Max Müller (orientalist)
Friedrich Max Müller (født 6. desember 1823 i Dessau i Tyskland, død 28. oktober 1900 i Oxford i England) var en tysk filolog og orientalist, bedre kjent som Max Müller. Han var en av grunnleggerne av indiske studier og den som praktisk talt grunnla faget religionsvitenskap. Han skrev både vitenskapelige og populære verk om temaet, og hans 50 bind store verk Østens hellige bøker står som et varig monument over Victoriatidens lærdom.
| Max Müller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Friedrich Max Müller 6. des. 1823[1][2][3][4]  Dessau[5] Dessau-Rosslau[6] | ||
| Død | 28. okt. 1900[1][2][7][3] (76 år) Oxford[8][6] | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, bibliotekar, religionshistoriker, historiker, oversetter, universitetslærer, mytograf, skribent, filolog, religionsviter, orientalist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig (–1843) Alte Nikolaischule (Leipzig) | ||
| Ektefelle | Georgina Adelaide Grenfell[9] Georgina Adelaide Grenfell (1859–ukjent)[10] | ||
| Far | Wilhelm Müller[11] | ||
| Barn | Beatrice Stanley Muller[11] Mary Emily Müller[9] William G. Max Muller | ||
| Nasjonalitet | Anhalt-Dessau Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Göttingens vitenskapsakademi
American Academy of Arts and Sciences Det ungarske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Leipziger Burschenschaft Germania[12] Accademia delle Scienze di Torino (1859–)[6] Académie des inscriptions et belles-lettres (1869–1900) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[13] | ||
| Utmerkelser | Prix Volney (1862) Prix Volney (1849) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1875) Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1878–)[14] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Som student ved universitetet i Leipzig forlot han sin interesse for musikk og gikk over til filologi og sanskrit, det gamle Indias klassiske språk. Han lærte seg også arabisk og persisk. Han studerte under Franz Bopp, den første systematisk lærde innen indoeuropeiske språk, men i 1845 flyttet han til Paris for å studere under Eugène Burnouf og året etter flyttet han til England for å studere tekster på sanskrit i samlingene til Det britiske ostindiske kompani. Disse studiene førte til en karriere i Storbritannia, hvor han etter hvert fikk den første stillingen i komparativ teologi ved All Souls College i Oxford fra 1868-1875.
Bibliografi rediger
Noen av Müllers bøker er gitt ut i nye utgaver.
- The Saddharma-Pundarika Kessinger Publishing Co 2004 ISBN 1-4179-3022-5
- Jaina Sutras in 2 Vols Low Price Publications, India 1996 ISBN 81-7536-022-4
- The Dhammapada : The Essential Teachings of the Buddha Duncan Baird Publishers, ISBN 1-84293-172-5
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Friedrich Maximilian Muller, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-maximilian-muller, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Friedrich Max Müller, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id muller-friedrich-max, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-maximilian-muller, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p42653.htm#i426525, oppført som Professor Friedrich Max-Muller[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p42653.htm#i426525, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Burschenschafter-Stammrolle:. Verzeichnis der Mitglieder der Deutschen Burschenschaft nach dem Stande vom Sommer-Semester 1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.royalsociety.org.nz[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Nirad C. Chaudhuri: Friedrich Max Müller. Ein außergewöhnliches Gelehrtenleben im 19. Jahrhundert. Draupadi, Heidelberg 2008, ISBN 978-3-937603-28-5
- Manfred Flügge: Heinrich Schliemanns Weg nach Troja: Die Geschichte eines Mythomanen. Dtv, München 2001, ISBN 3-423-24292-2
- Sebastian Göschel: Friedrich Max Müller – der Luther Indiens. In: Leipziger Blätter, Herbst 2011, S. 54f.
- (de) Hans-Wolf Jäger: «Müller, Friedrich Max.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, ISBN 3-428-00199-0, s. 322 f. (digitalisering).
- Hans-Joachim Klimkeit: Friedrich Max Müller (1823–1900). In: Axel Michaels (Hrsg.): Klassiker der Religionswissenschaft: von Friedrich Schleiermacher bis Mircea Eliade. Beck, München 1997, ISBN 3-406-42813-4, S. 28–40 sowie 362–364.
- Müller, Friedr. Max, In: Meyers Konversations-Lexikon. 4. Auflage. Band 12, Bibliographisches Institut, Leipzig 1885–1892, S. 57.
- Friedemann Schlender: Traumflieger ohne Landeplatz: Max Müller – eine deutsche Legende in Indien. Vistas, Berlin 2000, ISBN 3-89158-284-6
Eksterne lenker rediger
Wikiquote: Max Müller (orientalist) – sitater