Åpne hovedmenyen

Friidrett under Sommer-OL 2016

Friidrett under
Friidrett0 Sommer-OL 2016 0De olympiske ringer
Rio2016 Gerais 030 8069 -c-2016 GabrielHeusi HeusiAction.jpg
Estádio Olímpico João Havelange,
Generell informasjon
VertsbyRio de Janeiro
VertslandFlag of Brazil.svg Brasil
Arena(er)Estádio Olímpico João Havelange
Dato12.21. august 2016
Deltakernasjoner199 nasjoner + 2 lag under OL-flagg
Deltakereca. 2200
Øvelser47
(23 for kvinner
og 24 for menn)
Statistikk
Rekorder3 verdensrekorder
5 olympiske rekorder
Nettsted Offisielt nettsted Redigere på wikidata
Friidrett ved
Sommer-OL 2016
Athletics pictogram.svg
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder
menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
50 km kappgang menn
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn
Forrige: London 2012
Neste: Tokyo 2020

Koordinater: 22°54′10″S 43°12′28″V Friidrett under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro fant sted fra 12. til 21. august på Estádio Olímpico João Havelange og med maraton og kappgang i Rios gater. Det ble konkurrert i 47 forskjellige øvelser (24 for menn og 23 for kvinner).[1]

USA tok totalt 32 medaljer (13 gull, 10 sølv, og 9 bronse) og opprettholdt sin dominans som den mestvinnende nasjonen i friidrett. Med sin sportslige dominans ble Usain Bolt fra Jamaica nok en gang mestvinnende utøver med tre av tre gull, foran Mohammed Farah med to av to gull. På andreplass i medaljestatistikken kom vinner av medaljetabellen under VM i friidrett 2015, Kenya, med totalt 13 medaljer (seks gull, seks sølv og én bronse). Jamaica endte på tredjeplass med totalt elleve medaljer (seks gull, tre sølv og to bronse), med nevnte Bolt i spissen, etterfulgt av Kina med seks medaljer, de fleste tatt i kappgang, og Sør-Afrika, med fire medaljer.

Friidrettskonkurransen ble sterkt påvirket av at alle utøvere fra Russland var utstengt av Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) på grunn av den pågående dopingskandalen i landet. Tadsjikistan, Slovakia og Bahrain tok sitt første OL-gull i friidrett under disse lekene.

Det ble satt totalt tre verdensrekorder og fem olympiske rekorder i løpet av konkurransene.

Innhold

KonkurranseplanRediger

Løpsøvelsene og de tekniske øvelsene ble avholdt på Estádio Olímpico João Havelange, mens kappgang og maraton hadde start og slutt på henholdsvis Recreio dos Bandeirantes og Sambódromo. Med unntak av kappgang og maraton ble det for første gang siden Sommer-OL 1988 avholdt enkelte finaler under morgenøkten. Dette ble innført av organisjonskomiteen og Olympic Broadcasting Service (OBS) samt IOC for å få flest mulig tidssoner dekket.[2][3]

I tabellen under står M for morgen og K for kveld.

Q Kvalifisering H Heat ½ Semifinaler F Finale
Menn[4]
Dato → Fre 12. Lør 13. Søn 14. Man 15. Tir 16. Ons 17. Tor 18. Fre 19. Lør 20. Søn 21.
Øvelse ↓ M K M K M K M K M K M K M A M K M K M K
100 m Q H ½ F
200 m H ½ F
400 m H ½ F
800 m H ½ F
1500 m H ½ F
5000 m H F
10 000 m F
110 m hekk H ½ F
400 m hekk H ½ F
3000 m hinder H F
4 × 100 m stafett H F
4 × 400 m stafett H F
Maraton F
20 km kappgang F
50 km kappgang F
Lengdehopp Q F
Tresteg Q F
Høydehopp Q F
Stavsprang Q F
Kulestøt Q F
Diskoskast Q F
Spydkast Q F
Sleggekast Q F
Tikamp F
Kvinner[4]
Dato → Fre 12. Lør 13. Søn 14. Man 15. Tir 16. Ons 17. Tor 18. Fre 19. Lør 20. Søn 21.
Øvelse ↓ M K M K M K M K M K M K M K M K M K M K
100 m Q H ½ F
200 m H ½ F
400 m H ½ F
800 m H ½ F
1500 m H ½ F
5000 m H F
10 000 m F
100 m hekk H ½ F
400 m hekk H ½ F
3000 m hinder H F
4 × 100 m stafett H F
4 × 400 m stafett H F
Maraton F
20 km kappgang F
Lengdehopp Q F
Tresteg Q F
Høydehopp Q F
Stavsprang Q F
Kulestøt Q F
Diskoskast Q F
Spydkast Q F
Sleggekast Q F
Sjukamp F

KvalifiseringRediger

Foran lekene ble den olympiske kvalifiseringen til friidrett endret og forenklet av IOC. Der det tidligere var A- og B-krav, ble dette nå endret til ett enkelt kvalifiseringskrav. Hver nasjonale olympiske komité kunne per øvelse sende opptil tre utøvere som hadde nådd kravet fra 2015 til 11. juli 2016. Nasjoner som ikke hadde kvalifiserte utøvere, kunne sende én mann og én kvinne som ikke hadde nådd kravet. Maratonløpere hadde i tillegg til kravet også mulighet til å kvalifisere seg via å enten bli topp 20 i VM i friidrett 2015 eller topp 10 i IAAF Gold Label.[5]

For de fire stafettene ble topp 8 fra VM i stafetter 2015 pluss de åtte neste på sesonglisten kvalifisert.[6]

Dag for dagRediger

 
Vanderlei de Lima tenner den olympiske ild

Under åpningsseremonien til lekene var det to høydepunkter som handlet om friidrett. Først ble kenyanske Kipchoge Keino den første mottakeren av Olympisk Laurel (laurbærkrans) for sin innsats for å fremme sporten,[7] før tidligere maratonløper Vanderlei de Lima tente den olympiske ilden.

