Franz Halder

tysk general og stabssjef under andre verdenskrig
Franz Halder
Bundesarchiv Bild 146-1970-052-08, Franz Halder.jpg
Født30. juni 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Würzburg[5]Rediger på Wikidata
Død2. april 1972[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Aschau im ChiemgauRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Soldat, skribent, dagbokskriverRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser 3. klasse av Militærfortjenstkorset, Jernkorsets ridderkors, Albrechts-ordenen, Meritorious Civilian Service Award (1961)Rediger på Wikidata
Signatur
Franz Halders signatur

Franz Ritter von Halder (født 30. juni 1884 i Würzburg, død 2. april 1972 i Aschau im Chiemgau i Bayern) var en tysk generaloberst og sjef for generalstaben fra 1. september 1938 fram til 24. september 1942, da han ble avskjediget etter uenigheter med Adolf Hitler. Etter andre verdenskrig hadde Halder en sentral rolle i utviklingen av myten om det rene Wehrmacht.

Halder begynte sin tjeneste i den keiserlige tyske hæren i 1902 og tjenestegjorde under første verdenskrig. I 1937 møtte han Adolf Hitler og ble en loyal støttespiller for han. Halder deltok i den strategiske planleggingen for den tyske invasjonen av Polen i 1939. Planen åpnet for at Schutzstaffel (SS) skulle påta seg sikringsoppdrag på vegne av hæren, som inkluderte fengsling eller henrettelse av polakker.

Mot slutten av 1939 hadde Halder oppsyn med planene for invasjonsplanene for Frankrike, BeNeLux-landene og Balkan. I august 1940 begynte han planleggingen av den tyske invasjonen av Sovjetunionen, som begynte 22. juni 1941. Halder ble sentral i radikaliseringen av den tyske krigføringen på østfronten. Halders stab utarbeidet både den såkalte kommissærordren og Barbarossa-dekretet, som tillot tyske styrker å henrette sovjetiske innbyggere uten å risikere straff, noe som førte til en rekke krigsforbrytelser. Sommeren 1941 var Halder engasjert i en utstrakt diskusjon med Hitler om videre strategi for felttoget.

Kommisærordren og Barbarossa-dekretet ble sentrale under slaget om Moskva vinteren 1941–1942, tusener av sovjetiske sivile og krigsfanger ble hver dag myrdet av tyske soldater. Halders strategi for felttoget slo feil og førte til svært store tap for Wehrmacht. Hitler fratok Halder kommandoen og pensjonerte han i 1942. Etter 20. juli-attentatet i 1944 ble Halder arrestert av Gestapo. Han var ikke involvert i attentatet, men det kom frem at han hadde vært involvert i en forutgående konspirasjon, noe som førte til at han ble fengslet.

Etter andre verdenskrig arbeidet han som historisk rådgiver ved den amerikanske hærens historiske avdeling. Han hadde overoppsyn med utarbeidelsen av over 2500 historiske dokumenter av over 700 forhenværende tyske offiserer, og instruerte de i å fjerne materiale som var negativt for de tyske væpnede styrkene. Halder brukte sin innflytelse til å etablere en falsk historie om den tysk-sovjetiske krigen, hvor den tyske hæren kjempet en nobel krig, og som benektet dens mange krigsforbrytelser. US Army valgte å se vekk fra Halders falsknerier siden Halders gruppe ga etterretningsinformasjon om Sovjetunionen som ble ansett som viktig under den kalde krigen. Halder lyktes med å dekke til den tyske hærens krigsforbrytelser, først overfor politikere og deretter overfor den amerikanske almenheten. I 1961 mottok han Meritorious Civilian Service Award, han er den eneste som både har blitt dekorert av Hitler og en amerikansk president. Hederen han fikk sto i sterk kontrast til realiteten i hans militære karriere og krigsforbrytelsene på østfronten.

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, tidlige årRediger

Halder ble født i Würzburg som sønn av general i artilleriet Max Halder. I 1902 kom han til 3. kongelige bayerske feltartilleriregiment i München. Han ble forfremmet til løytnant i 1904 etter eksamen fra krigsskolen i München, hvorpå han kom på artilleriskole (1906–1907) og det bayerske Krigsakademi (1911–1914), begge i München.

