Friedrich Carl von Schönborn

tysk prest

Friedrich Carl von Schönborn (født 3. mars 1674 i Mainz, død 26. juli 1746 i Würzburg) var fyrstbiskop av Würzburg og Bamberg og riksvisekansler for Det tysk-romerske rike.

Friedrich Carl von Schönborn
Schönborn Würzburg Mainfränkisches Museum Marienberg.jpg
Født3. mars 1674[1][2]Rediger på Wikidata
Mainz[3]Rediger på Wikidata
Død26. juli 1746[2]Rediger på Wikidata (72 år)
Würzburg[4]Rediger på Wikidata
Gravlagt Würzburger DomRediger på Wikidata
Far Melchior Friedrich SchönbornRediger på Wikidata
Mor Maria Anna Sophia Johanna von Boineburg-LengsfeldRediger på Wikidata
Søsken Johann Philipp Franz von SchönbornRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1728–)[5], diakon (1728–), diakon (1728–)[6]Rediger på Wikidata
Embete
6 oppføringer
Fyrstbiskop, katolsk biskop (1728–), biskop (17291746), biskop (1729–), titulærbiskop (1728–), apostolisk administrator (1729–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Det østerrikske Bundeskanzleramt var opprinnelig bygget som Geheime Hofkanzlei for von Schönborn.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Friedrich Carl von Schönborn var andre sønn av den kurmainzske statsminister og nevø av Mainz' kurfyrst-erkebiskop, Lothar Franz von Schönborn. Hans eldre bror og for-forgjenger i Würzburg var Johann Philipp Franz von Schönborn. Hans yngre brødre var Hugo Damian von Schönborn og Franz Georg von Schönborn.

I 1681 ble han sendt for å studere ved jesuittenes skole i Aschaffenburg. Havn ble domherrere i Würzburg i 1683 og i Bamberg i 1685. Han studerte så sammen med sin bror Johann Philipp Franz i Würzburg, Mainz, Aschaffenburg og Rome (Germanicum). Hans Grand Tour bragte ham til Nederlandene, England og Frankrike. Han avsluttet studiene ved Sorbonne.

Han mottok de lavere vigsler i 1701. I 1703/4 sendte hans onkel Lothar Franz som envoyé for erkebispedømmet Mainz til det keiserlige hoff i Wien.

KarriereRediger

Han ble sendt på diplomatiske oppdrag til Polen, Sverige, Preussen og Sachsen. Han formidlet mellom keiseren og paven under den spanske arvefølgekrig, og sikret seg Habsburgernes tillit, noe som imidlertid var til hinder for at han kunne etterfølge sin onkel som kurfyrste-erkebiskop i Mainz.[trenger referanse]

Etter onkelen Lothar Franz' død i 1729 kunne han etterfølge ham som fyrstbiskop av Bamberg, og et halvt år senere fikk han også bispedømmet Würzburg. Hans regjeringstid var økonomisk og kunstnerisk en blomstringstid for begge de frankiske høystiftene.[trenger referanse] Han var byggherre eller renovator for omkring hundre kirkebygg, byggherre for sommerresidensen Schloss Werneck, Münsterschwarzach og etter 24 års byggetid den som fullførte oppføringen av den berømte fyrstbiskoppelige Würzburg-residensen.[trenger referanse] Schönborns byggeiver var uten paralleller i høystiftenes historie, og bidro også til stor velstand.[trenger referanse]

Hans reformer innen justis og forvaltning var preget av tidlig-opplysningstidsstrømninger.[trenger referanse] Han ga også universitetene massiv støtte, og var særlig opptatt av naturvitenskaper og medisin.[trenger referanse]

Med hans død ble en æra av Schönborn-fyrsters regjeringstid avsluttet.

Han er en slektning av den langt senere kardinal Christoph von Schönborn.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Friedrich Karl, Graf (count) von Schonborn, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Karl-Graf-von-Schonborn, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  5. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID schof, besøkt 3. februar 2021
  6. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID schof, besøkt 29. januar 2021

LitteraturRediger

 
Friedrich Karl von Schönborn på katafalken, 1746