Åpne hovedmenyen
Frithjof Tidemand-Johannessen
Carl Frithjof Tidemand-Johannessen 1957.jpg
Født11. september 1916
Død9. oktober 1958 (42 år)
Søsken Birger Tidemand-Johannessen
Utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo
Beskjeftigelse Skribent, illustratør, grafiker
Nasjonalitet Norge

«Lang ånd» (1946)
«City of Myth» (1949)
«Eplehage i blomst» (1953)
«Båter på Sicilia (Avola)» (1956)
Torshov kirke - «Den gode hyrde»
Torshov kirke - Glassmosaikk
Tinn på mahogny
«Samvirkeserien» fra Stavangerflint

Carl Frithjof Tidemand-Johannessen (født 11. september 1916 i Kristiania, død 9. oktober 1958 i Oslo) var en norsk bildekunstner, illustratør, skribent, forfatter og kunsthåndverker. Han er i dag mest kjent for sine grafiske arbeider, og for utsmykkingen av Torshov kirke i Oslo.

Tidemand-Johannessen ble i sin samtid kjent og også omstridt for sitt radikale kunstsyn. Fra 1945 gjorde han seg bemerket som en kontroversiell kunstkritiker i avisen Friheten, som på denne tiden var landets nest største.[1] I sin anmeldelse av Høstutstillingen det året, ga han bidragene til etablerte kunstnere som Henrik Sørensen, Alf Rolfsen, Axel Revold, Jean Heiberg, Per Krohg, Reidar Aulie og Willi Midelfart brutalt negativ kritikk.[2] I et intervju med avisen Verdens Gang i 1953 argumenterer Tidemand-Johannessen for at skillet mellom kunst og håndverk er kunstig og burde oppheves. Tidemand-Johannessen trykket selv store serier av unummererte tresnitt i en manuell boktrykkpresse, noe som ble gjort mulig av en innovativ trykk- og varmebehandling av trykkplatene. Dermed kunne han produsere grafikk av høy teknisk kvalitet til en pris som folk flest hadde råd til.[3]

Innhold

LivsløpRediger

Tidemand-Johannessen ble utdannet på Statens håndverks- og kunstindustriskole 1935–1937 under Per Krohg. Tidemand-Johannessen påbegynte så et studium på Kunstakademiet i Berlin, men ble etter tre uker utvist av skolens nazi-lojale ledelse som «entartet». Etter dette deltok han i et illegalt akademi i Berlin i et års tid, og gjorde studiereiser til Østerrike og Ungarn.[4][5]

Under andre verdenskrig deltok Tidemand-Johannessen først i forsvaret av Norge i 1940, og så i den kommunistiske delen av motstandsbevegelsen. Han ble arrestert av okkupasjonsregimet 18. februar 1941 og satt fengslet frem til 9. juli 1943 – først på Møllergata 19 i Oslo til juli 1942, og så i Grini fangeleir i Bærum.[6][5][7]

Da den illegale avisen Avantgarden rett etter frigjøringen kunne komme ut fritt sto Tidemand-Johannessen som en av redaktørene, tidvis sammen med Reidar Revold og Anders Bratholm. I etterkrigsårene virket han også som kulturskribent og kritiker for partiavisen Friheten.[8][5] På denne tiden underviste Tidemand-Johannessen en periode på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han spilte en sentral rolle i det idealistisk-kommunistiske miljøet ved skolen frem til Furubotn-oppgjøret i NKP i 1949/1950, da han som Furubotn-tilhenger kom på kant med partiet.[9][10]

Tidemand-Johannessen debuterte som bildekunstner på Høstutstillingen i 1936, og deltok også i 1937 og 1939. Fra 1946 var han representert på en lang rekke kollektivutstillinger – i Norge, Europa og Brasil. Våren 1947 stilte han sammen med Paul René Gauguin ut i Galleri Per i Oslo. Denne utstillingen fikk bred oppmerksomhet og gode anmeldelser, og bidro til å gjøre Tidemand-Johannessen kjent som kunstner.[11] Våren 1948 ble utstillingen gjentatt i Bergen kunstforening. Påfølgende høst var han representert i en større kollektivutstilling samme sted, med Reidar Aulie, Harald Dal, Arne Ekeland, Kai Fjell, Thorbjørn Lie-Jørgensen, Ragnar Kraugerud, Aage Storstein, Sigurd Winge, Henrik Finne, Paul René Gauguin og Rolf Nesch.[12] I desember 1948 deltok han i åpningsutstillingen til Landsforeningen Kunst i Skolen i Nasjonalgalleriet, som presenterte fargegrafikk rettet mot barn.[13] Noen år senere, i 1953, holdt han en større separatutstilling i Galleri Per. Han leverte trykk til to av årsmappene fra Norsk Forening for Grafisk Kunst, for 1947 og 1958. Tidemand-Johannessen var medlem av foreningen Norske Grafikere.

