Fort Stanwix-avtalen
Fort Stanwix-avtalen var en traktat mellom indianere og ledere av Det britiske imperiet. Den ble signert 5. november 1768 på Fort Stanwix, i det som er dagens Rome i New York. Avtalen ble forhandlet frem av Oliver Wolcott og representanter fra irokeserne.
Beskrivelse rediger
Formålet med forhandlingene var å endre på grenselinjen mellom indianernes landområder og de britiske bosetningene, som var fastsatt i den kongelige proklamasjon av 1763. Britiske myndigheter håpet at en ny grenselinje ville gi en slutt på de voldsomme grensekrigene, som begynte å bli både kostbare og til bryderi. Indianerne håpet at en ny, permanent linje skulle forhindre britisk ekspansjon vestover.
Den endelige traktaten ble underskrevet den 5. november med én signatarmakt for hver av de seks nasjonene og under oppsyn av representanter fra New Jersey, Virginia og Pennsylvania i tillegg til tilsynshavende William Johnson. Indianerne mottok £10 460 pund, 7 shilling og 3 pence sterling.
Traktaten etablerte en «eiendomslinje» som flyttet den tidligere avtalte grenselinjen lenger vest. Irokeserne hadde i retur sagt fra seg området som omfattet Kentucky i Virginia til britene. Problemer oppstod da indianere som var bosatt i eller brukte Kentucky-området — hovedsakelig shawneer, delawarer og cherokeer — motsatte seg avtalen ettersom de ikke hadde spilt noen rolle i forhandlingene. Slik endte Fort Stanwix-traktaten opp med å forverre fiendtligheten langs elven Ohio. Dette førte til en ny runde med uroligheter som kulminerte i Lord Dunmores krig i 1773.
Traktaten satte også en sluttstrek ved en landfeide mellom de seks nasjonene og Penn-familien, som grunnla Pennsylvania. På grunn av store uenigheter ble det likevel ikke fullstendig enighet om grenselinjen før fem år senere.
Siste del av «eiendomslinjen» i Pennsylvania, den såkalte «Purchase Line», ble fastsatt i 1773 av representanter fra de seks nasjonene og Pennsylvania under et møte på et sted kalt Canoe Place ved sammenløpet av West Branch Susquehanna River og Cush Cushion Creek i det som er dagens Cherry Tree.
Fort Stanwix-traktaten kom som et resultat av at befolkningsvekst og økonomisk utvikling førte investorers og landspekulanters øyne mot områdene vest for Appalachene. Krav fra nybyggere og spekulanter førte til at britiske myndigheter snart presset irokeserne og cherokeene til å avstå fra enkelte av sine landområder. De var ikke lenger i stand til å stå imot kolonistene, og innså at de stod mellom å gi etter eller kjempe tilbake. De var svekket etter den siste tidens krigføring, og valgte derfor å overgi flere landområder. I 1768 sa irokeserne fra seg retten til Ohio Valley, i et forsøk på å styre de engelske bosetningene vekk fra sitt eget hjemland.
Kilder rediger
- «The Documentary History of the State of New York», av E.B. O'Callaghan, M.D.; Albany: Weed, Parsons & Co., 1850 (Vol. 1 pp. 379-381 tekst fra traktaten av 1768; også utfyllende innlegg av Sir William Johnson)
- The Old New York Frontier, av Francis Whiting Halsey; New York; Charles Scribner's Sons, 1901 (Part 3, Chapter 2 The Fort Stanwix Deed, and Patents that Followed It (1768 – 1770), pp. 99-105)