I motsetning til i de fleste andre sommer-OL ble ikke seremonien avholdt på friidrettsstadionet, men på det større Maracanã fotballstadion.[8]

Dag 1, 2 og 3Rediger

På den første dagen ble det første gullet vunnet av Almaz Ayana fra Etiopia, som slo verdensrekordenkvinnenes 10 000 meter med nesten 15 sekunder. Løpet som helhet var historisk raskt, ettersom fire av de fem raskeste tidene noensinne ble løpt i finalen, samt at det ble satt totalt åtte nasjonale rekorder. Wang Zhen fra Kina ble den første mannlige vinneren da han vant 20 kilometer kappgang. I kvinnenes kulestøt vant Michelle Carter USAs første friidrettsgull i lekene, med sitt siste kast i konkurransen. Første halvdel av kvinnenes syvkamp ble også fullført den første dagen, blant annet med to sjukamp-verdensrekorder i høydehopp satt av Nafissatou Thiam fra Belgia og Katarina Johnson-Thompson fra Storbritannia, som begge kom seg over 1,98 meter.[9] Dette resultatet hadde vært nok til å ta gull i spesial-høydehopp.[10]

 
Mo Farah leder finalen på 10 000 meter

Den andre dagen åpnet med at en utøver for første gang i historien etterfulgte sin bror som olympisk mester i samme øvelse. I en dramatisk finale i diskoskast tok Christoph Harting fra Tyskland til slutt gullet, og kopierte dermed sin bror Robert Harting, som vant gull i Sommer-OL 2012. Mo Farah, dobbelt olympisk mester fra Sommer-OL 2012, forsvarte sin tittel på 10 000 meter, selv med et fall midt i løpet. Farah hadde vært én av tre vinnere i friidrett på «Super-Lørdagen» i 2012 som var i aksjon på dag 2, men det var kun Farah som forsvarte gullet; Jessica Ennis-Hill tålte ikke favorittstempelet i kvinnenes sjukamp, og måtte gi tapt for Nafissatou Thiam, mens Greg Rutherford til slutt endte på tredjeplass i lengdehopp, etter å ha kommet bak Jeff Henderson fra USA og Luvo Manyonga fra Sør-Afrika. En annen regjerende mester, Shelly-Ann Fraser-Pryce fra Jamaica, måtte også gi tapt for sin landskvinne Elaine Thompson100 meter, som var dagens siste øvelse.[11]

 
Usain Bolt vinner 100 meter-finalen

Morgenfinalen dag 3 var kvinnenes maraton, som endte med at Jemima Sumgong vant Kenyas første gull i 2016. Løpet var uvanlig i og med at to sett med tvillinger krysset mållinjen samtidig: Kim Hye-sang og Kim Hye-gyong fra Nord-Korea tok tiende og ellevte plass, mens Anna og Lisa Hahner fra Tyskland ble nummer 81 og 82, I tillegg ble Lily, Leila og Liina Luik fra Estland de første trillingene som har deltatt i samme øvelse i et OL. I kvinnenes tresteg om kvelden, tok Caterine Ibargüen fra Colombia sitt lands første OL-gull i friidrett noensinne. Den nest siste øvelsen for dagen var 400 meter for menn, der Wayde van Niekerk fra Sør-Afrika tok et suverent gull med ny verdensrekord på 43,03. Han slo dermed Michael Johnsons rekord fra 1999 med 0,15 sekunder.[12] Etter rekordløpet var det klart for 100 meter for menn, der Usain Bolt tok sitt tredje strake gull, og derved klarte det landskvinnen Fraser-Pryce ikke maktet dagen før. Dette gjorde ham til den mest dekorerte idrettsutøveren på 100 meter i OL. Dette var også den mest sette øvelsen i OL.

Dag 4, 5 og 6Rediger

På dag 4 kom lekenes tredje og siste verdensrekord. Anita Włodarczyk fra Polen tok et suverent gull i kvinnenes sleggekast med et kast på 82,29 meter, over én meter lenger enn hennes egen verdensrekord. Fire av hennes seks kast ville vært gode nok til å ta gull. En annen verdensrekord kunne også blitt satt på 3000 meter hinder for kvinner, men Ruth Jebet slakket farten de siste meterne for å feire sitt og Bahrains første OL-gull noensinne. På kvinnenes 400 meter ble Allyson Felix fra USA stoppet fra å vinne sitt femte OL-gull av Shaunae Miller fra Bahamas, som stupte over mållinjen i siste sekund. På herrenes 800 meter forsvarte verdensrekordholder David Rudisha OL-tittelen, den første på den distansen på 50 år. Vertnasjonens første gull kom også den fjerde dagen, da Thiago Braz da Silva noe overraskende vant stavsprang foran favoritten Renaud Lavillenie, med ny olympisk rekord på 6,03.[13] Da Lavillenie skulle gjøre sitt siste forsøk i konkurransen, buet det brasilianske publikumet voldsomt, noe som går i mot tradisjonene i OL. Lavillenie ble også buet på under medaljeseremonien dagen etter, etter å ha sammenlignet behandlingen han fikk av publikum med den som Jesse Owens fikk i Sommer-OL 1936. Publikums behandling av Lavillenie ble også kritisert av da Silva, IOC-president Thomas Bach og IAAF-president Sebastian Coe, men forsvart av noen som en del av idrettskulturen i Brasil.[14][15][16]

