Francis Pym
Francis Leslie Pym, baron Pym, (født 13. februar 1922 i Abergavenny i Monmouthshire i Wales i Storbritannia, død 7. mars 2008 i Sandy i Bedfordshire[7]) var en britisk konservativ politiker og tidligere medlem av det britiske kabinettet, blant annet som utenriksminister.
| Francis Pym | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 13. feb. 1922[1][2][3][4] Abergavenny | ||
| Død | 7. mars 2008[1][2][3][4] (86 år) Sandy i Bedfordshire | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Magdalene College Eton College | ||
| Ektefelle | Valerie Fortune Daglish (1949–)[5] | ||
| Far | Leslie Pym[6] | ||
| Mor | Iris Rosalind Orde[6] | ||
| Barn | Charlotte Hazell Pym[6] Francis Jonathan Pym[6] Andrew Leslie Pym[6] Sarah Lucy Pym[6] | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Military Cross (1945) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Francis Pym var etterkommer av parlamentsmedlemmet John Pym. Hans far, Leslie Pym, var likeledes Member og Parliament (MP) og dennes far Walter Pym, var anglikansk biskop av Bombay.
Francis Pym ble utdannet ved Eton og Magdalene College i Cambridge. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han som kaptein i Nord-Afrika og Italia, og ble tildelt Military Cross.
Etter krigen arbeidet han som managementdirektør og landeier, og ble formann for Herefordshire County Council.
Politiker rediger
Pym gjorde i 1959 et mislykket forsøk på å komme inn i Underhuset - han stod til valg for velgkretsen Rhondda West men tapte. Man han lyktes derimot i 1961, da han ble valgt inn som representant for valgkretsen Cambridgeshire.
Pym innehadde flere sentrale posisjoner, blant annet som forsvarsminister og leder for Underhuset før han i 1982 ble utnevnt til utenriksminister.
Pym markerte seg som en mer sentrumsorientert og moderat politiker enn Margaret Thatcher. Pym var en leder blant saine partifeller i så måte. Disse motstandere av thatcherismen ble kalt Wets]. Under valgkampanjen i 1983 sa han til BBCs program Question Time at «I det store og hele produserer ikke valgskred særlig vellykkede regjeringer».[8] Dette tok Margaret Thatcher offebtlig avstand fra, og han ble sparket som uteniksminister etter valget.
Kort etter dannet han en konservativ pressgruppe kalt Conservative Centre Forward for å fremme mer sentrumsorienterte «One Nation» politiske standpunkter. Men med Thatcher på høyden acv sin makt førte ikke dette frem.
Han sluttet i parlamentet i forbindelse med valgene i 1987 og ble adlet som life peer som baron Pym samme år.
Han publiserte boken The Politics of Consent i 1984; boken handler om The Wets' opposisjon til Margaret Thatcher, både hva angikk lederstil og politikk.[9]
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013811, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2739099, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Francis Leslie Pym, Find a Grave-ID 25206901, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Francis Leslie Pym, Baron Pym, The Peerage person ID p14058.htm#i140571, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p14058.htm#i140571, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Obituary, The Independent, 8. mars 2008, lest 14. mai 2011
- ^ BBC News. Thatcher's Class of '79
- ^ Francis Pym, The Politics of Consent (Hamish Hamilton, 1984)
Eksterne lenker rediger
- (en) Francis Pym på Discogs
- (en) Francis Pym hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Francis Pym hos The Peerage
| Forgjenger: Peter Carington |
Storbritannias utenriksminister |
Etterfølger: Geoffrey Howe |