Wikipedia

François Mauriac

fransk forfatter og nobelprisvinner

François Mauriac (født 11. oktober 1885, død 1. september 1970) var en fransk skjønnlitterær forfatter. Hans romaner er mørke pasjon- og familiedramaer hvor han behandler det ondes problem i en katolsk ånd og med psykologisk analyse.

François Mauriac
François Mauriac, 1932
FødtCharles François Mauriac
11. okt. 1885[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bordeaux
Død1. september 1970 (84 år)
Paris
BeskjeftigelseForfatter, dramatiker, poet, litteraturkritiker
Embete
  • Seat 22 of the Académie française (1933–1970)
  • president of the Société des gens de lettres (1932–1933)
  • president (PEN International, 1941–1946) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole des chartes
lycée Sainte-Marie Grand Lebrun
Université de Bordeaux (studieretning: litteratur)
EktefelleJeanne Mauriac
SøskenPierre Mauriac
Raymond Mauriac
BarnClaude Mauriac
Luce Mauriac
Claire Mauriac
Jean Mauriac
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
GravlagtCimetière de Vémars
MorsmålFransk
SpråkFransk
Medlem avAcadémie française (1933–1970) (erstatter: Eugène Brieux, erstattet av: Julien Green)[5]
UtmerkelserNobelprisen i litteratur (1952)[6][7]
Storkors av Æreslegionen (1958)
Grand Prix du roman de l'Académie française (1926)[8]
Prix Émile Augier (1938)
PseudonymForez, François Sturel
SjangerMemoar, roman, essay
DebutL'Enfant chargé de chaînes, 1913
Debuterte1906
Aktive år1906–1970
Notable verkThérèse Desqueyroux, Q3222573, Q2744849, Vipers' Tangle, Le mystère Frontenac : roman, Questions of Precedence, La Fin de la nuit, The Dark Angels, A Woman of Pharisees, Q3094732, L'Enfant chargé de chaînes, La Robe prétexte, La Chair et le Sang, Le Fleuve de feu, Genitrix, Destins, Ce qui était perdu, Le mystère Frontenac : roman, Les Chemins de la mer, Les arbres et les pierres, L'Agneau, Un adolescent d'autrefois, Maltaverne, Asmodée, Les Mal-aimés, passage du malin, Le Feu sur la terre
Påvirket avMaurice Barrès
Signatur
François Mauriacs signatur
François Mauriac på Commons
Nobelprisen i litteratur
1952

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Mauriac ble tidlig farløs og ble etter farens tidlige død preget av sin fromme mor.[trenger referanse] Han gikk på katolske privatskoler. Hans første forfatterforbilde var den katolsk-konservativ-patriotiske romancier Maurice Barrès.[trenger referanse] Som 18-åring ble han konfrontert med samtidens sosiale problemer og utviklet en religiøsitet med distanse til embedskirken.[trenger referanse]

Etter et litteraturstudium i Bordeaux, som han avsluttet med licence, ble han opptatt i 1908 ved den tradisjonsrike École des Chartes i Paris for et påbyggingsstudium til arkivar. Etter en tid avbrøt han dette og viet seg litteraturen og den litterære journalisme.

Litterær karriere rediger

Mauriac debuterte med patetisk-fromme dikt, som i samleutgaven Les mains jointes (1909) ble godt mottatt. I 1911 fulgte lyrikksamlingen Adieu à l'adolescence Så skiftet han om. I år 1912 grunnla han det katolske tidsskriftet Les Cahiers. Han publiserte i 1913 sin første roman, L'Enfant chargé de chaînes og fulgte opp neste år med La Robe prétexte.

I 1913 giftet han seg (og ble i rask rekkefølge trebarnsfar, senere kom et fjerde barn). 1914–17 var han sanitetssoldat under første verdenskrig, inntil han under en innsats på Balkan pådro seg en febersykdom og ble dimittert.

Han fikk Grand Prix du roman de l'Académie française i 1926, og ble innvalgt som medlem av Académie française på stol nr 22 fra 1933.[9] I 1952 ble han tildelt nobelprisen i litteratur for sitt samlede forfatterskap.[10] Han ble belønnet med storkorset i den franske Æreslegionen i 1958.

Mauriacs romaner er mørke pasjons- og familiehistorier, i hvilke han behandler det ondes problem i katolsk ånd og med dybdepsykologisk analyse.[trenger referanse]

I Thérèse (1927) behandles ulykker som rammer mennesker uten tro. Senere, blant annet i Ormebolet (1932) vil Mauriac vise at mennesket alltid kan regne med Guds nåde, hvor dypt det enn har syndet.[trenger referanse] Miljøet er hentet fra hans egne hjemtrakter utenfor Bordeaux, et landlig godseiermiljø. Mauriac skildrer den borgerlige familiens indre forfall, ofte med en forkjærlighet for nesten abnormt ondskapsfulle og løgnaktige mennesker.[11]

Mauriac var ledende innen det katolske venstre[trenger referanse] og deltok i motstandsbevegelsen på 1940-tallet. Mauriac hadde en bitter disputt med Albert Camus umiddelbart etter frigjøringen mot slutten av annen verdenskrig.[trenger referanse] Camus redigerte motstandsavisen Combat som fikk over fra undergrunnsavis til åpen publikasjon, mens Mauriac var spaltist for Le Figaro. Camus sa at det frigjorte Frankrike måtte utrenske alle nazikollaboratører, men Mauriac advarte at slike tiltak måtte settes til side i den nasjonale forsonings interesse.[trenger referanse] Mauriac betvilte dessuten at rettsvesenet ville evne å være upartisk og lidenskapsløst gitt den ledede følelsesmessige atmosfære som kom for dagen ved frigjøringen.[trenger referanse] Til tross for at han var blitt heftig kritisert av Robert Brasillach, drev han kampanje for å hindre hans henrettelse.[trenger referanse]

Mauriac var far til forfatteren Claude Mauriac, som var personlig sekretær for Charles de Gaulle fra 1944 til 1949. Han var bestefar til Anne Wiazemsky, fransk skuespiller og forfatter som arbeidet med og giftet seg med regissøren Jean-Luc Godard.

Bibliografi rediger

Romaner rediger

  • 1913 – L'Enfant chargé de chaînes
  • 1914 – La Robe prétexte
  • 1920 – La Chair et le Sang
  • 1921 – Préséances
  • 1922 – Le Baiser au lépreux
  • 1923 – Le Fleuve de feu
  • 1923 – Génitrix
  • 1923 – Le Mal
  • 1925 – Le Désert de l'amour (Grand Prix du roman de l'Académie française, 1926) (norsk tittel: Kjærlighetens ørken)
  • 1927 – Thérèse Desqueyroux
  • 1928 – Destins
  • 1929 – Trois Récits: Coups de couteau, 1926; Un homme de lettres, 1926; Le Démon de la connaissance, 1928
  • 1930 – Ce qui était perdu
  • 1932 – Le Nœud de vipères (norsk tittel: Ormebolet 1952, i ny oversettelse 2012: Slangeknuten)
  • 1933 – Le Mystère Frontenac
  • 1935 – La Fin de la nuit
  • 1936 – Les Anges noirs
  • 1938 – Plongées: Thérèse chez le docteur, 1933; Thérèse à l'hôtel, 1933; Le Rang; Insomnie; Conte de Noël
  • 1939 – Les Chemins de la mer
  • 1941 – La Pharisienne
  • 1951 – Le Sagouin
  • 1952 – Galigaï
  • 1954 – L'Agneau
  • 1969 – Un adolescent d'autrefois
  • 1972 – Maltaverne

Drama rediger

  • 1938 - Asmodée
  • 1945 - Les Mal Aimés
  • 1948 - Passage du malin
  • 1951 - Le Feu sur terre

Poesi rediger

  • 1909 - Les Mains jointes
  • 1911 - L'Adieu à l'Adolescence
  • 1925 - Orages
  • 1940 - Le Sang d'Atys

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Francois Mauriac, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francois-Mauriac, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Francois Mauriac, Munzinger IBA 00000001648, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID francois-mauriac, besøkt 7. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ academie-francaise.fr, besøkt 23. september 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Académie française, Les immortels: François Mauriac (1885-1970) Arkivert 20. september 2008 hos Wayback Machine.
  10. ^ The Nobel Foundation, The Nobel Prize in Literature 1952: François Mauriac (en)
  11. ^ Bra Böckers lexikon. 1977.

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=François_Mauriac&oldid=23302452»