Forsvarsløftet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036
Under utvikling: Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Denne siden har ikke blitt redigert på 90 dager, så denne malen kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen. |
Forsvarsløftet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 er en politisk avtale om investeringer i Norges forsvar, enstemmig vedtatt av Stortinget 11. juni 2024.[1] Den ble fremmet i statsråd av Jonas Gahr Støres regjering 5. april 2024 og lagt frem som proposisjon til Stortinget nr. 87 S (2023–2024).[2] Den ble behandlet i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, som avga sin innstilling 4. juni 2024.[3]
Regjeringens forslag bygget på forsvarssjefens fagmilitære råd samt NOU 2023: 14 fra Forsvarskommisjonen av 2021.
I regjeringens forslag ble det lagt opp til en helhetlig videreutvikling av Norges forsvarsevne og forsvarssektoren, herunder en betydelig styrking av Forsvaret. Regjeringen ville først prioritere å utbedre svakheter i gjeldende struktur for å tilrettelegge for videre vekst. Samtidig ville en prioritere satsning innenfor fire hovedområder; fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet, økt kapasitet i Hæren og Heimevernet, og økt evne til situasjonsforståelse. Regjeringen la til grunn en forpliktende økonomisk opptrapping over en tolvårsperiode.
Stortinget besluttet blant annet Forsvarets fremtidige styrkestruktur, utbedring av svakhetene i det gjeldende forsvaret og deretter investeringer i nye kapasiteter, herunder fem nye fregatter, seks nye undervannsbåter og styrket luftvern. Det ble besluttet å anskaffe to langtrekkende luftvern for å kunne beskytte det sentrale østlandsområdet mot ballistiske missiler. Videre vedtok Stortinget å øke antall vernepliktige som skal i førstegangstjeneste og antall ansatte og reservister. Det ble vedtatt å utvide Hæren til tre brigader, og flere styrker i Heimevernet. Stortinget vedtok også å innføre en ny ordning der regjeringen årlig rapporterer til Stortinget (i en årlig stortingsmelding i vårsesjonen) om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen.