Forth og Clyde-kanalen
Forth og Clyde-kanalen er en kanal som krysser Skottland og som gjør det mulig for sjøgående fartøyer og reise mellom Firth of Forth på Nordsjøsiden i øst og Firth of Clyde på Atlanterhavsiden i vest, gjennom det som er den smaleste delen av Det skotske lavlandet. Den stod ferdigbygd 28. juli 1790, men er senere flere ganger forbedret.
Rute rediger
Kanalen er 56 km lang og den østlige delen er forbundet med elven Forth ved en kort del av elven Carron ikke langt fra Grangemouth. Ved den store båtheisen Falkirk Wheel ble kanalen fra 2002 bundet sammen med Unionkanalen og en høydeforskjell på 24 meter blir gjennom denne utlignet. Gjennom denne er forbindelsen til Edinburgh sikret.
Den høyeste delen av kanalen passerer i nærheten av Kilsyth og får her vann gjennom en akvedukt fra vannreservoaret Birkenburn Reservoir i Kilsyth Hills som er anlagt for dette formålet, som igjen blir forsynt med vann fra et tilsvarende anlagt reservoar med navn Townhead ved Banton. Fra dette blir kanalen forsynt med vann ved Shawend Burn nær Craigmarloch.
Kanalen fortsetter forbi Twechar, gjennom Kirkintilloch og Bishopbriggs til Maryhill-området nord for Glasgow. Den del av Port Dundas ble bygget for å sikre avtalen og det økonomiske fundamentet for byggingen av kanalen fra byen forretningsliv som fryktet at de ville tape på om kanalen passerte den fullstendig. Den vestlige delen forbinder den til elven Clyde ved Bowling i West Dunbartonshire.
I 1840 ble en kort, 800 meters kanal, Forth og Cart-kanalen bygget for å forbinde kanalen til Clyde ved Whitecrook, på motsatt side av munningen til sideelven Cart til Clyde.
Konstruksjon rediger
Kanalen ble konstruert av John Smeaton og begynte i 1768, men ble ikke fullført før i 1790 etter problemer med finansieringen. Geologen James Hutton var en viktig bidragsyter i årene 1767 og 1774. Han bidro både faglig, gjennom omfattende ekskursjoner under byggingen, geologiske undersøkelser, og som andelshaver og medlem av ledelsen av utbyggingen.
Drift rediger
Særlig mellom 1789 og 1803 ble kanalen brukt av William Symington til transport, men også senere til utstrakt vare- og persontransport, blant annet gjennom slanke dampbåter.
Gjennom et lovvedtak i 1842 i Det britiske parlamentet fikk Caledonian Railway adgang til å ta over driftingen av Forth og Clyde-kanalen, sammen med Forth og Cart-kanalen, men dette ble ikke iverksatt for i 1853.
Kanalen ble nasjonalisert i 1948 sammen med jernbaneselskapene, og kontroll og drifting ble overført til British Transport Commission. I 1962 ble kontroll og drifting overført til British Waterways etter at British Transport Commission ble lagt ned.
Dagens bruk rediger
I forbindelse med utbygging av en motorvei, ble kanalen stengt i 1963 for å unngå å måtte bygge et kryssing av den nye veien. Også sluser i Falkirk-området som forbant kanalen med Unionkanalen hadde blitt gjenfylt og utbygget i 1930-årene.
Som en del av Millennium-markeringene i 2000, ble britiske tippemidler benyttet til å rehabilitere begge kanalene. Blant annet ble båtheisen Falkirk Wheel bygget, slik at de to kanalene igjen ble knyttet sammen og gjorde det mulig å krysse landet fra Clyde eller Glasgow til Edinburgh, sammen med en ny kanal som forbinder elvene Carron og Forth. Falkirk Wheel åpnet 24. mai 2002 og er i dag en stor turistattraksjon.
Sidekanalen til Port Dundas har også igjen blitt forbundet til Pinkston-bassenget, som utgjorde avslutningen av Monklandkanalen, gjennom en ny kanal med to sluser. Den første av disse åpnet 29. september 2006, men den andre er blitt forsinket på grunn av juridiske problemer knyttet til eiendommene.
Eksterne lenker rediger
- (en) Forth and Clyde Canal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- The Forth & Clyde Canal and Union Canal - med kart
- National Library of Scotland - med arkivfilm som viser kanalen i bruk
- History of Forth and Clyde Canal