Om morgenen den femte dagen ble Sandra Perković fra Kroatia den eneste kvinnen som forsvarte et individuelt OL-gull, da hun vant diskoskonkurransen. For menn ble Christian Taylor fra USA den eneste i de tekniske øvelsene som forsvarte et gull, da han vant trestegkonkurransen, med landsmannen Will Claye på sølvplass. I 110 meter hekk lyktes det ikke like godt for USA, og for første gang i historien ble pallen helt uten utøvere fra USA. Omar McLeod fra Jamaica vant med over et tidels sekund foran Orlando Ortega fra Spania og Dimitri Bascou fra Frankrike. På kvinnenes 1500 meter ble Faith Kipyegon fra Kenya klar vinner foran Genzebe Dibaba fra Etiopia. Derek Drouin fikk Canadas første OL-gull i friidrett på 20 år, da han vant herrenes høydehopp foran favorittene Mutaz Essa Barshim og Bohdan Bondarenko.[17] På forsøket til 5000 meter for kvinner falt både Abbey D'Agostino fra USA og Nikki Hamblin fra New Zealand. D'Agostino stoppet for å hjelpe Hamblin på føttene, men klarte ikke å løpe skikkelig på grunn av en ankelskade hun pådro seg i fallet. Senere hjalp Hamblin henne å fullføre løpet, noe som gjorde at begge løperne ble tildelt en Fair Play-pris av IOC og CIFP.[18]

 
Conseslus Kipruto under hinderfinalen

På den femte dagen feilet Ezekiel Kemboi i å forsvare hindergullet, det gikk til hans kenyanske lagkamerat Conseslus Kipruto på olympisk rekord. Kemboi kom opprinnelig på tredjeplass, men ble diskvalifisert for å ha tråkket utenfor banen, og bronsemedaljen gikk dermed til Mahiedine Mekhissi-Benabbad fra Frankrike. I kvinnenes lengdehopp vant Tianna Bartoletta fra USA gull med et hopp på 7,17 meter, og hun henviste dermed sin landskvinne Brittney Reese til sølvplass. De amerikanske kvinnene gjorde det også sterkt på 100 meter hekk, og med Brianna Rollins, Nia Ali og Kristi Castlin på henholdsvis gull, sølv og bronse tok USA historiens første trippelseier i hekkeløp. På dagens siste øvelse tok 100 meter-vinner Elaine Thompson nok et gull, denne gangen på 200 meter, etter å blant annet ha slått Dafne Schippers fra Nederland. Hun ble dermed en av tre som vant to individuelle gull i friidrett. Dagens kvalifisering så to store overraskelser, da både Paweł Fajdek i sleggekast og Justin Gatlin200 meter ble slått ut.[19]

Dag 7, 8 og 9Rediger

 
Bolt vinner 200 meter.

På dag syv var det klart for 400 meter hekk for både menn og kvinner, og Kerron Clement vant USAs 19. tittel på øvelsen, mens Dalilah Muhammad ble USAs første kvinnelige vinner på distansen. Dag syv var en god amerikansk dag hvor Ashton Eaton forsvarte sitt OL-gull med olympisk rekord på 8893 poeng i tikamp, og i herrenes kulestøt vant Ryan Crouser med personlig beste på 22,52, noe som også var nok til å slå Ulf Timmermanns olympiske rekord fra 1988.[20] I kvinnenes spydkast overrasket Sara Kolak fra Kroatia med å ta gullet. Med et kast på 66,18 hadde Kolak forbedret sin personlige rekord med hele 8 meter i 2016. Kveldens siste øvelse førte nok en gang Usain Bolt til topps etter at han vant 200 meter med et kvart sekund. I forsøksheatet til 4 × 100 meter stafett for kvinner ble det dramatisk da USA fikk lov å løpe på nytt etter å ha blitt forhindret av en brasiliansk utøver. De fikk muligheten til å løpe et sololøp for å kvalifisere seg på tid, noe de klarte.[21]

 
Det amerikanske stafettlaget etter 4 × 100 meter

Morgenen den nest siste dagen begynte med to kappgangkonkurranser. På herrenes 50 kilometer slo Matej Tóth regjerende mester Jared Tallent og vant dermed Slovakias første OL-gull i friidrett noensinne. På kvinnenes 20 kilometer tok Liu Hong seieren og sikret Kinas andre kappganggull i disse lekene. I kvinnenes stavsprang vant Ekaterini Stefanidi fra Hellas konkurransen med et hopp på 4,85, etter at Sandi Morris med samme høyde hadde revet flere ganger. Dilshod Nazarov ble historisk i herrenes sleggekastkonkurranse, da han ble Tadjikistans første gullmedaljør gjennom tidene. Vivian Cheruiyot fra Kenya tok sitt første gull på kvinnenes 5000 meter etter å ha spurtslått gullvinneren på 10 000 meter, Almaz Ayana. Cheruiyot satte den siste av totalt åtte olympiske rekorder i dette løpet. I 4 × 100 meter for kvinner overvant de amerikanske kvinnene kvalifiseringstrøbbelet, og vant løpet fra bane 1. Allyson Felix ble dermed den mestvinnende kvinnelige olympiske utøveren gjennom tidene med fem gullmedaljer. Usain Bolt løp på sin side inn til sitt niende gull på stafetten og fullførte dermed et sett med tre strake seire på 100 meter, 200 meter og 4 × 100 meter stafett.[22][23]

 
Vivian Cheruiyot etter seieren på 5000 meter

På den niende og siste dagen på friidrettsstadionet sikret Matthew Centrowitz en taktisk seier på herrenes 1500 meter, mens Caster Semenya brukte sin ekstreme fart for å vinne kvinnenes 800 meter. Bak Semanya sikret Francine Niyonsaba Burundis andre medalje i et OL noensinne. I kvinnenes høydehopp ble Ruth Beitia Spanias første kvinnelige gullmedaljør i friidrett. Hennes resultat på 1,97 meter var likevel det svakeste resultatet siden Sommer-OL 1980, og til og med to syvkjempere hoppet centimeteren høyere i sin konkurranse.[10] I herrenes spydkast kastet Thomas Röhler fra Tyskland 90 meter for å vinne konkurransen, mens på herrenes 5000 meter ble det nok en gang seier til Mo Farah. Seieren gjorde at han ble den andre i historien som forsvarte begge langdistansegullene; bare finske Lasse Virén har gjort dette tidligere. Friidrettsøvelsene på stadionet ble avsluttet med at USA vant 4 × 400 meter stafett både for menn og kvinner.[24] Den siste øvelsen i friidrett var herrenes maratonløp, et løp Eliud Kipchoge komfortabelt vant med den største seiersmarginen siden 1972.[25]

Som tidligere år ble USA den beste nasjonen med 13 gull og totalt 32 medaljer, noe som var mer enn dobbelt så mange medaljer som den nest beste nasjonen. I Russlands fravær ble Kenya og Jamaica henholdsvis andre og tredje beste på medaljetabellen, med seks gull hver, og de to eneste landene i tillegg til USA som tok flere enn 10 medaljer. Det ble totalt utdelt 141 medaljer, fordelt mellom 43 ulike nasjoner.

MedaljevinnereRediger

UtøvereRediger

MennRediger

Øvelse Gull Sølv Bronse
100 meter
detaljer
  Usain Bolt
Jamaica (JAM)
9,81   Justin Gatlin
USA (USA)
9,89   Andre De Grasse
Canada (CAN)
9,91 PB
200 meter
detaljer
  Usain Bolt
Jamaica (JAM)
19,78   Andre De Grasse
Canada (CAN)
20,02   Christophe Lemaitre
Frankrike (FRA)
20,12
400 meter
detaljer
  Wayde van Niekerk
Sør-Afrika (RSA)
43,03 VR   Kirani James
Grenada (GRN)
43,76   LaShawn Merritt
USA (USA)
43,85
800 meter
detaljer
  David Rudisha
Kenya (KEN)
1.42,15   Taoufik Makhloufi
Algerie (ALG)
1.42,61 NR   Clayton Murphy
USA (USA)
1.42,85
1500 meter
detaljer
  Matthew Centrowitz, Jr.
USA (USA)
3.50,00   Taoufik Makhloufi
Algerie (ALG)
3.50,11   Nick Willis
New Zealand (NZL)
3.50,24
5000 meter
detaljer
  Mo Farah
Storbritannia (GBR)
13.03,30   Paul Kipkemoi Chelimo
USA (USA)
13.03,90   Hagos Gebrhiwet
Etiopia (ETH)
13.04,35
10 000 meter
detaljer
  Mo Farah
Storbritannia (GBR)
27.05,17   Paul Tanui
Kenya (KEN)
27.05,64 SB   Tamirat Tola
Etiopia (ETH)
27.06,26
110 meter hekk
detaljer
  Omar McLeod
Jamaica (JAM)
13,05   Orlando Ortega
Spania (ESP)
13,17   Dimitri Bascou
Frankrike (FRA)
13,24
400 meter hekk
detaljer
  Kerron Clement
USA (USA)
47,73   Boniface Mucheru Tumuti
Kenya (KEN)
47,78 NR   Yasmani Copello
Tyrkia (TUR)
47,92 NR
3000 meter hinder
detaljer
  Conseslus Kipruto
Kenya (KEN)
8.03,28 OR   Evan Jager
USA (USA)
8.04,28   Mahiedine Mekhissi-Benabbad
Frankrike (FRA)
8.11,52
4 × 100 meter stafett
detaljer
  Jamaica
Asafa Powell
Yohan Blake
Nickel Ashmeade
Usain Bolt
Jevaughn Minzie*
Kemar Bailey-Cole*
37,27   Japan
Ryota Yamagata
Shota Iizuka
Yoshihide Kiryu
Asuka Cambridge
37,60 AR   Canada
Akeem Haynes
Aaron Brown
Brendon Rodney
Andre De Grasse
Mobolade Ajomale*
37,64 NR
4 × 400 meter stafett
detaljer
  USA
Arman Hall
Tony McQuay
Gil Roberts
LaShawn Merritt
Kyle Clemons*
David Verburg*
2.57,30   Jamaica
Peter Matthews
Nathon Allen
Fitzroy Dunkley
Javon Francis
Rusheen McDonald*
2.58,16   Bahamas
Alonzo Russell
Michael Mathieu
Steven Gardiner
Chris Brown
Stephen Newbold*
2.58,49
Maraton
detaljer
  Eliud Kipchoge
Kenya (KEN)
2.08,44   Feyisa Lilesa
Etiopia (ETH)
2.09,54   Galen Rupp
USA (USA)
2,10,05
20 kilometer kappgang
detaljer
  Wang Zhen
Kina (CHN)
1.19.14   Cai Zelin
Kina (CHN)
1.19.26 PB   Dane Bird-Smith
Australia (AUS)
1.19.37 PB
50 kilometer kappgang
detaljer
  Matej Tóth
Slovakia (SVK)
3.40.58   Jared Tallent
Australia (AUS)
3.41.16   Hirooki Arai
Japan (JPN)
3.41.24
Høydehopp
detaljer
  Derek Drouin
Canada (CAN)
2,38 m   Mutaz Essa Barshim
Qatar (QAT)
2,36 m   Bohdan Bondarenko
Ukraina (UKR)
2,33 m
Stavsprang
detaljer
  Thiago Braz da Silva
Brasil (BRA)
6,03 m OR, AR   Renaud Lavillenie
Frankrike (FRA)
5,98 m   Sam Kendricks
USA (USA)
5,85 m
Lengdehopp
detaljer
  Jeff Henderson
USA (USA)
8,38 SB   Luvo Manyonga
Sør-Afrika (RSA)
8,37 PB   Greg Rutherford
Storbritannia (GBR)
8,29
Tresteg
detaljer
  Christian Taylor
USA (USA)
17,86 m   Will Claye
USA (USA)
17,76 m   Dong Bin
Kina (CHN)
17,58 m
Kulestøt
detaljer
  Ryan Crouser
USA (USA)
22,52 m OR   Joe Kovacs
USA (USA)
21,78 m   Tomas Walsh
New Zealand (NZL)
21,36 m
Diskoskast
detaljer
  Christoph Harting
Tyskland (GER)
68,37 PB   Piotr Małachowski
Polen (POL)
67,55   Daniel Jasinski
Tyskland (GER)
67,05
Sleggekast
detaljer
  Dilshod Nazarov
Tadsjikistan (TJK)
78,68 m   Ivan Tsikhan
Hviterussland (BLR)
77,79 m   Wojciech Nowicki
Polen (POL)
77,73 m
Spydkast
detaljer
  Thomas Röhler
Tyskland (GER)
90,30 m   Julius Yego
Kenya (KEN)
88,24 m   Keshorn Walcott
Trinidad og Tobago (TTO)
85,38 m
Tikamp
detaljer
  Ashton Eaton
USA (USA)
8893 poeng OR   Kévin Mayer
Frankrike (FRA)
8834 poeng NR   Damian Warner
Canada (CAN)
8666 poeng

