Frédéric Auguste Bartholdi

Frédéric Auguste Bartholdi (født 2. august 1834 i Colmar i Frankrike, død 4. oktober 1904 i Paris) var en fransk skulptør. Bartholdi er mest kjent for å vært skulptøren bak frihetsgudinnen, men er også kjent for en del andre verk, både i Nord-Amerika og Europa.

Frédéric Auguste Bartholdi
Frédéric Auguste Bartholdi
FødtFrédéric Auguste Bartholdi
2. aug. 1835[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Colmar (Frankrike, Haut-Rhin)[5]
Død4. okt. 1904[6][5][1][7]Rediger på Wikidata (69 år)
6. arrondissement (Frankrike)[5]
BeskjeftigelseBilledhugger, kunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Louis-le-Grand
EktefelleJeanne-Émilie Baheux de Puysieux (1876–)
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière du Montparnasse
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen (1886)[8]
Aktive år18491904
Feltbilledhuggerkunst
Elev avAntoine Étex
Kjente verkFontaine Bartholdi, Bartholdi Fountain, Frihetsgudinnen, Fontaine Roesselmann, Lion of Belfort
Signatur
Frédéric Auguste Bartholdis signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Frédéric Auguste Bartholdi kom fra en adelig og velstående familie.[trenger referanse] Avdenne grunn gav han i siste livsfase stort sett avkall på honorarer.[trenger referanse] Faren var Jean Charles Bartholdi (1791–1836) og moren Augusta Charlotte Bartholdi (født Beysser; 1801–1891), Frédéric Auguste Bartholdi var den yngste av deres fire barn, og en av bare to som levde opp - med sin storebror Jean-Charles, som ble advokat og redaktør.

Bartholdis familie flyttet etter farens død i 1836 til Paris, der Frédéric Auguste fikk male- og tegneundervisning fra den på den tid berømte kunstner Ary Scheffer. Han studerte ved École nationale supérieure des beaux-arts de Paris. Han studerte så arkitektur i hjembyen Colmar i Alsace, der familien fortsatt hadde sitt gamle hus. Han reiste deretter atter til Paris for å skaffe seg bedre kunnskaper i arkitektur og malerkunst.

Skulptør rediger

 
Fontenen på på Place des Terreaux i Lyon

Hans første store minnesmerke var en over syv meter høy statue (medregnet sokkel) av den napoleonske general Jean Rapp. Det endelige gjennombrudd, som gjorde ham til en holden menn, kom i 1857 da han vant en konkurranse om en gigantisk fontene i Bordeaux.[trenger referanse] Byrådet fant riktignok ut at det ble for kostbart, men prosjektet ble overtatt og kjøpt av byen Lyon og til slutt realisert der i 1892 på Place des Terreaux.

Hans mest kjente verk er Frihetsgudinnen, som ble donert av den franske stat til i USA 1886. Det påstås at skulpturens ansikt minner om Bartholdis mor.[trenger referanse] Skulpturen ble til på grunn av noen fremstående franskmenns idé å skjenke amerikanerne et minnesmerke. Medlemmene av Union Franco-Américaine forestilte seg en kolossal statue som skulle overtreffe alt som tidligere var blitt bygd. Det ble Bartholdis uavvendelige forsett å få bygget denne statuen - ingen ting fikk ham til å tape fokus, heller ikke utbruddet av den fransk-tyske krig den 19. juli 1870. Heller ikke andre problemer, som for eksempel pengemangel, fikk ham til å oppgi prosjektet. Fra 1875 tegnet og bygde han forskjellige modeller på mellom én og elleve meter i ler eller gips. Ingeniøren Maurice Koechlin utviklet fra 1879 et sinnrikt bæresystem for monumentet.

 
Belforts løve

Han har også i Europa verket Løven i Belfort, som er en massiv skulptur av en løve uthugd av en fjellside i Belfort i Territoire-de-Belfort, omkring 70 kilometer fra grensen til Tyskland. Løven, som er 22 meter lang og 11 meter høy, skal symbolisere den kamp som de franske styrker førte mot de prøyssiske styrker i siste fase av den fransk-tyske krig 1870-71.[trenger referanse]

Bartholdi ble i sin samtid betraktet som en av Europas ledende skulptører.[trenger referanse] Han døde 4. oktober 1904 av tuberkulose og ligger begravet ved Cimetière du Montparnasse i Paris.

Referanser rediger

  1. ^ a b Bartholdi, Frédéric Auguste, «Frédéric Auguste Bartholdi»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Léonore database, «Frédéric Auguste Bartholdi», Léonore LH//128/45[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ SIKART, oppført som Bartholdi, Frédéric Auguste, SIKART ID 4023483, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=auguste;n=bartholdi, oppført som Auguste Bartholdi[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c dødsattest, side(r) 30, archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederic-Auguste Bartholdi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederic-Auguste-Bartholdi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ RKDartists, «Frédéric-Auguste Bartholdi», RKD kunstner-ID 4752[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Léonore database, Léonore LH//128/45, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger