Wikipedia

Fransk film

Fransk film viser til filmindustrien som basert i Frankrike, som er filmens fødested og var ansvarlig for mange av filmens første betydelige bidrag.[1] Flere betydningsfulle kinematiske bevegelser, inkludert Nouvelle Vague, den nye franske bølge, begynte i Frankrike. Kjente representanter er Jean-Luc Godard, en kontroversiell anti-borgerlig regissør, og andre er François Truffaut og Claude Chabrol.

Plakat for L'écrin du Radjah, 1906.
Anna Karina spilte i Jean-Luc Godards film Le Petit Soldat, om Frankrikes krig i Algerie.
Fra innspillingen av La Tisane de sarments, regissert av Jean-Claude Morin, 1979.

Frankrike er kjent for å ha en sterk filmindustri, blant annet grunnet beskyttelse gitt av de franske myndigheter.[1] Mange av filmens pionerer kom fra Frankrike: brødrene Lumière som lagde verdens første filmer, Émile Cohl som lagde den første animerte filmen, samt Georges Méliès som var en foregangsmann i å eksperimentere med filmatisk teknikk. Philippe Binant viste den 2. februar 2000 den første digitale filmframvisningen i Europa med DLP CINEMA-teknologien i Paris.[2][3]

De viktigste regissørene i fransk filmhistorie er Jean Renoir, Marcel Carné, François Truffaut og Jean-Luc Godard. Andre viktige regissører er René Clair, Jean Cocteau, René Clément, Robert Bresson, Jacques Demy, Claude Chabrol, Jean-Pierre Melville, Bertrand Tavernier, Claude Sautet, Eric Rohmer, Claude Lelouch, Georges Lautner, Jean-Paul Rappeneau, Michel Deville, Yves Boisset, Maurice Pialat, Bertrand Blier, Coline Serreau, André Téchiné, François Ozon.

I tillegg til landets sterke og nyskapende filmtradisjon, har Frankrike også vært et samlingssted for kunstnere fra hele Europa og fra resten av verden. Av denne grunn har fransk film tidvis vært sammenflettet med film fra utenlandske nasjoner. Regissører fra nasjoner som Polen (Roman Polański, Krzysztof Kieślowski, og Andrzej Żuławski), Argentina (Gaspar Noé og Edgardo Cozarinsky), Russland (Alexandre Alexeieff og Anatole Litvak), Østerrike (Michael Haneke), Georgia (Géla Babluani og Otar Iosseliani) er framtredende innen fransk film. Vekselvis har franske regissører hatt en profilert og innflytelsesrik karriere i andre land, slike som blant annet Luc Besson, Jacques Tourneur, og Francis Veber i USA.

Fransk film i tall rediger

Det er flere årsaker til styrken i fransk film. Et annet element er det faktum at Paris har den høyeste tettheten av kinoer i verden, målt ved antallet kinoer per innbygger.[4] Med 206,5 millioner kinobilletter solgt i 2010 og 215,6 millioner i 2011,[5] er Frankrike det tredje største filmmarkedet i verden både hva gjelder besøk, (etter USA og India) og inntekter (etter USA og Japan).[6][7]

Fransk film er den mest suksessfulle filmindustrien i Europa i henhold til antall filmer som blir produsert per år. Det høyeste antallet var 261 filmer i 2010.[8] Frankrike er også et av de få landene hvor ikke-amerikanske filmproduksjoner har høyest andel: amerikansk film er kun representert med 47,7 prosent av totale antall billetter i 2010.[9] Det er hovedsakelig grunnet den kommersielle styrken til innenlandsk film, noe som utgjorde 40 prosent av billettene i 2011 (35,7 prosent i 2010; 45,4 prosent i 2008).[10]

Fransk filmindustri er også nærmere å være fullstendig selvforsynt enn noe annet land i Europa ved at det får rundt 80 til 90 prosent av kostnadene dekket fra inntekten fra det innenlandske markedet alene.[11] I 2013 var Frankrike den nest største eksportør av film i verden etter USA.[12] Tilsvarende viste en undersøkelse fra 2014 at fransk film er mest verdsatt i verden, nest etter amerikansk film.[12]

Referanser rediger

  1. ^ a b Alan Riding (28. februar 1995): «The Birthplace Celebrates Film's Big 1-0-0». The New York Times.
  2. ^ Cahiers du cinéma, n°hors-série, Paris, April 2000, s. 32 (se også Histoire des communications Arkivert 2. juli 2017 hos Wayback Machine. (PDF), 2011, s. 10.
  3. ^ Forest, Claude (2013): «De la pellicule aux pixels : l'anomie des exploitants de salles de cinéma» i: Creton, Laurent; Kitsopanidou, Kira (sous la direction de): Les salles de cinéma : enjeux, défis et perspectives, Armand Colin / Recherche, Paris, s. 116.
  4. ^ 20 questions about studying in France Arkivert 4. mai 2011 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Fréquentation record des salles de cinéma françaises en 2011». Le Monde. 13. april 2012.
  6. ^ «Fréquentation des salles de cinéma en 2010 Plus de 206 millions de spectateurs grâce aux investissements réalisés par les salles de cinéma» (PDF), Federation des Cinemas Français 7. januar 2011
  7. ^ «World domination by box office cinema admissions». GreenAsh.
  8. ^ Henni, Jamal (6. februar 2011): «Cinéma : record pour la production de films en France en 2010... grâce aux aides publiques». La Tribune.
  9. ^ «2010, année très cinéphile en France». Liberation, Next Cinema, 6. januar 2011.
  10. ^ «Cinéma : 2011 année de records en France» Arkivert 21. juli 2015 hos Wayback Machine., France Soir 31. desember 2011.
  11. ^ «The French System and Managing Co-productions» Arkivert 1. oktober 2006 hos Wayback Machine.. Skillset. 20. april 2008.
  12. ^ a b «Enquête sur l'image du cinéma français dans le monde» Arkivert 13. desember 2014 hos Wayback Machine., UniFrance 15 mai 2014

Litteratur rediger

  • Billard, Pierre (1995): L'âge classique du cinéma français : du cinéma parlant à la Nouvelle Vague, Flamarrion,‎ ISBN 2-08-066138-8
  • Frodon, Jean-Michel (1995): L'Âge moderne du cinéma français : De la Nouvelle Vague à nos jours, Flamarrion,‎ ISBN 2-08-067112-X
  • Frodon, Jean-Michel (2010): Le Cinéma français, de la Nouvelle Vague à nos jours, Paris, Cahiers du cinéma,
  • Vezyroglou, Dimitri (2014): Le cinéma : une affaire d'Etat 1945 - 1970, La Documentation française,
  • Palmer, Tim & Michael, Charlie, red. (2013): Directory of World Cinema: France, Intellect/University of Chicago Press, London & Chicago. ISBN 1-8415-0563-3.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fransk_film&oldid=23680914»