Åpne hovedmenyen
Manuskriptet til gavotten fra Suite nr. 5, tidlig versjon

Franske suiter (BWV 812 – 817) er en samling seks suiter for et klaviaturinstrument – cembalo eller klavikord – av Johann Sebastian Bach. Hver av suitene består av en rekke stiliserte danser.

StrukturRediger

Syklusen starter med tre suiter i molltonearter, deretter følger tre i dur. Alle åpner med den typiske satsrekkefølgen allemandecourantesarabande – i alle dursuitene følger så en gavotte. De siste satsene består av ulike danser, vanligvis menuett, og alle stykkene ender med en gigue.

Et påfallende trekk er at Bach hopper over den sedvanlige ouverturen og går rett på en dansesats. Sammenlignet med Engelske suiter som åpner med lange, virtuose preludier og de modne Partitas, er Franske suiter kortere og lettere å spille.

Opprinnelse og navnRediger

Anna Magdalena Bachs notebok, både heftet fra 1722 og fra 1725, inneholder tidlige versjoner av de første fem suitene, og det blir antatt at hele syklusen ble skrevet i denne perioden.[1]

Opprinnelsen til navnet er ikke helt avklart, men det stammer helt sikkert ikke fra Bach. Friedrich Wilhelm Marpurg brukte i 1762 tittelen som en kontrast til Engelske suiter (også denne tittelen ble tatt i bruk etter Bachs tid). Navnet ble vanlig etter at Johann Nikolaus Forkel skrev i sin Bach-biografi (1802): «Vanligvis kalles de Franske suiter fordi de er skrevet på fransk manér»."[1] Påstanden er feil fordi Bach, på samme måte som i sine andre suiter, stort sett følger et italiensk mønster.[2]

Det er ikke bevart definitive manuskripter av disse suitene, og ornamenteringen varierer i de ulike manuskriptene, både når det gjelder type og hyppighet.[1]

En del manuskripter knytter to andre suiter, en i a-moll (BWV 818) og en i Ess-dur (BWV 819) til de 6 Franske suitene. Overture i fransk stil (BWV 831) som Bach publiserte som andre del av Clavierübung, er som navnet forteller en suite i fransk stil, men ikke knyttet til Franske suiter.[3]

EnkeltverkRediger

Suite I d-moll BWV 812Rediger

Satser

  • Allemande c
  • Courante 3/2
  • Sarabande 3/4
  • Menuett I – II – I 3/4
  • Gigue c

Suite II c-moll BWV 813Rediger

Satser

  • Allemande c
  • Courante 3/4
  • Sarabande 3/4
  • Air ¢
  • Menuett I – II – I 3/4
  • Gigue 3/8

Suite III h-moll BWV 814Rediger

Satser

  • Allemande c
  • Courante 6/4
  • Sarabande 3/4
  • Menuett – Trio – Menuett 3/4
  • Anglaise 2
  • Gigue 3/8

Suite IV Ess-dur BWV 815Rediger

Satser

  • Allemande c
  • Courante 3/4
  • Sarabande 3/4
  • Gavotte 2
  • Air c
  • Gigue 6/8

En av avskriftene føyer til enda et Praeludium som består av av arpeggierte akkorder og/eller en Menuet.

Suite V G-dur BWV 816Rediger

Satser

  • Allemande c
  • Courante 3/4
  • Sarabande 3/4
  • Gavotte ¢
  • Bourrée ¢
  • Loure 6/4
  • Gigue 12/16

Suite VI E-dur BWV 817Rediger

Satser

  • Allemande c
  • Courante 3/4
  • Sarabande 3/4
  • Gavotte ¢
  • Polonaise 3/4
  • Bourrée 2
  • Menuett 3/4
  • Gigue 6/8

Den sjette suiten skiller seg ut med åtte satser og et større omfang enn de andre. Fordi den er overlevert i flere versjoner er rekkefølgen på satsene usikker.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Bach. The French Suites: Embellished version. Barenreiter Urtext
  2. ^ Christophe Rousset, notater til innspillingen French Suites, Ambroisie AMB9942
  3. ^ Se likevel en diskusjon om fransk innflytelse i Hans-Joachim Schulze, The French Influence in Bach's Instrumental Music, Early Music, 13:2, 1985 (J. S. Bach Tercentenary Issue, 180-184.

Eksterne lenkerRediger