* Utøvere som bare deltok i innledende forsøksheat. AR Områderekord · CR Mesterskapsrekord · CUR Mesterskapsrekord (U23) · DNF Ikke fullført · DNS Ikke møtt til start · DQ Diskvalifisert · EL Årsbeste i Europa · MR Banerekord · NR Nasjonal rekord · OR Olympisk rekord · PB Personlig rekord · SB Sesongbestenotering for utøveren · WL Årsbeste i verden · WJR Juniorverdensrekord · WR Verdensrekord · MWR Verdensrekord veteraner · DLR Diamond League-rekord

KvinnerRediger

Øvelse Gull Sølv Bronse
100 meter
detaljer
  Elaine Thompson
Jamaica (JAM)
10,71   Tori Bowie
USA (USA)
10,83   Shelly-Ann Fraser-Pryce
Jamaica (JAM)
10,86 SB
200 meter
detaljer
  Elaine Thompson
Jamaica (JAM)
21,78   Dafne Schippers
Nederland (NED)
21,88   Tori Bowie
USA (USA)
22,15
400 meter
detaljer
  Shaunae Miller
Bahamas (BAH)
49,44   Allyson Felix
USA (USA)
49,51   Shericka Jackson
Jamaica (JAM)
49,85
800 meter
detaljer
  Caster Semenya
Sør-Afrika (RSA)
1.55,28 NR   Francine Niyonsaba
Burundi (BDI)
1.56,49   Margaret Wambui
Kenya (KEN)
1.56,89
1500 meter
detaljer
  Faith Kipyegon
Kenya (KEN)
4.08,92   Genzebe Dibaba
Etiopia (ETH)
4.10,27   Jennifer Simpson
USA (USA)
4.10,53
5000 meter
detaljer
  Vivian Cheruiyot
Kenya (KEN)
14.26,17 OR   Hellen Onsando Obiri
Kenya (KEN)
14.29,77   Almaz Ayana
Etiopia (ETH)
14.33,59
10 000 meter
detaljer
  Almaz Ayana
Etiopia (ETH)
29.17,45 VR   Vivian Cheruiyot
Kenya (KEN)
29.32,53 NR   Tirunesh Dibaba
Etiopia (ETH)
29.42,56 PB
100 meter hekk
detaljer
  Brianna Rollins
USA (USA)
12,48   Nia Ali
USA (USA)
12,59   Kristi Castlin
USA (USA)
12,61
400 meter hekk
detaljer
  Dalilah Muhammad
USA (USA)
53,13   Sara Petersen
Danmark (DEN)
53,55 NR   Ashley Spencer
USA (USA)
53,72
3000 meter hinder
detaljer
  Ruth Jebet
Bahrain (BHR)
8.59,75 AR   Hyvin Jepkemoi
Kenya (KEN)
9.07,12   Emma Coburn
USA (USA)
9.07,63 AR
4 × 100 meter stafett
detaljer
  USA
Tianna Bartoletta
Allyson Felix
English Gardner
Tori Bowie
Morolake Akinosun*
41,02   Jamaica
Christania Williams
Elaine Thompson
Veronica Campbell-Brown
Shelly-Ann Fraser-Pryce
Simone Facey*
Sashalee Forbes*
41,36   Storbritannia
Asha Philip
Desiree Henry
Dina Asher-Smith
Daryll Neita
41,77 NR
4 × 400 meter stafett
detaljer
  USA
Allyson Felix
Phyllis Francis
Natasha Hastings
Courtney Okolo
Taylor Ellis-Watson*
Francena McCorory*
3.19,06   Jamaica
Stephenie Ann McPherson
Anneisha McLaughlin-Whilby
Shericka Jackson
Novlene Williams-Mills
Christine Day*
Chrisann Gordon*
3.20,34   Storbritannia
Eilidh Doyle
Anyika Onuora
Emily Diamond
Christine Ohuruogu
Kelly Massey*
3.25,88
Maraton
detaljer
  Jemima Sumgong
Kenya (KEN)
2.24.04   Eunice Kirwa
Bahrain (BHR)
2.24.13   Mare Dibaba
Etiopia (ETH)
2.24.30
20 kilometer kappgang
detaljer
  Liu Hong
Kina (CHN)
1.28.35   María Guadalupe González
Mexico (MEX)
1.28.37   Lü Xiuzhi
Kina (CHN)
1.28.42
Høydehopp
detaljer
  Ruth Beitia
Spania (ESP)
1,97 m   Mirela Demireva
Bulgaria (BUL)
1,97 m   Blanka Vlašić
Kroatia (CRO)
1,97 m
Stavsprang
detaljer
  Ekaterini Stefanidi
Hellas (GRE)
4,85 m   Sandi Morris
USA (USA)
4,85 m   Eliza McCartney
New Zealand (NZL)
4,80 m NR
Lengdehopp
detaljer
  Tianna Bartoletta
USA (USA)
7,17 m   Britney Reese
USA (USA)
7,15 m   Ivana Španović
Serbia (SRB)
7,08 m NR
Tresteg
detaljer
  Caterine Ibargüen
Colombia (COL)
15,17 m   Yulimar Rojas
Venezuela (VEN)
14,98 m   Olga Rypakova
Kasakhstan (KAZ)
14,74 m
Kulestøt
detaljer
  Michelle Carter
USA (USA)
20,63 AR   Valerie Adams
New Zealand (NZL)
20,42 SB   Anita Márton
Ungarn (HUN)
19,87 NR
Diskoskast
detaljer
  Sandra Perković
Kroatia (CRO)
69,21 m   Mélina Robert-Michon
Frankrike (FRA)
66,73 m NR   Denia Caballero
Cuba (CUB)
65,34 m
Sleggekast
detaljer
  Anita Włodarczyk
Polen (POL)
82,29 m VR   Zhang Wenxiu
Kina (CHN)
76,75 m   Sophie Hitchon
Storbritannia (GBR)
74,54 m NR
Spydkast
detaljer
  Sara Kolak
Kroatia (CRO)
66,18 m 'NR   Sunette Viljoen
Sør-Afrika (RSA)
64,92 m   Barbora Špotáková
Tsjekkia (CZE)
64,80 m
Sjukamp
detaljer
  Nafissatou Thiam
Belgia (BEL)
6810 NR   Jessica Ennis-Hill
Storbritannia (GBR)
6775 SB   Brianne Theisen-Eaton
Canada (CAN)
6653

