et tre de sitter ved eller fugler som flyr rundt dem. I løpet av de fem dynastiers tid utviklet sjangeren seg videre, inntil den blomstret under Song-dynastiet. I de fem dynastiers tid utgjorde denne sjangeren sammen med landskapsmaleri og figurmaleri de tre hovedretningene innenfor tradisjonell kinesisk kunst. Blant de kjente kunstnerne fra denne perioden var Huang Quan, hans sønn Huang Jucai og Xu Xi. Fugl-og-blomstermaleriet ble etterhvert etablert som «husstilen» ved Song-dynastiets hoff i Bianliang. Keiser Huizong var stilens høye beskytter, samtidig som han også selv var en begavet maler og kalligraf. Eksempler på andre kjente malere og deres arbeider var Cui Bai med Hare og to skjærer, landskapsmaleren Guo Xi med Tidlig vår og Liu Cais Fish Swimming amid Falling Flowers[2].

Sjangeren delte seg etterhvert i to hovedstrømninger, Gong Bi med fokus på detaljer, omhyggelig fargebruk og nitid teknikk, og Xie Yi som hadde et mer impulsivt og ekspresjonistisk uttrykk.

Variasjoner rediger

Etter teknikk:

  • Maleri med fortynnet tusj (水墨花鸟画/水墨花鸟画): Blant kunstnerne er: Lin Liang, Qi Baishi, Zhang Daqian
  • Fin-pensel (工笔花鸟/工笔花鸟画)
    • Fin-pensel med fortynnet tusj (工笔水墨/兼工带水墨). Blant kunstnerne er: Lin Liang, Ren Yi
    • Fin-pensel med farget tusj (工彩)
      • Fin-pensel med sterk farge (工笔重彩)
      • Fin-pensel med tynnet farge (工笔淡彩). Blant kunstnerne er: Keiser Huizong, Lü Ji, Lin Liang
  • Frihånd (写意花鸟/写意花鸟画)
  • Fin-pensel på frihånd (兼工带写)
    • Blant kunstnerne er: Lin Liang, Tang Yin

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger