François Achille Bazaine (født 13. februar 1811 i Versailles, død 23. september 1888 i Madrid) var en fransk offiser som ble stilt for krigsrett etter sine disposisjoner og kapitulasjon under beleiringen av Metz under den fransk-prøyssiske krig.

François Achille Bazaine
Født13. feb. 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Versailles
Død23. sep. 1888[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (77 år)
Madrid
BeskjeftigelsePolitiker, offiser, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Second Empire senator Rediger på Wikidata
EktefelleJosefa Peña Azcárate
NasjonalitetFrankrike
GravlagtSan Justo Cemetery
Utmerkelser
12 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Marskalk av Frankrike
Médaille militaire
Ærestorkors av Sankt Ferdinands orden
Commemorative medal of the 1859 Italian Campaign
Storkors av Savoias militærorden
Sølvmedalje for militær tapperhet
Storbånd av Leopoldsordenen
Karl IIIs orden
Isabella den katolskes orden
Følgesvenn av Order of the Bath
Storkors av Løvens og solens orden

Tidlig karriere rediger

Etter at faren forlot familien rett etter at Achille ble født, hadde han ingen økonomisk støtte derfra. Han kom ikke inn på École polytechnique og vervet seg i stedet som menig soldat til Fremmedlegionen hvor han først tjenestegjorde i Algerie hvor han utmerket seg slik at han ble forfremmet til offiser og steg raskt i gradene da han ble løytnant i 1835 og kaptein i 1837. Han tjenestegjorde deretter i årene 1835 til 1839 i Spania, hvor han sloss mot karlistene. I 1835 i Spania ble han tildelt Æreslegionen, etter bare fire år i hæren. Han ble major i 1844 og oberstløytnant i 1849. I 1850 ble han utnevnt til oberst og sjef for et regiment i Fremmedlegionen, stasjonert i Nord-Afrika.

Han ble utnevnt til brigadegeneral i 1854 og under Krimkrigen utmerket han seg under Beleiringen av Sevastopol. han tjenestegjorde i en felles militær enhet med Storbritannia, og ble for sine fortjenester under Krimkrigen tildelt Order of the Bath 25. juni 1856.

Han ledet en divisjon under den andre italienske frigjøringskrig i kampene mot Østerrike i Lombardia. Han deltok og ble såret under slaget ved Solferino.

Den franske intervensjonen i Mexico rediger

I 1863 ledet Bazaine en fransk divisjon under den franske intervensjonen i Mexico, hvor han utmerket seg flere ganger og ble dekorert med Médaille militaire 28. april 1865 av keiser Maximilian. Keiser Maximilians uheldige skjebne skal ha gått inn på ham.

Den fransk-prøyssiske krig rediger

Utdypende artikkel: Den fransk-prøyssiske krig

Han ble tilbake ført til Frankrike med de øvrige franske styrkene i 1867, og da den fransk-prøyssiske krig brøt ut i 1870 ble han først sjef for 3. korps og etter 12. august fikk han kommandoen over Rhin-hæren. Etter de franske nederlagene i slaget ved Vionville og slaget ved Gravelotte ble han beleiret med restene av Rhin-hæren i Metz, hvor Bazain bare gjorde noen svake og mislykkede forsøk på å bryte ut, blant annet gjennom slaget ved Noisseville 30. august-1. september. Til slutt kapitulerte han 27. oktober med hele sin styrke på 180 000 mann.

Krigsrett rediger

På grunn av dette ble han etter krigen stilt for krigsrett hvor han ble dømt til degradering og til døden, men straffen ble redusert til 20 års fengsel av president Patrice Mac-Mahon. Bazaine ble innsatt på festningen Île Sainte-Marguerite i Middelhavet utenfor Cannes, men han lyktes å rømme derfra i 1874 til Spania, hvor han ble tatt godt imot etter sine fortjenester i krigen mot karlistene.

Han fikk tildelt en enkelt leilighet i Madrid, men hadde ikke særlig med penger, og ble avhengig av økonomisk støtte fra sin egen sønn og andre tidligere kolleger. Han slet med ettervirkninger av alle skadene han hadde fått i de kriger han hadde deltatt i og levde svært enkelt utenfor all offentlighet fram til sin død.

Bøker rediger

Han ga ut følgende bøker:

  • Rapport du maréchal Bazaine : Bataille de Rezonville. Le 16 août 1870. – Brüssel : Auguste Decq, 1870
  • La capitulation de Metz : Rapport officiel du maréchal Bazaine. – Lyon : Lapierre-Brille, 1871
  • L'armée du Rhin depuis le 12 août jusqu'au 29 octobre 1870. – Paris : Henri Plon, 1872
  • Episodes de la guerre de 1870 et le blocus de Metz par l'ex-maréchal Bazaine – Madrid : Gaspar, 1883 (denne boken ble forbudt i Frankrike)

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 108795, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6394[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Roglo, Roglo person ID p=francois+achille;n=bazaine[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Henri d’Orléans, duc d’Aumale: Procès Bazaine, affaire de la capitulation de Metz, seul compte rendu sténographique in extenso des séances du 1er conseil de guerre de la 1re division militaire ayant siégé à Versailles (Trianon), du 6 octobre au 10 décembre 1873 / sous la présidence de M. le Général de division Duc d'Aumale. – Paris : Librairie du Moniteur Universel, 1873
  • Amédée Le Faure: Procès du Maréchal Bazaine. Rapport. Audiences du premier conseil de guerre. Compte rendu rédigé avec l'adjonction de notes explicatives. – Paris : Garnier, 1874
  • F. de La Brugère (d.i. Arthème Fayard): L' Affaire Bazaine : Compte-rendu officiel et in extenso des débats, avec de nombreuses biographies. – Paris : Fayard, 1874
  • Robert [Bazaine]-Christophe: Bazaine innocent. – Paris : Nantal, 1938
  • Robert Burnand: Bazaine. – Paris : Librairie Floury, 1939
  • Robert Christophe: La vie tragique du maréchal Bazaine. – Paris : Editions Jacques Vautrin, 1947
  • Jean Cahen-Salvador: Le procès du maréchal Bazaine. – Lausanne : La Guilde du Livre, 1946
  • Edmond Ruby und Jean Regnault: Bazaine coupable ou victime? A la lumière de documents nouveaux. – Paris : J. Peyronnet & Cie, 1960
  • Maurice Baumont: Bazaine : les secrets d'un maréchal (1811–1888). – Paris : Imprimerie Nationale, 1978. – ISBN 2-11-080717-2
  • Der Prozeß Bazaine. In: Beiheft zum Militair-Wochenblatt (Berlin) 1874, H.2, S. 6-124