Fransk Polynesias forsamling
Fransk Polynesias forsamling er den folkevalgte forsamling og den lovgivende makt i Fransk Polynesia. Forsamlingen har sitt grunnlag i selvstyreordningen, nedfelt i lov av 2004.[1] Forsamlingen kan behandle alle saker som faller inn under selvstyret og som ikke er forbeholdt den utøvende makt. Den har også bevilgende myndighet og godkjenner budsjettet. Regjeringen utgår fra forsamlingen og er avhengig av dens tillit ved at forsamlingen velger regjeringspresidenten.
| fransk | Assemblée de la Polynésie française | ||
|---|---|---|---|
| tahitisk | Te âpooraa rahi o te fenua Māòhi | ||
 | |||
 | |||
| Kammer | ettkammersystem | ||
| Seter | 57 | ||
| Møtested | Papeete | ||
| Nettsted | http://www.assemblee.pf/fr | ||
 | |||
Bakgrunn rediger
Forsamlingen har sin bakgrunn i utviklingen av ulike råd og rådgivende forsamlinger fra kolonitiden og fram til innføring av indre selvstyre.
Da Frankrike annekterte landet i 1880, ble det innført et koloniråd på tolv medlemmer, valgt for ett år av gangen. Denne forsamlingen besto for det meste av framtredende menn fra Tahiti og Moorea i tillegg til franske innflyttere.[2] I 1885 ble kolonirådet erstattet av et generalråd (conseil général) på 18 medlemmer valgt i allmenne valg for en periode på seks år. Representantene var for det meste fra Tahiti og bare den som kunne lese og skrive fransk var valgbar.[2]
I 1903 kom et administrasjonsråd (conseil d'administration) på elleve medlemmer med guvernøren som leder. Rådet besto for det meste av tjenestemenn, men hadde tre representanter for hovedstaden Papeete.[2] Dette rådet fungerte til 1932, da det ble erstattet av økonomi- og finansdelegasjonene (délégations économiques et financières) på 13 medlemmer, hvorav sju var folkevalgte.[2]
Etter andre verdenskrig ble Frankrikes besittelser i Stillehavet gjort til oversjøiske territorier, så også de franske øyene i Polynesia. I 1945 ble det innført en representasjonsforsamling (assemblée représentative) på 20 medlemmer, valgt for fire år fra alle øygruppene. Antallet representanter ble i 1952 økt til 25. Forsamlingen hadde begrenset myndighet i økonomiske saker og hadde ellers rådgivende funksjon.[2]
I 1957 skiftet territoriet navn til Fransk Polynesia og forsamlingens navn ble endret til Assemblée territoriale de la Polynésie française. Antallet representanter ble økt til 30. Samtidig ble også et regjeringsråd innført. Makten lå imidlertid fortsatt hos guvernøren. I 1977 ble begrenset selvstyret innført og territorialforsamlingen fikk større myndighet i administrasjons- og finanssaker.[2]
Omfattende selvstyre ble innført i 1984. Forsamlingen fikk da økte fullmakter og rett til å vedta lover for Fransk Polynesia. Antallet representanter ble satt til 41, valgt for fem år. Ved revisjon av selvstyreordningen i 1990 fikk forsamlingen uavhengighet i finanssaker og ansvar for eget budsjett. I 1996, 2001 og 2004 ble selvstyreordningen igjen styrket. Antallet representanter ble i 2001 økt til 49 og i 2004 til 57. I 2004 fikk forsamlingen også sitt nåværende navn.[2]
Valg rediger
Fransk Polynesias forsamling et parlament med ett kammer og består av 57 representanter valgt i allmenne valg for en periode på fem år. Stemmerettsalderen er 18 år.[3] Valget gjennomføres som listevalg i to runder der 38 mandater fordeles. For å motvirke ustabile regjeringer er det innført en ordning der det største partiet får et styringstillegg.[4] Det ledende partiet får 19 i tillegg til de som fordeles i det ordinære valgoppgjøret.[5]
