Wikipedia

Frank Iero

amerikansk sanger og gitarist

Frank Anthony Iero, Jr. (født 31. oktober 1981) er en amerikansk musiker, kjent fra det alternative rockebandet My Chemical Romance, hvor han er rytmegitarist og backup-vokalist, og en rekke andre prosjekter. Han har også et solo-prosjekt kalt Frank Iero and The Future Violents (tidligere frnkiero andthe cellabration og Frank Iero and The Patience). Han utga et debutalbum kalt Stomachaches 26. august 2014.

Frank Iero
Frank Anthony Iero, Jr.
FødtFrank Iero
31. okt. 1981[1]Rediger på Wikidata (42 år)
Belleville (Essex County, New Jersey)[2]
BeskjeftigelseGitarist, sanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedRutgers University
Queen of Peace High School
NasjonalitetUSA
Medlem avMy Chemical Romance
L.S. Dunes
Musikalsk karriere
SjangerAlternativ rock,
Post-hardcore,
Punk-rock
InstrumentGitar, bassgitar, vokal
Aktive år1996-
Nettstedhttp://www.frank-iero.com/
IMDbIMDb
Frank Iero på Commons

Privatliv rediger

Iero ble født i Belleville, New Jersey[3], gikk på en katolsk skole som barn, og gikk senere på Rutgers University[4], men sluttet for å turnere sammen med My Chemical Romance. 5. februar 2007 ble han gift med Jamia Nestor, etter flere års samhold, men holdt ikke en offisiell seremoni før 9. mars 2008[5]. De har nå to døtre og en sønn.[6][7]

Som barn slet Iero ofte med bronkitt og øreinfeksjoner. Derfor tilbrakte han mye av oppveksten sin på sykehuset[4]. Han har laktoseintoleranse, inkludert andre matallergier, og er også vegetarianer[8]. Ieros foreldre skilte seg da han var ung, og han vokste opp hos moren sin, som lot ham bruke kjelleren til diverse musikkprosjekter. Både Ieros far og bestefar var batterister, og hadde stor innflytelse på ham da han var ung, men han valgte likevel å spille gitar, og har spilt i band siden han var 15[9].

Iero har mange tatoveringer, og er blant annet blitt tatovert av Kat Von D. Disse tatoveringene er å finne i Kat Von Ds bok High Voltage Tattoo, og han dukker til og med opp i en episode av Kat Von Ds realityserie LA Ink. Kat Von D var gjest i Ieros bryllup, og han i hennes.

Ifølge Iero selv fikk han besøk av U.S Secret Service i 2009 i forbindelse med sangen "I Am Going To Kill The President of The United States of America" som han ga ut med bandet Leathermouth. De sa at om han noen gang skulle gitt ut sangen på ny eller spille den live igjen, ville han få fem år i fengsel.[10]

13. oktober 2016 havnet Iero i en trafikkulykke i Sydney, Australia, da en tom buss kræsjet inn i ham og hans bandmedlemmer mens de lastet utstyr ut av varebilen sin. Etter to uker på sykehus i Sydney dro de tilbake til USA, og kansellerte alle konserter det året.[11][12]

Karriere rediger

Før My Chemical Romance rediger

Iero begynte karrieren sin ved å spille i diverse lokale småband i New Jerseys pønke-scene. I 1998 startet han og noen venner bandet Pencey Prep som ga ut albumet Heartbreak In Stereo i 2001, hvor Iero var vokalist og gitarist[13]. Bandet slo opp i 2002 etter en mislykket turné[14]. Det var under innspillingen av dette albumet at Iero ble kjent med Gerard Way og de andre medlemmene fra My Chemical Romance. [15]

My Chemical Romance rediger

Hovedartikkel: My Chemical Romance

I 2002 ble Iero tilbudt en plass i My Chemical Romance som deres rytmegitarist, for å akkompagnere Ray Toros melodiske gitar. Iero spiller på kun to av sangene ("Honey, This Mirror Isn't Big Enough For The Two Of Us" og "Early Sunsets Over Monroeville") på My Chemical Romances debutalbum, I Brought You My Bullets, You Brought Me Your Love, som ble utgitt senere samme år. Iero er med på resten av bandets album, Three Cheers For Sweet Revenge (utgitt i 2004), The Black Parade (utgitt i 2006), og deres siste studioalbum Danger Days: The True Lives Of The Fabulous Killjoys (utgitt i 2010). 22. mars 2013 annonserte bandet at de gir seg etter tolv år [4][16], og 31. oktober 2019 annonserte bandet en tilbakekomst.

LeATHERMOUTH, solo- og sideprosjekter rediger

I 2007, mens han fortsatt var med i My Chemical Romance, startet Iero sideprosjektet LeATHERMOUTH, et hardcore-punk band, og utga debutalbumet XO i 2009, før de brøt opp i 2010.[17] Dette var første gang Iero fikk prøve seg som låtskriver. Iero spilte også bassgitar på Reggie And The Full Effects turné i 2008, og dukket senere opp på bandets album No Country For Old Musicians, utgitt i 2013, på bassgitar og vokaler.[18] Ieros første sololåt var "This Song Is A Curse", utgitt i 2012 som en bonuslåt på "Frankenweenie Unleashed!", et album tilhørende filmen Frankenweenie (2012). [19]

I 2013 annonserte Iero og James Dewees, frontmann i Reggie And The Full Effect, at de jobbet sammen med et nytt musikalsk prosjekt kalt Death Spells, og ga ut deres første singel "Where Are My Fucking Pills?"[20] samme år, men ga ikke ut debutalbumet Nothing Above, Nothing Below før i 2016.[21]

