Franz Georg Karl von Metternich

Greve Franz Georg Karl von Metternich-Winnenburg (født 9. mars 1746 i Koblenz, død 11. august 1818 i Wien), fra 1803 fyrste av Ochsenhausen, var en østerriksk diplomat og minister. Han nedstammet fra adelsslekten Metternich i Herskapet Winneburg und Beilstein og var sønn av Johann Hugo von Metternich-Winnenburg og hans kone Clara Luise.

Franz Georg Karl von Metternich
Franz Georg Karl von Metternich-Winneburg-Beilstein c 1799.png
Født9. mars 1746[1][2]Rediger på Wikidata
KoblenzRediger på Wikidata
Død11. aug. 1818[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Wien[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse DiplomatRediger på Wikidata
Ektefelle Maria Beatrix Gräfin von Kageneck[3]Rediger på Wikidata
Barn Klemens von Metternich, Pauline Prinzessin von Metternich-WinneburgRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Illuminatus-ordenenRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinn[2]Rediger på Wikidata

Selv giftet han seg i 1771 med Maria Beatrix von Kageneck, og var far til blant annet Klemens von Metternich.

UtdannelseRediger

Ettersom faren døde mens han var ung, vokste han opp under formynderskapet til sin onkel Franz Ludwig von Metternich-Winnenburg. Metternich studerte rettsvitenskap i Mainz. Ved rikskammerretten i Wetzlar, Riksdagen i Regensburg og Rikshoffretten i Wien lærte han dessuten hvordan justis og forvaltning fungerte i Det tysk-romerske rike. Deretter bega han seg ut på en dannelsesreise gjennom Italia.

Etter sin tilbakekomst ble Metternich i 1768 sendt til kurfyrsten av Trier, Clemens Wenzeslaus von Sachsen i Wien. Senere ble han av kurfyrsten utnevnt til statsråd og konferanseråd i utenriksdepartementet. Metternich stod på denne tiden for en franskvennlig politikk. Da han ikke greide å vinne tilstrekkelig mange statsråder over på sin side, gikk han i 1773 over til det keiserlige hoffet.

Keiserlig utsendingRediger

I Wien fikk han hovedsakelig pengestøtte av Wenzel Anton Kaunitz. Han ble utnevnt til utsending for kurfyrstedømmene Trier og Kurköln, såvel som for Niederrheinisch-Westfälischer rikskrets. Han spilte en betydningsfull rolle i valget av Maria Kunigunde von Sachsen som kurfyrstinne av Stiftet Essen i 1780, såvel som valget av Maximilian Frans av Köln som erkebiskop i Köln og biskop i bispedømmet Münster. Han mislyktes imidlertid i forsøk på å få nominert kandidater fra det keiserlige hoffet i bispedømmene Lüttich, Hildesheim og Paderborn. En stund var Metternich også utsending i Kurmainz, men tapte tillit hos kurfyrsten Friedrich Karl Joseph von Erthal under pågående intriger, og ble avskjediget fra stillingen. Han mislyktes også i forsøkene på å få stillingene som dommer ved Rikskammerretten og som Riksvisekansler, på grunn av manglende støtte fra Kaunitz. I stedet ble han ved keiservalget av Leopold II av Det tysk-romerske rike i 1790 utnevnt til den andre kurböhmiske ambassadør.

Minister for de østerrikske NederlandeneRediger

Senere spilte han en rolle i avslutningen av den lüttiske revolusjon. I etterkant ble han utnevnt som fullmektig minister for de østerrikske Nederlandene. Hans innflytelse ble først og fremst betydelig innskrenket av den offisielle stattholderen hertug hertug Albert Kasimir von Sachsen-Teschen. Metternich reiste rundt og besøkte landets sentrale byer, uten å gi noe overbevisende inntrykk. Han betraktet sitt opphold i Brussel under begynnelsen av den første revolusjonskrigen som farlig, og trakk seg i mellomtiden tilbake. Etter at Kaunitz trakk seg tilbake, mistet han også sin viktigste talsmann i Wien. Etter tapet av de østerrikske Nederlandene til Frankrike i 1794, vendte Metternich tilbake til Wien. Under den franske fremmarsjen mistet han mesteparten av sine besittelser i Rhinland, og familien kom dermed opp i økonomiske problemer. I 1797 ble han rikets utsending til Rastatt-kongressen. Da denne endte med negative følger for Østerrike, mistet han også en del av støtten ved hoffet i Wien.

Fyrste av OchsenhausenRediger

Etter tapet av besittelsene ved Rhinen ble familien i 1803 tildelt Reichsabtei Ochsenhausen etter en Reichsdeputationshauptschluss. På dette tidspunktet ble han også tildelt en fyrstetittel. I 1804 ble han utnevnt til statsminister og konferanseminister, men uten å få tildelt noen praktiske oppgaver. Mens sønnen Klemens i 1810 bodde i Paris i anledning bryllupet til Maria Louise av Østerrike av Napoléon Bonaparte, inntok han plassen som leder av Metternich hoff og dets statlige kansleri. I denne stillingen forsøkte han å få istand et samarbeid mellom Østerrike og Russland.

Da Klemens vendte tilbake, ble farens stilling trukket tilbake, fordi det ble hevdet at han på dette tidspunktet hadde ført en politikk utenfor Frankrikes interesser. Som innehaver av Ochsenhausen var Metternich stemmeberettiget medlem ved Württembergische Landstände fra 1815 til 1817, men deltok aldri personlig på møtene i Stuttgart. I stedet stilte greve Richard von Schaesberg-Thannheim som hans representant.

ReferanserRediger

  1. ^ a b oppført som Franz Georg Fürst von Metternich, www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b c Metternich-Winneburg, Franz Georg Fürst (BLKÖ)
  3. ^ The Peerage person ID p11073.htm#i110721, besøkt 7. august 2020

LitteraturRediger

  • Karl Otmar Freiherr von Aretin: Franz Georg Graf von Metternich-Winnenburg, i Neue Deutsche Biographie, bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, S. 235 f