Francesco Cetti
Frants Emil Cetti Forsberg[3] (født 15. april 1860 i Bergen, død 3. april 1925 i Oslo) var en norsk ballongskipper.
| Francesco Cetti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1860[1][2] Bergen | ||
| Død | 3. apr. 1925[1][2] (64 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Aeronaut | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Cetti var sønn av matros Francisco Cetti Forsberg (født i Bergen 1835, død under barksipet Orpheus’ forlis i november 1866[4]) og Engel Margrethe Nergaard.[3] Hans farfar var den italienske instrumentmakeren Francisco Cetti, som ble italiensk generalkonsul i Stokholm.[5][6] Cettis far ble født utenfor ekteskap, etter at farmoren Malene Jacobsdatter giftet seg med Anders Olsen Forsberg,[7] brukte familien etternavnet Forsberg.[8]
Virke rediger
Cetti hadde flere yrker å skilte med. Han hadde vært skuespillerelev ved Den Nationale Scene i Bergen og forsøkte senere å skaffe seg sitt utkomme som artist og omreisende musiker. Han opptrådte på tivoli som gjøgler og tankeleser, og på Møllergatens folketeater i hovedstaden.[9]
Nyhetene om bruken av gassballonger i det beleirede Paris under den tysk-franske krigen i 1870, gav ham ideen til at ballonger kunne brukes i tivolivirksomhet. Han anskaffet seg en tysk ballong og reiste landet rundt med denne i årene 1889–90. I sin fødeby Bergen foretok han flere oppstigninger, deriblant en distanseflyging østover fra Bergen over Ulriken til Samnanger omkring 25 km unna.[10]
I 1892 reiste Cetti til Sverige for å hente en ballong som hadde slitt seg under en fylling. Han kom til å forbli i Sverige i ti år, gjennomførte flere ballong-oppvisninger og begynte i 1892 å tilby opplæring i å føre ballonger. En av hans elever var Salomon Andrée, ingeniøren som omkom under forsøket på å nå Nordpolen med ballong i 1897. I Sverige ble Cetti kjent under navnet Frans Frandsen.[11]
Etter å ha returnert til Kristiania, kontaktet han Norsk Luftseiladsforening da den ble stiftet i 1909, og tilbød sin assistanse og ekspertise i forbindelse med foreningens anskaffelse av ballongen «Norge» som kom til Kristiania i januar 1910. Den ble under Cettis ledelse montert på Kontraskjæret, og første tur gjennomført på «Holmenkolldagen» 20. februar.[12] Cetti overtok videre opplæring av nye ballongførere. Elevene hadde utover våren fem ballongferder med ham og tilfredsstilte dermed den internasjonale luftseilasorganisasjonen FAIs krav til patent (pilotlisens), som de fikk 17. juni. Samtidig fikk også Cetti sitt patent, mer enn 20 år etter at han hadde startet karrieren som luftskipper.
-
![Ballongpioneren Francesco Cetti med «Ville d’Orléans» på en teaterscene i Kristiania i 1895, ved 25-årsjubileet for den rekordlange luftferden fra Paris til Norge under den tysk-franske krigen 1870. Foto: Le Monde illustré 1909/Gallica, digitalarkivet til Bibliothèque nationale de France[13]](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Le_Monde_illustr%C3%A9_3_Avril_1909_En_1895%2C_la_%C2%ABVille-d%27Orl%C3%A9ans%C2%BB_fut_encore_expos%C3%A9e_au_th%C3%A9atre_de_Christiania_pour_f%C3%AAter_son_25e_anniversaire_Luftballong_Balloon_flight_Paris-Norway_1870-11-25_Gallica_Public_domain.jpg/145px-thumbnail.jpg)
Ballongpioneren Francesco Cetti med «Ville d’Orléans» på en teaterscene i Kristiania i 1895, ved 25-årsjubileet for den rekordlange luftferden fra Paris til Norge under den tysk-franske krigen 1870. -
![Ballongpioneren Francesco Cetti med «Ville d’Orléans» på en teaterscene i Kristiania i 1895, ved 25-årsjubileet for den rekordlange luftferden fra Paris til Norge under den tysk-franske krigen 1870. Foto: Le Monde illustré 1909/Gallica, digitalarkivet til Bibliothèque nationale de France[13]](/wiki/Fil:Le_Monde_illustr%C3%A9_3_Avril_1909_En_1895,_la_%C2%ABVille-d%27Orl%C3%A9ans%C2%BB_fut_encore_expos%C3%A9e_au_th%C3%A9atre_de_Christiania_pour_f%C3%AAter_son_25e_anniversaire_Luftballong_Balloon_flight_Paris-Norway_1870-11-25_Gallica_Public_domain.jpg)
.jpg)
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Francesco Alexandro Cetti, Store norske leksikon-ID Francesco_Alexandro_Cetti[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Francesco Alexandro eg. Frantz Emil Cetti Eg. Forsberg, Norsk biografisk leksikon ID Francesco_Cetti, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. B 2, 1859-1868, s. 22». Statsarkivet i Bergen. Besøkt 17.06.2021.
- ^ «Dødsfald». Bergens Adressecontoirs Efterretninger. 05.12.1866.
- ^ «Den italienske Generalkonsul i Stokholm». Morgenbladet. 25.01.1879. s. 1.
- ^ «Ministerialbok for Korskirken prestegjeld 1833-1841 (1301M2)». Statsarkivet i Bergen. Besøkt 17.06.2021.
- ^ «SAB, Domkirken sokneprestembete, H/Hab/L0029: Klokkerbok nr. D 1, 1839-1857, s. 38». Statsarkivet i Bergen. Besøkt 17.06.2021.
- ^ «Tankalæseren Cetti». Bergens Tidende. 02.10.1886. s. 2.
- ^ [1] Rudolf Muus om hovedstadens arbeiderteater
- ^ Meyer, Fredrik: Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945, Gyldendal 1977. ISBN 82-05-05608-0
- ^ https://peoplepill.com/people/francesco-cetti-2
- ^ Fasting, Kåre: Fra Kontraskjæret til Tokio : norsk sivilflyging gjennom 50 år (1959)
- ^ Føljetong om luftreisen 1870 i Le Monde illustré 3. april 1909 side 220
Eksterne lenker rediger
- (no) Francesco Cetti hos Sceneweb