Åpne hovedmenyen

Friedrich Wilhelm Bessel

tysk matematiker og astronom
(Omdirigert fra Friedrich Bessel)
Friedrich Wilhelm Bessel
Friedrich Wilhelm Bessel.jpeg
Født22. juli 1784
Minden
Død17. mars 1846 (61 år)
Königsberg
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen
Doktorgradsveileder Carl Friedrich Gauss
Beskjeftigelse astronom, matematiker, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Royal Society
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Det franske vitenskapsakademiet
Göttingens vitenskapsakademi
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Det russiske vitenskapsakademi
Royal Society of Edinburgh
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Lalande-prisen (1816), Royal Astronomical Societys gullmedalje (1841)
InstitusjonerObservatoriet i Königsberg
Albertina
Fagfeltmatematikk, astronomi
Kjent forFundamenta Astronomiae

Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom. Han var en av de mest kjente tyske vitenskapsmenn i det 19. århundre. I en alder av 26 år ble han leder av det kongelige observatorium i Königsberg, og kartla blant annet 50.000 stjerner i himmelrommet. Han innførte de etter ham oppkalte Bessel-funksjoner. Han fikk bl.a. ordenen Pour le Mérite.

Innhold

Liv og vorkeRediger

BakgrunnRediger

Bessel kom ved femten års alder til Bremen for studier i handelslære, der hans interesse for astronomi og geografi gjorde at han fikk Heinrich Wilhelm Olbers' oppmerksomhet. På dennes anbefaling fikk han i 1806 ansettelse ved Johann Hieronymus Schröter privatobservatorium i Lilienthal.

ForskerkarriereRediger

Han ble i 1810 kalt til Königsberg, der han 1811-13 bygde et nytt observatorium, som ble utstyrt med de aller beste instrumenter, hvorav særlig heliometeret er berømt. Med disse gjorde han mange iakttagelser og banet nye veger for den astronomiske iakttagelsekunst. Men han var också dypt innviet i astronomines matematiske teorier og skapte fullstendig nyw metoder. Han reduserte James Bradleys fiksstjerneobeservasjoner, som han i 1818 publiserte under tittelen Fundamenta astronomiæ deducta ex observationibus J. Bradley.

Ved iakttagelser av stjernene Sirius og Procyon trodde Bessel å finne at de beveger seg omkring et mørkt sentrum. Han tilkjennagav at en planet måtte finnes bortenfor Uranus, noe som senere ble bekreftet.

Bessel var den første som anvendte parallakse for å beregne avstanden til en stjerne. I år 1838 angav han at stjernen 61 Cygni hadde en parallakse på 0,314 buesekunder målt ved jordens ekstrempunkter på sin bane runst solen. Dette skulle innebære et avstand på omkring 10 lysår, en verdi ganske nær de 11,4 lysår som senere ble ansett å være den korrekte verdi.

Bessel opptaget besselfunksjonen. Han definerte også formen på den refarensellipsoide, vanligvis kalt "Bessel 1841", som er base for mange kart. Sammen med Johann Jacob Baeyer gjennomførte han i 1832 den østpreussiske gradmåling, og bestemte fra tallene jordens form og størrelse.

Bessel var samtidig med Carl Friedrich Gauss, også både matematiker og astronom.

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger