Friidrett under Sommer-OL 2020 – 4 × 100 meter stafett menn

4 x 100 meter stafett menn under Sommer-OL 2020 i Tokyo, Japan ble arrangert 5. og 6. august 2021 på Japans nasjonalstadion.[1] Det stilte 16 stafettlag, der hvert team hadde 5 medlemmer hvor 4 ble valgt i hver runde.[2]

Friidrett under Sommer-OL 2020 – 4 × 100 meter stafett menn
Marcell Jacobs og Filippo Tortu, to medlemmer av det italienske nasjonale stafettlaget, gullmedaljevinnere.
Konkurranse4 × 100 meter stafett menn
LekerOLs flagg Sommer-OL 2020
StedTokyo
ArenaJapans nasjonalstadion
Dato5. august (forsøksheat)
6. august 2021 (finale)
Deltakernasjoner16
Deltakere80
Vinnerresultat37,50
Medaljevinnere
Italias flagg Italia
Lorenzo Patta, Marcell Jacobs, Eseosa Desalu, Filippo Tortu
Canadas flagg Canada
Aaron Brown, Jerome Blake, Brendon Rodney, Andre De Grasse
Kinas flagg Kina
Tang Xingqiang, Xie Zhenye, Su Bingtian, Wu Zhiqiang

ForrigeRio 2016
NesteParis 2024

Norge var ikke representert i øvelsen.

Resultater

rediger

Resultatene var som følger:[3]

Forsøksheat

rediger

Kvalifiseringsregler: De tre første lagene i hvert heat (Q) og de to raskeste ellers (q) gikk videre til finalen.

Heat 1

rediger
Plassering Bane Nasjon Utøvere Reaksjon Tid Kommentarer
1 5   Jamaica Jevaughn Minzie, Julian Forte, Yohan Blake, Oblique Seville ,146 37,82 Q, WL SB
2 3   Storbritannia Chijindu Ujah, Zharnel Hughes, Richard Kilty, Nethaneel Mitchell-Blake ,152 38,02 Q, SB
3 4   Japan Shuhei Tada, Ryota Yamagata, Yoshihide Kiryū, Yuki Koike ,147 38,16 Q, SB
4 9   Frankrike Mouhamadou Fall, Jimmy Vicaut, Méba-Mickaël Zeze, Ryan Zeze ,156 38,18 SB
5 2   Brasil Rodrigo do Nascimento, Felipe Bardi dos Santos, Derick Silva, Paulo André de Oliveira ,140 38,34 SB
6 8   Trinidad og Tobago Kion Benjamin, Eric Harrison Jr., Akanni Hislop, Richard Thompson ,150 38,63 SB
6   Nederland Joris van Gool, Taymir Burnet, Chris Garia, Churandy Martina ,146 DNF
7   Sør-Afrika Clarence Munyai, Shaun Maswanganyi, Chederick van Wyk, Akani Simbine ,150 DNF

Heat 2

rediger
Plassering Bane Nasjon Utøvere Reaksjon Tid Kommentarer
1 4   Kina Tang Xingqiang, Xie Zhenye, Su Bingtian, Wu Zhiqiang ,152 37,92 Q, SB
2 9   Canada Aaron Brown, Jerome Blake, Brendon Rodney, Andre De Grasse ,177 37,92 Q, SB
3 5   Italia Lorenzo Patta, Marcell Jacobs, Eseosa Desalu, Filippo Tortu ,170 37,95 Q, NR
4 6   Tyskland Julian Reus, Joshua Hartmann, Deniz Almas, Lucas Ansah-Peprah ,134 38,06 q, SB
5 8   Ghana Sean Safo-Antwi, Benjamin Azamati-Kwaku, Emmanuel Yeboah, Joseph Amoah ,137 38,08 q, NR
6 3   USA Trayvon Bromell, Fred Kerley, Ronnie Baker, Cravon Gillespie ,148 38,10 SB
7 7   Danmark Simon Hansen, Tazana Kamanga-Dyrbak, Kojo Musah, Frederik Schou-Nielsen ,143 38,16 NR
2   Tyrkia Ertan Özkan, Jak Ali Harvey, Kayhan Özer, Ramil Guliyev ,146 DQ

Finale

rediger
Plassering Bane Nasjon Utøvere Reaksjon Tid Kommentarer
  8   Italia Lorenzo Patta, Marcell Jacobs, Eseosa Desalu, Filippo Tortu 0,154 37,50 NR
  4   Canada Aaron Brown, Jerome Blake, Brendon Rodney, Andre De Grasse 0,148 37,70 SB
  7   Kina Tang Xingqiang, Xie Zhenye, Su Bingtian, Wu Zhiqiang 0,153 37,79 =NR
5 5   Jamaica Jevaughn Minzie, Julian Forte, Yohan Blake, Oblique Seville 0,158 37,84
6 3   Tyskland Julian Reus, Joshua Hartmann, Deniz Almas, Lucas Ansah-Peprah 0,136 38,12
9   Japan Shuhei Tada, Ryota Yamagata, Yoshihide Kiryū, Yuki Koike 0,139 DNF
2   Ghana Sean Safo-Antwi, Benjamin Azamati-Kwaku, Emmanuel Yeboah, Joseph Amoah 0,160 DQ
6   Storbritannia Chijindu Ujah, Zharnel Hughes, Richard Kilty, Nethaneel Mitchell-Blake 0,141 37,51 DQ

Storbritannia ble nummer to i løpet, men mistet sølvmedaljene etter at Chijindu Ujah avla en positiv dopingprøve.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ «Athletics Competition Schedule». Tokyo 2020. Arkivert fra originalen 9. juli 2021. Besøkt 22. juni 2021. 
  2. ^ «Qualification System – Games of the XXXI Olympiad – Athletics» (PDF). IAAF. Besøkt 31. mars 2019. 
  3. ^ «Athletics – 4 x 100 metres Relay, Men - Results» (på engelsk). olympedia.org. 6. august 2021. Besøkt 24. oktober 2021. 
  4. ^ BBC Sports: CJ Ujah: Great Britain lose Tokyo Olympics relay medal after doping violation

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata