Forspilte dager

Forspilte dager (orig. The Lost Weekend) er en amerikansk dramafilm fra 1945 regissert av Billy Wilder med Ray Milland, Jane Wyman og Phillip Terry i hovedrollene. Filmen er basert på en roman av Charles R. Jackson og handler om en forfatter som drikker på grunn av frustasjon over anklager om at han hadde et forhold til en av sine mannlige venner da han gikk på college. Filmen var en av de første til å bruke musikkinstrumentet theremin for å skape en følelse av sykdommen alkoholisme.

Forspilte dager
orig. The Lost Weekend
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1945
Prod.landUSA
Lengde101 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegissørBilly Wilder
ProdusentCharles Brackett
ManusforfatterCharles R. Jackson (roman)
Charles Brackett
Billy Wilder
MusikkMiklós Rózsa
SjeffotografJohn F. Seitz
Foran kamera
MedvirkendeRay Milland
Jane Wyman
Phillip Terry
Annen informasjon
Budsjett$1 250 000 (estimat)
Prod.selskapParamount Pictures
Premiere16. november 1945 (USA)
Eksterne lenker

Filmen vant fire Oscar-statuetter: for beste film, beste regi, beste mannlige hovedrolle og beste manus basert på et annet verk. Den vant også hovedprisen på Filmfestivalen i Cannes.

HandlingRediger

Filmen starter på en torsdag. Den alkoholiserte New York-forfatteren Don Birnam planlegger en ferie sammen med sin bror Wick. Så ankommer Dons kjæreste Helen; hun har fått to billetter til en konsert, og Don foreslår at Wick burde dra dit sammen med henne. Wick og Helen tror at de har funnet og tømt ut all spriten som Don hadde gjemt unna, og at han ikke har penger til å kjøpe mer alkohol. Derfor velger de å gå på konsert. Men så snart de er ute av døren finner Don en tidollarseddel som Wick har lagt igjen til vaskehjelpen. Dermed går Don til Nat's Bar, men på veien kjøper han to flasker whisky i en spritsjappe. Etter planen skal han dra hjem fra baren tidsnok til å nå toget som Wick og han har billetter til, men han klarer ikke å passe tiden. Etter å ha kommet hjem til seg selv tømmer han den ene av de to flaskene han hadde kjøpt tidligere på kvelden.

Dagen etter går han på nytt til Nat's Bar. Der får han en reprimande fra bareieren Nat, som synes han behandler Helen dårlig. Så forteller Don at han ønsker å skrive en roman kalt "The Bottle" om sin egen kampen mot alkoholisme. Han beskriver hvordan Helen og han møttes, og hvordan han klarte å holde seg edru den første tiden av forholdet, inntil han igjen mistet kontrollen. Han sier at han egentlig er to personer: «forfatteren Don» og «fylliken Don». Etter å ha fortalt Nat om romanplanene sine, drar han hjem for å starte å skrive. Vel hjemme blir alkoholtrangen større og større, og han leter desperat etter den flasken han sparte natten før. Da han ikke finner den, oppsøker han en annen bar. Han blir kastet ut derfra etter å ha forsøkt å stjele penger fra vesken til en kvinne ved bardisken, fordi han ikke har penger til å betale for seg. Han kommer seg hjem igjen, og i leiligheten finner han den flasken han lette forgjeves etter tidligere på kvelden. Han tømmer den og slukner.

På lørdag er Don fullstendig blakk, og tar med seg skrivemaskinen sin for å pantsette den slik at han kan få penger til mer alkohol. Men alle pantelånerkontorene holder stengt fordi det er Yom Kippur. Nå er han på nytt desperat etter alkohol, og han oppsøker en kvinne som heter Gloria, som er forelsket i ham. Hun gir ham penger, men han faller ned trappen der hun bor, og blir slått bevisstløs.

Søndag våkner Don på en avdeling for alkoholikere hvor sykepleier Bim Nolan gjør narr av ham og de andre som har fått plass på «Hang-Over Plaza» (omtrentlig norsk oversettelse: «Tømmermannspalasset»). Bim tilbyr Don hjelp til å behandle hans delirium tremens, men han avslår tilbudet. Så stikker han av når personalet er opptatt med en pasient som går amok.

Mandag stjeler Don en flaske whisky fra en butikk, og tilbringer dagen med å drikke. Han utvikler delirium, og hallusinerer en mareritt-aktig scene hvor en flaggermus flyr inn et vindu, dreper en mus og søler blod over hele leiligheten hans. Helen kommer og finner Don som er dypt inne i alkoholtåken. Hun bestemmer seg for at hun ikke våger å la ham være alene, og overnatter på sofaen.

Tirsdag våkner Don om morgenen og oppdager Helen sovende i stuen. Han sniker seg ut av leiligheten, og drar til en pantelåner der han pantsetter kåpen til Helen. Denne kåpen har en symbolsk betydning fordi det var den som førte den sammen; hennes kåpe og hans frakk ble forbyttet i garderoben etter en operaforestilling, og slik traff de hverandre. Hjemme i Dons leilighet våker Helen og oppdager at Don er borte. Hun har sine mistanker og drar til den samme pantelåneren, som til Helens forferdelse forteller at Don har byttet inn kåpen hennes mot et skytevåpen han har pantsatt tidligere. Helen raser tilbake til leiligheten til Don, og kommer akkurat tidsnok til å stanse ham i det han skal til å skyte seg. Så dukker Nat opp med skrivemaskinen som Don glemte igjen i baren kvelden før. Bareieren går sin vei, og Helen overbeviser Don om at «forfatteren Don» og «fylliken Don» er én og samme person. Don lover at han skal realisere romanplanene sine, og han setter seg ved skrivemaskinen og begynner å arbeide med manuset til The Bottle. Han starter med å tilegne romanen til Helen, og går så i gang med å skrive om den helgen som de nettopp har gjennomlevd. Som bevis på at han mener alvor slipper han en sigarett ned i et whiskyglass han har stående, slik at whiskyen blir udrikkelig.

Om filmenRediger

Anmelderne
Publikum

RollebesetningRediger

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger