Forsatspapir

Forsatspapir eller forsats (fra tysk Vorsatz, 'satt foran') er det papiret i ei bok som er limt mellom de innvendige boksidene og bokomslaget. Når ei bok blir bundet inn, er dette et dobbeltark som klebes til permen foran og bak (det siste kalles av og til ettersatspapir). Arkene (forsatsspeilet) limes fast i permen og er dermed med på å holde permen og boksidene (også kalt materien eller bokblokka) sammen. Det løse bladet kalles flyvebladet.

Forsatspapiret limes (markert med gul farge) til bokblokka og deretter til bokbindet.

Forsatspapiret bakerst med flyvebladet til venstreog til høyre det stykke av forsatsbladet som «anpappes» permen.

Gamle bøker med forsatspapir i forskjellige mønstre. Bøkene er også utstyrt med ex libris og kalveskinnsbind med gullpreg. Boksidene (materien eller bokblokka) er limt til bokomslaget (permen) ved hjelp av forsatspapiret.

Forsatspapiret har ofte en annen kvalitet og farge enn papiret ellers i boka. Det kan også ha et eget trykk, gjerne med et dekorativt mønster. I gamle dager var forsatspapiret ikke sjeldent marmorert. I god typografi har forsatspapiret god opasitet og en farge som harmonerer med papiret ellers i boka og med overtrekket. Dublert forsats er forsatspapir som er lik overtrekkspapiret på boka.

Delene i en tradisjonell papirbok med perm: 1 - Magebind 2 - Klaff eller flapp (på smuss-/vareomslag) 3 - Forsatsblad (ark av sterkt papir foran og bak i boka som limer bokblokka til bokbindet) 4 - Perm (bokbind) med omslag 5 - Toppsnitt, hode (øverste del av boka) 6 - Forsnitt (bokas forkant, motsatt av ryggen) 7 - Fot 5-6-7 - Snitt 8 - Høyreside (rekto, med ulikt sidetall) 9 - Venstreside (verso, med likt sidetall) 8-9 - Oppslag, dobbeltside (to motstående sider i en bok) 10 - Fals (papirbrett) «Innmaten», det vil si den heftede boka uten bind, kalles materie eller bokblokk.

Se også

• Bokbinding, innbinding