Landet ble i 2011 inndelt i åtte valgkretser:[6]
| Nr. | Valgkrets | Omfatter kommunene | Representanter |
|---|---|---|---|
| 1 | Første del av îles du Vent | Arue, Moorea-Maiao, Papeete, Pirae | 13 |
| 2 | Andre del av îles du Vent | Hitia'a O Te Ra, Mahina, Paea, Papara, Taiarapu-Est, Taiarapu-Ouest, Teva I Uta | 13 |
| 3 | Tredje del av îles du Vent | Faa'a, Punaauia | 11 |
| 4 | îles Sous-le-Vent | Bora Bora, Huahine, Maupiti, Tahaa, Taputapuatea, Tumaraa, Uturoa | 8 |
| 5 | De vestlige Tuamotuøyene | Arutua, Fakarava, Manihi, Rangiroa, Takaroa | 3 |
| 6 | De østlige Tuamotuøyene og Gambierøyene | Anaa, Fangatau, Gambier, Hao, Hikueru, Makemo, Napuka, Nukutavake, Pukapuka, Reao, Tatakoto, Tureia | 3 |
| 7 | Marquesasøyene | Fatu Hiva, Hiva Oa, Nuku Hiva, Tahuata, Ua Huka, Ua Pou | 3 |
| 8 | Australøyene | Raivavae, Rapa, Rimatara, Rurutu, Tubuai | 3 |
Det stilles partilister. I henhold til loven må disse bestå av vekselvis en kvinne og en mann.
Arbeidsform rediger
Forsamlingens arbeid ledes av en president. Det er to sesjoner hvert år. Mellom sesjonen ivaretas arbeidet av en stående komité på 21 medlemmer.[7] I andre kvartal møtes forsamlingen for det som kalles den administrative sesjon. I fjerde kvartal møtes forsamlingen for budsjettsesjon. Forsamlingspresidenten, regjeringspresidenten, høykommissæren eller et flertall blant representantene kan innkalle til ekstraordinær sesjon.[8] Forsamlingens arbeid forberedes i komiteer.[9]
Selv om fransk er offisielt språk, har forsamlingen siden 1982 gått over til å bruke tahitisk i debattene.[10]
Bygning rediger
Forsamlingen møtes i et moderne hus i Tarahoì i Papeete, på stedet der dronning Pomare IV hadde sin residens. En ny administrasjonsbygning rett ved parlamentsbygningen ble innviet i 2009.[11]
Referanser rediger
- ^ Loi organique n° 2004-192 du 27 février 2004 portant statut d'autonomie de la Polynésie française, Legifrance.
- ^ a b c d e f g «Evolution of the status of the country»[død lenke], Fransk Polynesias forsamling.
- ^ «The function of the representative» Arkivert 29. juli 2013 hos Wayback Machine., Fransk Polynesias forsamling.
- ^ «France again changes French Polynesia’s electoral system», Radio New Zealand International, 3. juli 2011.
- ^ «French Polynesia - News Archive», Election Guide, Consortium for Elections and Political Process Strengthening.
- ^ LOI organique n°2011-918 du 1er août 2011 - art. 1, Legifrance.
- ^ «Meetings of the Standing Committee» Arkivert 29. juli 2013 hos Wayback Machine., Fransk Polynesias forsamling.
- ^ The Assembly of French Polynesia Arkivert 20. oktober 2012 hos Wayback Machine., Fransk Polynesias forsamling.
- ^ «Meetings of Internal Committees» Arkivert 29. juli 2013 hos Wayback Machine., Fransk Polynesias forsamling.
- ^ Henningham, Stephen: France and the South Pacific. A contemporary history, North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 147.
- ^ «How to get to the Assembly?» Arkivert 29. juli 2013 hos Wayback Machine., Fransk Polynesias forsamling.
Eksterne lenker rediger
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Assembly of French Polynesia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
