Francis Pym

britisk politiker
Francis Pym
Født13. februar 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
AbergavennyRediger på Wikidata
Død7. mars 2008[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Sandy i BedfordshireRediger på Wikidata
Ektefelle Valerie Fortune Daglish (1949–)Rediger på Wikidata
Far Leslie PymRediger på Wikidata
Mor Iris Rosalind OrdeRediger på Wikidata
Barn Charlotte Hazell Pym, Francis Jonathan Pym, Andrew Leslie Pym, Sarah Lucy PymRediger på Wikidata
Utdannet ved Magdalene College, Eton CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Det konservative partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, WalesRediger på Wikidata
Utmerkelser Military CrossRediger på Wikidata

Francis Leslie Pym, baron Pym, (født 13. februar 1922 i Abergavenny i Monmouthshire i Wales i Storbritannia, død 7. mars 2008 i Sandy i Bedfordshire[5]) var en britisk konservativ politiker og tidligere medlem av det britiske kabinettet, blant annet som utenriksminister.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Francis Pym var etterkommer av parlamentsmedlemmet John Pym. Hans far, Leslie Pym, var likeledes Member og Parliament (MP) og dennes far Walter Pym, var anglikansk biskop av Bombay.

Francis Pym ble utdannet ved Eton og Magdalene College i Cambridge. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han som kaptein i Nord-Afrika og Italia, og ble tildelt Military Cross.

Etter krigen arbeidet han som managementdirektør og landeier, og ble formann for Herefordshire County Council.

PolitikerRediger

Pym gjorde i 1959 et mislykket forsøk på å komme inn i Underhuset - han stod til valg for velgkretsen Rhondda West men tapte. Man han lyktes derimot i 1961, da han ble valgt inn som representant for valgkretsen Cambridgeshire.

Pym innehadde flere sentrale posisjoner, blant annet som forsvarsminister og leder for Underhuset før han i 1982 ble utnevnt til utenriksminister.

Pym markerte seg som en mer sentrumsorientert og moderat politiker enn Margaret Thatcher. Pym var en leder blant saine partifeller i så måte. Disse motstandere av thatcherismen ble kalt Wets]. Under valgkampanjen i 1983 sa han til BBCs program Question Time at «I det store og hele produserer ikke valgskred særlig vellykkede regjeringer».[6] Dette tok Margaret Thatcher offebtlig avstand fra, og han ble sparket som uteniksminister etter valget.

Kort etter dannet han en konservativ pressgruppe kalt Conservative Centre Forward for å fremme mer sentrumsorienterte «One Nation» politiske standpunkter. Men med Thatcher på høyden acv sin makt førte ikke dette frem.

Han sluttet i parlamentet i forbindelse med valgene i 1987 og ble adlet som life peer som baron Pym samme år.

Han publiserte boken The Politics of Consent i 1984; boken handler om The Wets' opposisjon til Margaret Thatcher, både hva angikk lederstil og politikk.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Francis Pym, 00000013811
  2. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Francis Pym, 2739099
  3. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Francis Leslie Pym, 25206901
  4. ^ a b The Peerage, 9. okt. 2017, Francis Leslie Pym, Baron Pym, p14058.htm#i140571
  5. ^ Obituary, The Independent, 8. mars 2008, lest 14. mai 2011
  6. ^ BBC News. Thatcher's Class of '79
  7. ^ Francis Pym, The Politics of Consent (Hamish Hamilton, 1984)

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Peter Carington 
Storbritannias utenriksminister
Etterfølger:
 Geoffrey Howe