* Utøvere som bare deltok i innledende forsøksheat.. AR Områderekord · CR Mesterskapsrekord · CUR Mesterskapsrekord (U23) · DNF Ikke fullført · DNS Ikke møtt til start · DQ Diskvalifisert · EL Årsbeste i Europa · MR Banerekord · NR Nasjonal rekord · OR Olympisk rekord · PB Personlig rekord · SB Sesongbestenotering for utøveren · WL Årsbeste i verden · WJR Juniorverdensrekord · WR Verdensrekord · MWR Verdensrekord veteraner · DLR Diamond League-rekord

NasjonerRediger

Nøkkel

  *   Vertsnasjon (Brasil)

 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1   USA 13 10 9 32
2   Kenya 6 6 1 13
3   Jamaica 6 3 2 11
4   Kina 2 2 2 6
5   Sør-Afrika 2 2 0 4
6   Storbritannia 2 1 4 7
7   Kroatia 2 0 1 3
  Tyskland 2 0 1 3
9   Etiopia 1 2 5 8
10   Canada 1 1 4 6
11   Polen 1 1 1 3
12   Bahrain 1 1 0 2
  Spania 1 1 0 2
14   Bahamas 1 0 1 2
15   Belgia 1 0 0 1
  Brasil* 1 0 0 1
  Colombia 1 0 0 1
  Hellas 1 0 0 1
  Slovakia 1 0 0 1
  Tadsjikistan 1 0 0 1
21   Frankrike 0 3 3 6
22   Algerie 0 2 0 2
23   New Zealand 0 1 3 4
24   Australia 0 1 1 2
  Japan 0 1 1 2
26   Hviterussland 0 1 0 1
  Bulgaria 0 1 0 1
  Burundi 0 1 0 1
  Danmark 0 1 0 1
  Grenada 0 1 0 1
  Mexico 0 1 0 1
  Nederland 0 1 0 1
  Qatar 0 1 0 1
  Venezuela 0 1 0 1
35   Cuba 0 0 1 1
  Tsjekkia 0 0 1 1
  Ungarn 0 0 1 1
  Kasakhstan 0 0 1 1
  Serbia 0 0 1 1
  Trinidad og Tobago 0 0 1 1
  Tyrkia 0 0 1 1
  Ukraina 0 0 1 1
Totalt 42 NOK 47 47 47 141

RekorderRediger

Verdensrekorder og olympiske rekorderRediger

Øvelse Dato Utøver Nasjonalitet Resultat Type
10 000 meter kvinner 12. august Ayana, AlmazAlmaz Ayana   Etiopia 29.17,45 min Verdensrekord
400 meter menn 14. august van Niekerk, WaydeWayde van Niekerk   Sør-Afrika 43,03 sek Verdensrekord
Sleggekast kvinner 15. august Włodarczyk, AnitaAnita Włodarczyk   Polen 82,29 m Verdensrekord
Stavsprang menn 15. august Braz da Silva, ThiagoThiago Braz da Silva   Brasil 6,03 m Olympisk rekord
3000 meter hinder kvinner 17. august Kipruto, ConseslusConseslus Kipruto   Kenya 8.03,28 min Olympisk rekord
Kulestøt menn 18. august Crouser, RyanRyan Crouser   USA 22,52 m Olympisk rekord
Tikamp menn 18. august Eaton, AshtonAshton Eaton   USA 8893 poeng Olympisk rekord
5000 meter kvinner 19. august Cheruiyot, VivianVivian Cheruiyot   Kenya 14.26,17 min Olympisk rekord

Kontinentale rekorderRediger

Øvelse Dato Utøver Nasjonalitet Resultat Type
10 000 meter kvinner 12. august Ayana, AlmazAlmaz Ayana   Etiopia 29.17,45 min Afrikansk rekord
10 000 meter kvinner 12. august Huddle, MollyMolly Huddle   USA 30.13,17 min Nordamerikansk rekord
400 meter menn 14. august van Niekerk, WaydeWayde van Niekerk   Sør-Afrika 43,03 sek Afrikansk rekord
3000 meter hinder kvinner 15. august Jebet, RuthRuth Jebet   Bahrain 8.59,75 min Asiatisk rekord
3000 meter hinder kvinner 15. august Coburn, EmmaEmma Coburn   USA 9.07,63 min Nordamerikansk rekord
Sleggekast kvinner 15. august Włodarczyk, AnitaAnita Włodarczyk   Polen 82,29 m Europeisk rekord
4 × 100 meter stafett menn 18. august Tang Xingqiang
Xie Zhenye
Su Bingtian
Zhang Peimeng
  Kina 37,82 sek Asiatisk rekord
4 × 100 meter stafett menn 18. august Ryota Yamagata
Shota Iizuka
Yoshihide Kiryu
Asuka Cambridge
  Japan 37,68 sek Asiatisk rekord
4 × 100 meter stafett menn 19. august Ryota Yamagata
Shota Iizuka
Yoshihide Kiryu
Asuka Cambridge
  Japan 37,60 sek Asiatisk rekord

DeltakelseRediger

Totalt 199 nasjoner deltok. I tillegg fikk Darja Klisjina fra Russland og utøvere fra Kuwait lov til å delta under det olympiske flagget. Nytt av året var at IOC hadde opprettet et olympisk flyktninglag, og også disse ti utøverne deltok under det olympiske flagget.