LivsverkRediger

ForfatterskapRediger

I de første etterkrigsårene ga Tidemand-Johannessen ut en novellesamling og to romaner på Gyldendal: Vi syntes ikke det hastet (1945), Prolog over en avdød kjærlighet. Noveller (1946) og Utenfor slentrer folk forbi (1948).[14] Han skrev også artikkelen «Brakkebyen bygges» i andre bind av Griniboken, utgitt av Gyldendal i 1947.[15]

GrafikkRediger

Tidemand-Johannessens grafiske produksjon stammer i hovedsak fra årene 1945–1958. Han arbeidet først og fremst med tresnitt. Sammen med blant andre Paul René Gauguin og Henrik Finne regnes han som en representant for den norske fargetresnittskolen.[16][5] Han ble kjent for en eksperimenterende tilnærming til både prosess og uttrykk, og endret formspråket sitt mye i løpet av sine forholdsvis få år som utøvende grafiker.

Tidemand-Johannessen oppnådde en malerisk og rikt nyansert virkning i sine tresnitt ved å la flere farger trykkes oppå hverandre.[17] Mens hans tidlige uttrykk har blitt beskrevet som lyrisk, har hans senere arbeider et langt mer stilisert formspråk.[18][5] Trykket «To kvinner» fra 1954 er et eksempel på de senere arbeidene hans.[19]

Serien Norge i 12 originale fargetresnitt ble høsten 1953 utgitt i stort opplag av Yngvil forlag, som boktrykk med påtrykket signatur. Serien gjenga nasjonalromantiske motiv fra ulike deler av landet i et fornyet formspråk, og hadde et motiv knyttet til hver måned. Serien ble også utgitt i en engelskspråklig utgave, med tittelen Norway in 12 original colour woodcuts. Denne utgaven ble distribuert av Johan Grundt Tanum bokhandel.

IllustratørRediger

Tidemand-Johannessen komponerte og produserte originalplater til bokomslag i boktrykk, blant andre for forlagene Aschehoug, Gyldendal, Falken og Tiden. Blant bøkene han illustrerte var både samtidige skjønnlitterære verk, av eksempelvis Aksel Sandemose og Hans Børli, og sakprosa som eksempelvis Ung norsk malerkunst, utgitt av Mittet & Co forlag i 1949 og Norske Hus/Norwegian Architecture, utgitt av Aschehoug i 1949. Hans omslag til denne siste utgivelsen ble, sammen med omslag av Thorbjørn Egner og Fredrik Frantze, presentert i en utgivelse som presenterte høydepunktene fra den den første internasjonale bokomslagutstillingen i Victoria and Albert Museum samme år.[20]

KunsthåndverkRediger

Utover på femtitallet utforsket Tidemand-Johannessen ut nye teknikker i skjæringspunktet mellom kunst og håndverk, som tremosaikk (intarsia) og metall innfelt i treverk. Høsten 1956 stilte han ut et sett intarsiaarbeider i lokalene til Norway Design i Oslo. Disse arbeidene var produsert i samarbeid med Aasta Musdalslien ved Norsk Intarsia ASTyristrand i Buskerud, etter tegninger av Tidemand-Johannessen. Utstillingen fikk positiv omtale i Bonytt,[21] som på den tiden var offisielt organ for Landsforeningen Norsk Brukskunst.

SamvirkeserienRediger

Tidemand-Johannessen formga på midten av femtitallet de seks ulike motivene på serviset «Samvirkeserien», som Stavangerflint laget i begrenset opplag for Norges Kooperative Landsforening.

Torshov kirkeRediger

Tidemand-Johannessen samarbeidet med arkitekt Ulf Nyquist om utsmykningen av Torshov kirke i Oslo. Kirken ble åpnet 1. pinsedag 1958, og blir regnet som Norges første arbeidskirke. Utsmykningen består av glassmalerier, glassmosaikk og smijernsarbeider. Da Tidemand-Johannessen døde hadde han fullført tre av kirkens tolv glassmalerier. De gjenstående ble fullført av Jardar Lunde. Smijernsarbeidene ble utført av kunstsmeden Fred Becker.[22]

EttermæleRediger

Tidemand-Johannessen er representert i samlingene til Nasjonalgalleriet i Oslo med åtte grafiske arbeider, og i en rekke offentlige og private gallerier i Norge. Utenfor Norge er han representert i Statens Museum for Kunst, København; Nationalmuseum, Stockholm; Statens kunstmuseum, Helsingfors; Rijksmuseum, Amsterdam; Victoria and Albert Museum, London; Kelvingrove Art Gallery and Museum, Glasgow; Metropolitan Museum, New York.