Etter My Chemical Romance gikk ifra hverandre, begynte Iero å skrive sine egne sanger i sitt hjemmestudio, og annonserte utgivelsen av debutalbumet sitt Stomachaches i 2014 under kallenavnet frnkiero andthe cellabration, hvor han spiller alle instrumentene, utenom trommene. I forbindelse med utgivelsen, samlet Iero et turnéband, bestående av andre musikere, blant annet hans egen svigerbror, Evan Nestor. [22][23]I 2016 ga Iero ut et nytt album sammen med en ny rekke bandmedlemmer kalt Parachutes, under kallenavnet Frank Iero And The Patience[24]. I 2019 ble det utgitt enda et album, denne gangen også med en ny rekke bandmedlemmer, kalt Barriers.[25] nå, i 2021 har Frank Iero kommet ut med et nytt album "Heaven is a Place, This is a Place" med de samme bandmedlemmene, men med det nye navnet "Frank Iero and the future violents"

Referanser rediger

  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2432373, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Allmusic, AllMusic artist-ID mn0000551123[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tammy La Gorce (7. november 2004). «Bellowing Like Iron Maiden, but Very, Very Sensitive». New York Times. Besøkt 11. september 2019. «Which is more what Mr. Way – along with his bassist and brother, Mikey; Ray Toro, a guitarist from Belleville; Frank Iero, a guitarist from Sheffield; and the Chicago-area drummer Bob Bryer – is going for...» 
  4. ^ a b c Corey Apar (u.d.). «Frank Iero». AllMusic. Besøkt 11. september 2019. 
  5. ^ «Arkivert kopi». 8. juli 2011. Arkivert fra originalen 8. juli 2011. Besøkt 9. november 2019. 
  6. ^ Frank Iero (7. september 2010). «To Kill A Demon Shark». mychemicalromance.com. Archived from the original on 13. september 2010. Besøkt 9. november 2019. 
  7. ^ Dad, frnkiero: Party (6. april 2012). «AHH-MAZING!!! He's here!!! My son was born today!!! @jamiasan is the absolute greatest ever!!! Xoxox». @FrankIero (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  8. ^ Dad, frnkiero: Party (5. januar 2011). «@xAsleepOrDEAD eh i was never really vegan. Im lactose intolerant & have wierd food allergies that make things pretty difficult.». @FrankIero (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  9. ^ Tom Bryant (12. juni 2016). «Thinking Out Loud: Frank Iero». Louder. Besøkt 11. september 2019. 
  10. ^ Tim Karan (24. november 2009). «From The Editor's Floor: My Chemical Romance». Altpress. Arkivert fra originalen 27. november 2009. Besøkt 24. september 2019. 
  11. ^ Caitlyn Ralph (7. januar 2017). «FRANK IERO OPENS UP ON ACCIDENT FOR FIRST TIME: “IT’S INCREDIBLE TO ME THAT WE’RE ALL STILL ALIVE”». Altpress. Besøkt 11. september 2019. 
  12. ^ Luke Morgan Britton (18. oktober 2016). «Frank Iero cancels tour following bus crash». NME. Besøkt 11. september 2019. 
  13. ^ «Heartbreak In Stereo». Allmusic. u.d. Besøkt 9. november 2019. 
  14. ^ «The Official Pencey Prep Page - web.archive.com hentet fra MySpace». Archived from the original on 6. januar 2009. Besøkt 9. november 2019. 
  15. ^ SPIN. 21 (6). Juni 2005 https://books.google.no/books?id=PDP4_76gznoC&redir_esc=y. 
  16. ^ Andrew Leahey (u.d.). «My Chemical Romance». Allmusic. Besøkt 9. november 2018. 
  17. ^ «Leathermouth». Epitaph. 2009. Arkivert fra originalen 10. oktober 2019. Besøkt 9. november 2019. 
  18. ^ Joel Pytynia (23. september 2013). «Frank Iero and Ray Toro to appear on Reggie And The Full Effect Album». Infectious Magazine. Arkivert fra originalen 18. mai 2020. Besøkt 9. november 2019. 
  19. ^ Cassie Whitt (30. august 2012). «Frank Iero contributes song to "Frankenweenie Unleashed!" soundtrack». Altpress. Besøkt 9. november 2019. 
  20. ^ Cassie Whitt (8. april 2013). «DEATH SPELLS (FRANK IERO AND JAMES DEWEES) RELEASE VIDEO FOR “WHERE ARE MY FUCKING PILLS?”». Altpress. Besøkt 9. november 2019. 
  21. ^ Jason Pettigrew (26. juni 2016). «FRANK IERO AND JAMES DEWEES BRING CATHARSIS WITH DEATH SPELLS’ DEBUT LP». Altpress. Besøkt 9. november 2019. 
  22. ^ Timothy Monger (u.d.). «Stomachaches». Allmusic. Besøkt 9. november 2019. 
  23. ^ Cassie Whitt (4. august 2014). «Frnkiero and the cellabration release "Weighted" video». Altpress. Besøkt 9. november 2019. 
  24. ^ Neil Z. Yeung (u.d.). «AllMusic Review by Neil Z. Yeung». Allmusic. Besøkt 9. november 2019. 
  25. ^ «Frank Iero And The Future Violents - Barriers». Genius. u.d. Besøkt 9. november 2019. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frank_Iero&oldid=23302045»