Første verdenskrigRediger

Under første verdenskrig var han først ordonnansoffiser og tjenestegjorde ved hovedkvarteret ved det 3. bayerske armekorps. I august 1915 ble han forfremmet til hauptmann (kaptein) i generalstaben til den bayerske kronprins 6. infanteridivisjon. I løpet av 1917 tjenestegjorde han som generalstabsoffiser ved hovedkvarteret til 2. arme før han senere ble overført til 4. arme.

MellomkrigsåreneRediger

I 1919-1920 gjorde Halder tjeneste i Reichswehr, krigsministeriets treningsseksjon. I 1921-1922 var han instruktør i taktikk i Wehrkreis VII i München. Halder ble forfremmet til major i mars 1924, og i 1926 fungerte han som Oberquartiermeister for operasjoner for generalstaben i Wehrkreis VII i München. I februar 1929 ble han forfremmet til oberstløytnant, og fra oktober samme år og til slutten av 1931 gjorde han tjeneste ved treningsstaben i Reichswehr-ministeriet.

Etter å ha blitt forfremmet til oberst i desember 1931 gjorde Halder tjeneste som stabssjef i Wehrkreis Kdo VI, i Münster (Westfalen) til begynnelsen av 1934. I 1930-årene gikk det tyske militære ut fra at Polen kanskje ville angripe det isolerte Østpreussen. På den bakgrunn gjennomgikk de planer for Østpreussens forsvar.

Som generalmajor fra oktober 1934 gjorde Halder tjeneste som kommandør for 7. Infanteridivision i München.

Halder var anerkjent som en dyktig stabsoffiser og planlegger, og i 1936 ble han forfremmet til generalløytnant og direktør for manøverstaben. Kort tid etter ble han direktør for treningsseksjonen ved hærens generalstab i Berlin mellom oktober 1937 og februar 1938. Han ledet viktige treningsmanøvrer, de største som var blitt avholdt siden gjeninnførelsen av verneplikten i 1935.

Den 1. februar 1938 ble Halder general i artilleriet. Heromkring arbeidet general Wilhelm Keitel med å reorganisere ledelsen av den tyske hær. Keitel hadde bedt Halder om å bli sjef for generalstaben for operasjoner, trening og forsyning, og rapportere til general Walter von Reichenau. Dette avslo Halder fordi han mente at han ikke kunne arbeide med Reichenau, på grunn av dårlig personkjemi. Ettersom Keitel anerkjente Halders overlegne evner som militær planlegger, fikk han general Walther von Brauchitsch utnevnt som øverstkommanderende for den tyske hær. Nå aksepterte Halder å bli sjef for generalstaben Oberkommando des Heeres OKH den 1. september 1938 og avløste general Ludwig Beck.

Annen verdenskrigRediger

 
Franz Halder og Walther v. Brauchitsch, 1939

Tidlig 1939 deltok Halder i skisseringen av planer for en invasjon av Polen. Halder uttalte at polske soldater var dumme, og mente at krigen kunne være over i løpet av to-tre uker.

Den 1. september 1939 invaderte Tyskland Polen og derved startet annen verdenskrig. Den 10. september noterte Halder i sin dagbok at SS-lederen Reinhard Heydrich hadde fortalt ham at SS nå begynte sin kampanje for å rense Polen for jøder og alle intellektuelle. Det førte etter krigen til kritikk av at Halder kjente til drapene på jøder meget tidligere enn han ville innrømme under forhør etter krigen, og av at han unnlot å protestere. I sin dagbok noterte Halder sin tvil «om de av Himmler påtenkte tiltak».[6]

I slutten av 1939 tilså Halder utviklingen av planene om invasjon av Frankrike, Nederland, Belgia og Balkan. I begynnelsen tvilte Halder på om Tyskland med hell kunne invadere Frankrike. General Erich von Mansteins dumdristige plan om å invadere Frankrike gjennom Ardennene ble imidlertid en suksess og førte til seier.