Etter Tidemand-Johannessens død i 1958 ble det holdt en minneutstilling i Galleri Per.[5] I senere år har han vært representert ved to retrospektive kollektivutstillinger: Den norske tresnittskolen, Nasjonalgalleriet Oslo, 23. august–26. oktober 1997, og Europeisk fargegrafikk fra Ateneums samlinger, Statens kunstmuseum, Helsingfors, 1. oktober 2005–26. mars 2006.

Han er omtalt i Leif Østbys bok Ung norsk malerkunst/Modern Norwegian Painting (Mittet & Co forlag, 1949), og er siden omtalt i flere bøker om norsk grafikk, som Norske grafikere i dag (Tanum-Norli forlag 1979) og Norsk grafikk gjennom 100 år (Aschehoug forlag 2000).

I artikkelen om ham i Norsk kunstnerleksikon (1986) heter det at hans «korte liv bar preg av vitalitet» og at han gjorde sin største innsats som grafiker. Hans virksomhet innenfor den norske fargetresnittskolen framheves. Hans tidligste arbeider omtales som «lyrisk og fantasifull form som gir motivene en symbolsk karakter», mens de senere arbeidene beskrives som «mer realistisk innhold […] og et forenklet og litt stivt stiliserende formspråk».[5]

Det er først og fremst som en sentral skikkelse i den norske fargetresnittskolen,[23] og i noen mindre grad som Oslo-kunstner,[24][22] at Tidemand-Johannessen huskes for ettertiden.

FamilieRediger

Han var sønn av Reidar Torfinn Tidemand-Johannessen (1890–1961) og Ingeborg Steen (født 1894), og bror av krigsflygeren Birger Tidemand-Johannessen.[25][26] Farmora Clara Tidemand (1859–1944) var gift med tobakksfabrikant Carl Johannessen (1854–1895). Clara var datter af Carl Martinus Tidemand (1837–1871) som var sønn av Emil Tidemand (1812–1871). Emil var sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand (1779–1838) fra Mandal og bror av maleren Adolph Tidemand (1814–1876).

ReferanserRediger

  1. ^ Lystad 2003
  2. ^ Friheten 30.11.1945, Bang s.16, Gjessing s.77-79
  3. ^ Barlaup 12. desember 1953
  4. ^ Tidemand-Johannessen s. 42, Østby 1949 s. 265
  5. ^ a b c d e f g Norsk kunstnerleksikon, bd 4. 1986; s. 261
  6. ^ Tidemand-Johannessen s. 42
  7. ^ Giertsen s. 629
  8. ^ Østby s. 265, Flor s. 18, Tidemand Johannessen s. 42
  9. ^ Leif Vetlesen: Oktobereksplosjonen i NKP, Tiden, Oslo 1980, s. 88
  10. ^ Egeland s. 19
  11. ^ Rude 1947
  12. ^ Johannesen s. 60
  13. ^ Gunnarson s. 53
  14. ^ Gyldendal 1949
  15. ^ Lange (red.) s. 304-307
  16. ^ Rude (1947–48) s. 28, Flor s. 16, Helliesen s. 170
  17. ^ Hurum i nettutgaven av Norsk kunstnerleksikon
  18. ^ Stenstadvold 10. oktober 1958
  19. ^ Dette verket er representert i Storebrand kunstsamling, og ble også brukt som forsideillustrasjon på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida (ISBN 978-82-583-0987-8).
  20. ^ Økland s. 88-89, Floud 1949
  21. ^ Refsum s. 62-63
  22. ^ a b Torshov og Lilleborg menighet: Torshov Kirke
  23. ^ Flor s. 16-18, Egeland s. 18-21, Hurum s. 261-262
  24. ^ Koefoed s. 44
  25. ^ Tidemand-Johannessen, Øistein (1946). Ascendens familien Tidemand-Johannessen. Oslo: Cammermeyer. 
  26. ^ «Frithjof Tidemand-Johannessen – Norsk kunstnerleksikon». Besøkt 31. august 2016. 

KilderRediger

  • Alnæs, Eyvind et al: Norske hus – en billedbok, Aschehoug 1950
  • Alnæs, Eyvind et al: Norwegian Architecture - Throughout the Ages, Aschehoug 1950
  • Bang, Per: På lysets premisser : Finn Christensens billedverden, Cappelen 1995, ISBN 82-02-14822-7, (s. 16)
  • Barlaup, Asbjørn: «Trykkpressa like følsom som et klaver», intervju med Tidemand-Johannessen i Verdens Gang 12. desember 1953
  • Dagbladet: «Frithjof Tidemand-Johannessen død», usignert nekrolog i Dagbladet 10. oktober 1958
  • Egeland, Erik: Øistein Thurman – Trekkfuglen i norsk modernisme, Labyrinth Press 1989, ISBN 82-7393-007-6 (s. 18-21)
  • Floud, Peter Castle: The Art of the Book Jacket: an International Exhibition of Book Jackets from 19 Countries, London: Victoria and Albert Museum 1949
  • Flor, Harald: «Linjer i nyere norsk grafikk», I: Norske grafikere i dag, 141 kunstnere presenterer seg selv, Tanum-Norli forlag 1979, ISBN 82-518-0847-2 (s. 16-18)
  • Giertsen, Børre R. (red.): Norsk fangeleksikon - Grinifangene, Cappelen 1946 (s. 629)
  • Gjessing, Steinar: «Tendenser og retninger gjennom fem decennier», i Kunstnernes hus 1930-1980, Kunstnernes hus 1980, ISBN 82-990642-0-1 (s. 77-79)
  • Gunnarson, Ingebjørg: «Tendenser i norsk etterkrigsgrafikk», i Audun Eckhoff (red.): Fokus 1950: norsk billedkunst i etterkrigstiden Oslo: Museet for samtidskunst/Spartakus forlag 1998, ISBN 82-430-0108-5 (s. 46-56)
  • Gyldendal: Gyldendal 25 år, Gyldendal 1949
  • Helliesen, Sidsel: Norsk grafikk gjennom 100 år, Aschehoug 2000, ISBN 82-03-22551-9 (avsnittet «Fargetresnittskolen», s. 182-184)
  • Hurum, Vibeke: «Tidemand-Johannessen, Carl Frithjof», i Nasjonalgalleriet: Norsk kunstnerleksikon; bd 4, Universitetsforlaget 1986, ISBN 82-00-18323-8 (s. 261-262)
  • Hurum, Vibeke: «Frithjof Tidemand Johannessen», i nettutgaven av Norsk kunstnerleksikon, oppdatert 19.12.2014. Hentet 11. januar 2015 fra https://nkl.snl.no/Frithjof_Tidemand-Johannessen.
  • Johannesen, Ole Rønning: For den bildende kunst : Bergens kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergens kunstforening 1963, (s. 60, 144, 150)
  • Koefoed, Holger: Malernes Oslo, 1880- til 1980-årene, Aschehoug 1988, ISBN 82-03-15746-7 (s. 44)
  • Lange, August og Johan Schreiner (red.): Griniboken bind II, Gyldendal 1947 (s. 304-307)
  • Lystad, Ingrid Lydersen: Høstutstillingen: Elsket og hatet, Leikanger: Skald forlag 2003, ISBN 82-79-59040-4
  • Refsum, Tor: «Frithjof Tidemand-Johannessens intarsiaarbeider», i Bonytt 1958, vol. 18, nr. 3 (s. 62-63)
  • Revold, Reidar: Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, annet bind, Gyldendal 1953 (s. 320)
  • Rude, Rolf: «Fargetresnitt i Galleri Per», i Verdens Gang 6. mai 1947
  • Rude, Rolf: «Fargetresnitt», i Kunsten idag 1947-48, vol. 1, nr. 3 (s. 20-29)
  • Rude, Rolf og Sidsel Helliesen: Norske grafikere, Gyldendal 1973, ISBN 82-05-05958-6
  • Stenstadvold, Håkon: «Frithjof Tidemand-Johannessen», nekrolog i Aftenposten 10. oktober 1958
  • Tidemand-Johannessen, Øistein: Ascendens familien Tidemand-Johannessen, Cammermeyers boghandel 1945 (s. 42)
  • Verdens Gang: «Frithjof Tidemand-Johannessen er død», usignert nekrolog i Verdens Gang 10. oktober 1958
  • Økland, Einar: Norske bokomslag 1880-1980, Det Norske Samlaget 1996, ISBN 82-521-4521-3 (s. 88-89, 98-99)
  • Østby, Leif: Ung norsk malerkunst, Mittet & Co forlag 1949 (s. 265)
  • Østby, Leif: Norges kunsthistorie, Gyldendal 1977, ISBN 82-05-09183-8 (s. 257)

Eksterne lenkerRediger