Frederiksberg slott
Frederiksberg slott er et dansk slott oppført i italiensk barokkstil beliggende på toppen av Valby Bakke på Frederiksberg. Slottet ble oppført i 1699–1703 av arkitekt Ernst Brandenburger for Frederik IV som kongefamiliens sommerslott.
Historie rediger
Som kronprins hadde Frederik IV vært på dannelsesreise til Italia i perioden 1692–93, og med inspirasjon fra de italienske barokkvillaene, tegnet han selv de første skissene til slottet. Byggingen startet i 1699, få måneder før hans far, Christian V, døde, og Frederik selv ble konge.
Allerede i 1708–09 ble slottet utvidet av arkitekt Johan Conrad Ernst. Det fikk en etasje til, som blant annet rommet en stor dansesal, samt to tverrfløyer med hhv. værelser og en slottskirke. slottskirken har siden 1931 fungert som sognekirke for Frederiksberg Slotssogn.
Under Christian VI oppførte Laurids de Thurah i 1732–38 en kurvet bygning i forlengelse av sidefløyene, som dermed omsluttet slottsgården. Kongen benyttet slottet som sommerbolig i årene 1731–40, mens han bygget det første Christiansborg slott.
Frederiksberg slott fikk sitt nåværende utseende ved en mindre ombygning i 1828–1829 utført av arkitekt Jørgen Hansen Koch for Frederik VI, som oppholdt seg mye på slottet og var med på å gjøre slottet og havene så berømte. Hans enke, dronning Marie, som døde i 1852, ble den siste kongelige beboer på slottet.
I 1868 ble slottet overdratt til Hærens Officersskole, som flyttet inn året etter og fremdeles holder til i slottets bygninger. Slottet er fredet.[1]
Frederiksberg Have og Søndermarken rediger
Samtidig med oppføringen av slottet ble det anlagt en slottspark bestående av Frederiksberg Have og Søndermarken. Begge ble anlagt i fransk barokkstil med kvadratiske avsnitt, snorrette stier og hekker, vannfall og figurer.
På slutten av 1700-tallet ble mange fyrstehaver lagt om fra den stive franske barokkstil til en mer «naturlig» engelsk landskapelig havestil med slyngende stier, små sjøer og tett bevoksing. Søndermarken ble omlagt i 1785–88, og Frederiksberg Have fulgte etter i 1795–1804, da den fikk sitt nåværende utseende. I forbindelse med dette ble Det norske Hus og Kildegrotten oppført i Søndermarken og Det kinesiske Lysthus (1801) og Apistemplet (1802–04) i Frederiksberg Have.
Referanser rediger
- ^ «Sag: Frederiksberg Slot og Lakajgården» (dansk). Fredede & bevaringsværdige bygninger / Slots- og Kulturstyrelsen. Besøkt 25. juli 2018.