Den 19. juli 1940 ble Halder forfremmet til generaloberst. I august begynte han å arbeide på Operation Barbarossa, planen for en invasjon av Sovjetunionen. For å begrense hans muligheter til å kommandere styrker valgte Hitler kort tid etter å innskrenke hans involvering i krigen til bare å utvikle slagplaner for Østfronten.

 
Franz Halder for Nürnbergdomstolen

Hitler mente å at generalen ikke lenger hadde den rette aggressive krigsmentalitet, og sendte ham på pensjon i «Führer Reserve» den 24. september 1942.

Den 20. juli 1944 forsøkte en gruppe tyske offiserer å myrde Hitler. Dagen etter ble Halder arrestert av Gestapo. Hitler anså Halder for å være en mulig lede, som kunne styrte ham, og Halder ble sendt til konsentrasjonsleiren Flossenbürg og siden til Dachau.

Den 31. januar 1945 ble Halder offisielt avskjediget fra hæren. Han og medlemmer av 20. juli-sammensvergelsen ble med andre prominente fanger overført til fangeleir i Sør-Tyrol, hvor amerikanske tropper overtok ham den 4. mai 1945,[7] etter at SS-vaktene var flyktet. Halder tilbrakte så et tid som krigsfange i Italia.

Etter annen verdenskrigRediger

I 1950-årene arbeidet Halder som krigshistorisk rådgiver ved den amerikanske hærs historiske avdeling. Han døde i 1972 i Aschau im Chiemgau i Bayern.

BøkerRediger

Halder utgav Hitler als Feldherr, 1949, og Kriegstagebuch i tre bind 1962-1964. Den amerikanske historiker William L. Shirer brukte krigsdagbøkene som en viktig kilde til standardverket The Rise and Fall of the Third Reich.

Den britiske forfatter Hugh Trevor-Roper skrev: «Halder er en militær snobb som tror at ingen amatør noensinne kan forstå krigens mysterier.» Forfatteren Kenneth Macksey skrev: «Hurtig, snedig og vittig, han var en enestående dyktig spesialist i operative og treningsmessige forhold og sønn av en utmerket general. Han støttet Becks motstand mot Hitler, men da det kom til stykket var han ikke til noen riktig hjelp. Selv om han flørtet med dem som var mot Hitler, rettet han seg inn etter partilinjen da det ble utøvet det allerhøyeste press for å tilbakelevert Sudeterlandet og dets tyske innbyggere til Tyskland fra tsjekkerne.»

Andre kilder: Christian Hartmann and Sergei Slutsch, Franz Halder und die Kriegsvorbereitungen im Frühjahr 1939. Eine Ansprache des Generalstabschefs des Heeres in the journal Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte (July 1997); Christian Hartmann, Halder: Generalstabschef Hitlers: 1939-1942, (1991), og Hitler's Generals, redigert av Correlli Barnett.

Historikerne Ronald Smelser og Edward J. Davies II argumenterer i The Myth of the Eastern Front, Cambridge University Press, 2008, for at Halder etter 1945 spilte en nøkkelrolle i skapelsen av det falske bilde av den tysk-sovjetiske krig hvori Wehrmacht stort sett var uten skyld i Tysklands nederlag og krigsforbrytelser.

LitteraturRediger

  • The Halder War Diary 1939-1942, redigert av Charles Burdick og Hans~Adolf Jacobsen (1988). Presidio Press. ISBN 0-89141-302-2

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Franz Halder, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id halder-franz
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Franz Halder, Munzinger IBA 00000000509
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Franz Halder, SNAC Ark-ID w6fx85vg
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гальдер Франц, besøksdato 28. september 2015
  6. ^ Hitler Strikes Poland, s. 22, 116, 176
  7. ^ Hartmann, Christian: Halder. Generalstabschef Hitlers 1938-1942, Paderborn: Schoeningh 1991, ISBN 3-506-77484-0

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Ludwig Beck 
Sjef for OKH (generalstabssjef)
Etterfølger:
 Kurt Zeitzler