Fritigern
Fritigern (gotisk: Frithugairns, «ønsker fred», død 380), konge av vestgoterne (369-380), var en av de prominente germanske krigerkongene viss militære seire i goterkrigen 377–382 til slutt førte til fallet til den vestlige delen av Romerriket rundt 100 år senere.
| Fritigern | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. århundre | ||
| Død | ca. 380[1] | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
Fritigern var en rival av Atanarik, en annen prominent leder, og foretrukket av den romerske keiseren Valens hovedsakelig på grunn av at han hadde konvertert til arianisme, en form for kristendom som var populær på den tiden og som Valens sympatiserte med. Vestgoterne var under tungt press fra hunnerne som allerede hadde erobret deres slektninger, østgoterne. I 376 ba vestgoterne Valens om å få krysse Donau og slå seg ned i romersk territorium som hunnerne ikke kunne nå på den tiden på grunn av deres manglende evne til å krysse Donau med stor kraft.
Valens gikk med på å la Fritigerns tilhengere slippe inn i riket. I bytte måtte de gå inn i militær tjeneste, men ville bli behandlet på samme måte som andre romerske undersåtter. Men ingenting av dette skjedde. I løpet av høsten 376, hjalp romerne Fritigerns folk over Donau og til å slå seg ned i provinsen Moesia. Men mange av tilhengerne til Atanarik slapp også over elven, noe som gjorde det vanskeligere for Fritigern i å styre sitt folk.
I 377 herjet tørke områdene som vestgoterne hadde slått seg ned i, og deres bønn om hjelp forble ubesvart. De romerske guvernørene i området, Lupicinus og Maximus, behandlet dem faktisk dårlig. Uten annet valg enn å kjempe eller dø, ledet Fritigern sitt folk i krig (goterkrigen 377–382), og vestgoterne tok snart kontroll over store deler av naboprovinsen, den rikere Thrakia. Krisen fortsatte i 378 og den 9. august hevnet Fritigern sine slektningers nederlag 109 år tidligere i slaget ved Naissus ved å påføre romerne deres verste militære nederlag på flere århundrer i slaget ved Adrianopel.
Fritigerns seier førte snart til at vestgoterne tok kontroll over nesten hele Balkan. Selv om hans hær manglet beleiringsmaskiner som trengtes for å ta den romerske hovedstaden Konstantinopel, raidet de Hellas, og etterlot kun små områder uplyndret, inkludert byen Athen.
Fritigern fortsatte å kjempe med romerne med blandet suksess i to år etter hans store seier og vant etterhvert anerkjennelse som konge blant de fleste vestgoterne innenfor riket. Da han døde, ble Atanarik konge over hele det vestgoterske folket og inngikk til slutt fred med romerne.
Referanser rediger
| Forgjenger: - |
Vestgoternes konge |
Etterfølger: Atanarik |