Deltakende nasjonerRediger

DopingRediger

 
Russiske Darja Klisjina

Friidrettskonkurransen ble sterkt påvirket av at det russiske friidrettsforbundet var utestengt fra all internasjonal friidrett av IAAF. IAAF foretok denne handlingen for å utestenge alle russiske friidrettsutøvere etter oppdagelsen av statsstøttet doping i Russland.[26] Vladimir Putin anklaget IAAF for diskriminering av landets idrettsutøvere og sa at forbudet var en «kollektiv straff som ikke har noe å gjøre med rettferdighet».[27]

Utøvere fra Russlands lag på 68 utøvere fikk muligheten til å anke forbudet og konkurrere under det olympiske flagget hvis de kunne framvise bevis for at de ikke hadde forbindelser med dopingskandalen og at de var blitt testet uavhengig av det russiske antidopingbyrået. Bare én utøver oppfylte kriteriene og fikk lov til å konkurrere: den amerikanskbaserte lengdehopperen Darja Klisjina.[28][29] Situasjonen førte til at tidligere stavhopper Jelena Isinbajeva gikk inn for å bli president i det russiske friidrettsforbundet for å løse krisen.[30]

Yuliya Stepanova, en russisk løper som var nøkkelen til å avdekke dopingskandelen gjennom sin varsling, forsøkte å få tillatelse fra IOC til å konkurrere i OL som selvstendig utøver, men mislyktes på grunnlag av at hun tidligere hadde avgitt en positiv dopingtest. Hennes mann og trener, Vitaly Stepanov, som også fungerte som varsler, sa at vedtaket sendte «en melding om at verdens antidopingkodeks og OL-verdiene bare er ord på en side».[31] Parets handlinger ble bredt fordømt i Russland, og Putins talsmann kalte paret for «Judas».[32] Stepanova mottok sterk støtte fra Travis Tygart, leder av USAs antidopingbyrå, som mente hun burde få konkurrere.[33]

I selve lekene ble Silvia Danekova fra Bulgaria den første utøveren som ble tatt for doping da prøven hun ga ved ankomst Rio var positiv for det forbudte stoffet EPO.[34] To kenyanske trenere ble også sendt hjem. John Anzarah ble sendt hjem fordi han prøvde å overtale løperen Ferguson Rotich til å ikke avgi dopingprøve, og Michael Rotich ble sendt hjem fordi han ga advarsler til utøverne om uanmeldte dopingkontroller.[35]

DommeravgjørelserRediger

 
Mahiedine Mekhissi-Benabbad under løpet

I løpet av lekene ble det tatt en rekke kontroversielle dommeravgjørelser.

I forsøksheatene på 110 meter hekk for menn ble de to første heatene gjennomført i kraftig regnvær. Dette førte til at hekkeløperne løp dårligere, og etter de to heatene ble konkurransen utsatt. De siste tre heatene gikk i klart og tørt vær, og alle løperne som kvalifiserte seg via tid, kom fra de tre siste heatene. Gjennom protester fra utøverne i de to første heatene fikk åtte løpere gjennomføre et nytt heat for å oppnå bedre tid, noe som var kontroversielt. Deuce Carter fra Jamaica klarte å forbedre tiden sin og dyttet dermed Milan Ristić fra Serbia ned fra listen over kvalifiserte utøvere til semifinalen.[36]

En lignende avgjørelse ble tatt etter et heat i kvinnenes 4 × 100 meter stafett. Brasils løper på andre etappe Franciela Krasucki forhindret den amerikanske løperen Allyson Felix i vekslingen, noe som førte til at Felix mistet stafettpinnen. Det amerikanske laget fullførte løpet på sisteplass, men protesterte på obstruksjonen. Lagets protest ble tatt til følge, og de fikk løpe et eget sololøp for å prøve å kvalifisere seg til finalen på tid. Amerikanerne løp raskest av samtlige lag, og dyttet dermed Kina ut av finalen.[37]

I herrenes høydehopp snitret Robert Grabarz fra Storbritannia listen på 2,33 meter slik at den nesten ble revet ned. Dommeren hevet det hvite flagget, men listen falt av umiddelbart etterpå, og dommeren hevet dermed umiddelbart det røde flagget istedenfor. Britene protesterte mot beslutningen, og forsøket fikk lov å stå på grunn av det for tidlige hvite flagget.[38] For britene skjedde det motsatte i herrenes 4 × 400 meter stafett. Stafettlaget vant sitt heat, men ble diskvalifisert etter at en dommer rapporterte om at en del av Matthew Hudson-Smiths fot var utenfor vekslingsfeltet da han startet sin etappe. Storbritannia anket avgjørelsen, men fordi det ikke ble funnet videobevis ble anken avvist, og laget ble diskvalifisert.[39]

herrenes 3000 meter hinder ble den opprinnelige bronsevinneren Ezekiel Kemboi diskvalifisert fordi han såvidt tråkket over banelinjen etter å ha kommet ut av vanngropen. Mahiedine Mekhissi-Benabbad fra Frankrike la merke til dette og feiret fjerdeplassen sin med å heve tre fingre i været. Protesten til franskmannen var vellykket, og han ble den første mannen til å vinne tre hindermedaljer, en bragd Kemboi selv hadde håpet å oppnå. Kemboi hadde før lekene kunngjort at han skulle legge opp, men etter diskvalifiseringen endret han mening, og sa: «Jeg må ta tilbake denne medaljen, ikke ved å protestere igjen, men på banen. Kemboi er ikke lenger pensjonert, jeg kommer til London 2017 for å ta medaljen min tilbake fra Frankrike».[40][41]

ReferanserRediger

  1. ^ «Rio 2016: Athletics». Rio 2016. Arkivert fra originalen 28. januar 2015. Besøkt 20. januar 2015. 
  2. ^ Hann, Michael (15. desember 2014). «2016 Olympic Track and Field Schedule Announced». Universal Sports. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 20. januar 2015. 
  3. ^ «Athletics timetable for Rio 2016 Olympics published». IAAF. 15. desember 2014. Besøkt 20. januar 2015. 
  4. ^ a b Zaccardi, Nick (15. desember 2014). «Rio Olympic track and field schedule released». NBC Sports. Besøkt 20. januar 2015. 
  5. ^ «Qualification System – Games of the XXXI Olympiad – Athletics» (PDF). IAAF. Besøkt 15. juli 2016. 
  6. ^ «IAAF/BTC World Relays: Qualifying Process». IAAF World Relays. Arkivert fra originalen 23. april 2015. Besøkt 16. april 2015. 
  7. ^ Minshull, Phil (2016-08-06). Marathon runner De Lima lights Olympic flame in Rio. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  8. ^ Caetano Veloso mandou recado para o mundo: Fora Temer.
  9. ^ Sammet, Michelle (2016-08-12). Day one in numbers – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  10. ^ a b Landells, Steve (2016-08-20). Report: women's high jump final – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  11. ^ Arcoleo, Laura (2016-08-13). Ten things we learned on day two – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  12. ^ Sammet, Michelle (2016-08-14). Day three in numbers – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  13. ^ Sammet, Michelle (2016-08-16).
  14. ^ Rio Olympics 2016: Renaud Lavillenie being booed 'shocking' - Thomas Bach. BBC Sport (2016-08-17). Retrieved on 2016-08-22.
  15. ^ Duarte, Fernando (2016-08-19). Rio Olympics 2016: Why booing of French pole vaulter 'should not be condemned'. BBC Sport. Retrieved on 2016-08-22.
  16. ^ Bates, Claire (2016-08-10). Rio Olympics 2016: Six types of Olympic booing. BBC Sport. Retrieved on 2016-08-22.
  17. ^ Arcoleo, Laura (2016-08-17). Day five in numbers – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  18. ^ D’Agostino and Hamblin receive Fair Play awards from CIFP. IAAF/IOC (2016-08-21). Retrieved on 2016-08-22.
  19. ^ Sammet, Michelle (2016-08-18). Six surprises from day six – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  20. ^ Minshull, Phil (2016-08-19). Report: men's shot put final – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  21. ^ Sammet, Michelle (2016-08-18). Day seven in numbers – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  22. ^ Arcoleo, Laura (2016-08-19). Eight things we learned on day eight – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  23. ^ Abrahamson, Alan (2016-08-20). Abrahamson: Usain Bolt completes the three-pack three-peat. NBC Olympics. Retrieved on 2016-08-22.
  24. ^ Arcoleo, Laura (2016-08-20). The last few moments of stadium action at the Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  25. ^ Minshull, Phil (2016-08-22). Report: men's marathon – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  26. ^ Key moments – RusAF suspension and reinstatement process . IAAF. Retrieved on 2016-08-12.
  27. ^ Rumsby, Ben (2016-07-27). Vladimir Putin accuses IAAF of 'blatant discrimination' over Russia Olympics ban. Daily Telegraph. Retrieved on 2016-08-12.
  28. ^ Balmforth, Tom (2016-07-14). Russian athlete branded a 'traitor' over plans to compete under neutral flag in Rio. The Guardian. Retrieved on 2016-08-12.
  29. ^ Russian jumper Klishina cleared to compete as neutral athlete. Reuters. Retrieved on 2016-08-12.
  30. ^ Athletics: Isinbayeva to run for ARAF chief. Reuters (2016-08-11.
  31. ^ Rio 2016: Russian whistleblower Yuliya Stepanova will not contest ban. BBC Sport (2016-08-05). Retrieved 2016-08-12.
  32. ^ Rowbottom, Mike (2016-07-03). Yulia Stepanova - is she a "Judas?" Or is she an "Olympic hero"? . Inside the Games. Retrieved on 2016-08-12.
  33. ^ Stepanova eligible to compete as independent: IAAF. Reuters (2016-07-01). retrieved on 2016-08-12.
  34. ^ Rio Olympics 2016: Bulgarian Silvia Danekova fails drugs test. BBC Sport (2016-08-12). Retrieved on 2016-08-12.
  35. ^ Rio Olympics 2016: Kenyan coach John Anzrah sent home after posing as athlete. BBC Sport. Retrieved on 2016-08-12.
  36. ^ Eisenberg, Jeff (2016-08-16). Why a Jamaican hurdler got a controversial second chance to rerun his race. Yahoo Sports. Retrieved on 2016-08-22.
  37. ^ Martin, Jill (2016-08-19). US women through to 4x100m relay final after Olympic scare. CNN. Retrieved on 2016-08-22.
  38. ^ Rio Olympics 2016: Derek Drouin wins high jump gold, Robbie Grabarz misses out. BBC Sport (2016-08-17). Retrieved on 2016-08-22.
  39. ^ Rio Olympics 2016: Martyn Rooney watches video of 4x400m relay disqualification for first time. BBC Sport. Retrieved on 2016-08-22.
  40. ^ Johnson, Robert (2016-08-17). Olympic Debacle: The French Have Forgotten What The Olympics Are Supposed To Be About – Ezekiel Kemboi DQ’d From Men’s Steeple After Protest. Lets Run. Retrieved on 2016-08-22.
  41. ^ After The Outrageous French Protest Got Him Disqualified, Ezekiel Kemboi Quickly Unretires: “I will be coming to London 2017 to re-claim my medal from France. No limits.”. Lets Run (2016-08-18). Retrieved on 2016-08-22.

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Athletics at the 2016 Summer Olympics – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons