Fristil (bryting)

Fristil er en internasjonal form for bryting. Den er ved siden av gresk-romersk stil en av de olympiske stilarter innen internasjonal amatørbryting, jfr. det internasjonale bryteforbundet, FILA.

Historie rediger

Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som under nåtidens OL.

Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i den populære femkamp-øvelsen (pentathlon) under antikkens olympiske leker. Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. En av de mer kjente greske bryterne var filosofen Platon som vant mange mesterskap som ung. Navnet Platon ble han først gitt i kraft av sin brytersuksess; Platon betyr brede skuldre. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden.

Fristil-bryting etter internasjonale regler, har vært en olympisk øvelse siden 1920.^[1] (Fristil-bryting etter anglo-amerikanske regler, var olympisk øvelse i 1904 og 1908.)^[1]^{[n 1]} Regler til internasjonal fristil-bryting, ble formulert av FILA året etter (1921).

Norgesmesterskap finnes nå kun for kvinner. NM for menn fantes i årene 1948 til 1954.^[2] Under OL konkurreres det både for menn og kvinner.

Beskrivelse rediger

I fristil kan grep kobles med beina, og grep kan kobles på beina. Man kan avgjøre en kamp ved at en av en presser begge skuldrene til en motstander, i matten; «fallseier». Bryteren får også poeng for å utføre visse grep. Disse bestemte grepene og teknikkene for fall og kast reduserer sjansene for skade på motstanderen. Bryteren oppnår gevinst fra sin styrke, list og smidighet. Dette i motsetning til andre kampsporter, der man bryter ned en motstander ved å skade en eller flere ganger i løpet av en kamp.

Moderne utstyr bidrar til at bryting sjelden skader utøverne.

Lovlige grep/kast rediger

Hode-fall grep :

Begynnelsen på grepet (inngangen): En hånd har et grep på nakken til motstander. Den andre hånden har et grep på motstanders arm. Gir ikke poeng, før et eventuelt godkjent kast er utført, der skuldre berører matten.

Halv nelson
Kvart nelson
Livtak og omvendt livtak
Flyvende mare
«Back-hammer»

Parader (av ymse slag)

Regler rediger

Det er forbudt …

… å presse albue eller kne inn i motstanderens mage eller underliv.
… å holde motstanderen i drakten.
… å klamre seg til, eller holde i, matten.
… å snakke til en motstander.

Ulovlige teknikker rediger

Å bryte imot ledd (engelsk : joint locks)
Strupetak.
Grep om hodet med begge hender.
Å støte en motstander som står i brostilling mot matta.
Det er forbudt å presse en brostilling i hodets retning.
Å gripe en motstander nedenfor hoftene, eller å klemme ham med beina.
Bruke bena aktivt (spenne ben, sparke eller låse).
Å bryte på underarmene mer enn 90 grader.

En brytekamp består av 3 omganger à 2 minutter (1/2 min. pause) for junior (18 til 20 år) og seniorer, med en forlenging ved poengdeling på maksimalt 3 minutter. For gutter/jenter opp til 17 år består kampen av 3 omganger à 1.30 minutter, med forlenging på maksimalt 2 minutter. I aldersgruppene Ungdom (15-17år), Junior (17-19år) og Senior (20+) for menn bryter utøverne 1 minutt såkalt stående bryting, etter 1 minutt blåser dommeren og den utøveren med færrest poeng må ned i parterre, hvor motstanderen kan få feste et omvendt livtak. Utøveren under må da unngå å bli slått poeng på. Hvis den underliggende utøveren unngår å bli slått poeng på etter 1/2 minutt, vil han bli tildelt et poeng for å straffe den utøveren som mislykdes i sin situsasjon. Utøverne bytter deretter hvem som starter over og under i parterre, og de samme reglene gjelder. Etter en omgang blir det markert med en kloss hvilken bryter som vant omgangen og en ny omgang begynner på 0-0. Leder man en omgang med 6 poeng før tiden på omgangen er ute, vinner man omgangen. Den første bryteren som vinner 2 omganger, vinner kampen.

Konkurranse-bryting har ingen øvre aldersgrense (i motsetning til knockout-sport)

Bryting er delt opp i årsklasser fra 9 år og oppover, samt delt inn i vektklasser. Det er ingen øvre aldersgrense for bryting.

Utbredelse i Norge rediger

Norgesmesterskap og klubbmesterskap finnes for kvinner.

Norden i OL rediger

Norge:

Medaljist: 1908: Jacob Gundersen, sølvmedalje (tungvekt, fristil)
Øvrige nordmenn: 1920: Gudmund Grimstad,1972: Tore Hem

Sverige: 8 gull-, 10 sølv, og 8 bronsemedaljer
Finland: 8 gull-, 7 sølv, og 8 bronsemedaljer

Mestere rediger

Norgesmestere (kvinner) :
51 kg: Caroline Lie
55 kg: Gudrun Anette Høie,
59 kg: Kirsten Skovmose(2005),Linn Svebakken(2007)
63 kg: Lene Aanes,
72 kg: Ine Barlie

Norgesmestere (menn) : Aage Eriksen

Russland: Buvaisar Saitiev (3 OL-gull,6 VM-gull,6 EM-gull;1995-2008),
Sovjetunionen: Alexander Medved tok 10 VM-gull og 3 OL-gull, i tida 1964–1972.

Turneringer rediger

Oslo Open, februar 2009

Organisasjoner rediger

Merknader rediger

^ Resultatene før år 1920 mht. den olympiske bryte-øvelsen «catch-as-catch-can», er i ettertid blitt oppført under bryte-øvelsen «fristil», jfr. Encyclopædia Britannica, 1981, s. 1027.

Referanser rediger

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica, 1981, s. 1027
^ Gyldendals konversasjonsleksikon, 1972, s. 2565

Eksterne lenker rediger

(en) Freestyle wrestling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norges Bryteforbund

[2] Resultatene før år 1920 mht. den olympiske bryte-øvelsen «catch-as-catch-can», er i ettertid blitt oppført under bryte-øvelsen «fristil», jfr. Encyclopædia Britannica, 1981, s. 1027.

[EB-1] Encyclopædia Britannica, 1981, s. 1027

[3] Gyldendals konversasjonsleksikon, 1972, s. 2565

[1]

[n 1]

[2]