Formerfaget
Formerfaget var et håndverksfag knyttet til jernverk og jernstøperier. Virksomheten inngikk også i andre fag, som for eksempel gjørtlerfaget. Fagets innhold var å lage støpeformer i sand som ble brukt til å lage ulike gjenstander i støpejern. Formeren arbeider i støpesand, en spesiell type finkornet sand. Formeren bruker en rekke forskjellige redskaper, men fagets ikoniske redskaper er en S og noe som likner en murerskei.
Formeren kan arbeide helt på frihånd og forme sanda med sine redskaper. Men det vanligste er å bruke en støpemodell som lager avtrykk i sanda. Støpemodellene lages vanligvis av tre, og produksjon av slike ble utført i et snekkerverksted av en modellsnekker. Støpemodellene brukes gjentatte ganger og kan eventuelt repareres eller bygges om.
Siden 1700-tallet har formeren arbeidet med lukkede støpeformer, overkassesystemet som det kalles. En støpeform består av to deler som kan monteres nøyaktig sammen, en underkasse og en overkasse. Arbeidet begynner med en åpen støpeform, og underkassen fylt med støpesand. Støpemodellen trykkes halvveis ned i sanda som jevnes ut. Deretter strøes et slipplag over. Overkassen (uten lokk) monteres og fylles med støpesand. Så tas overkassen forsiktig av, og slipplaget skal da gjøre at sanda lett lar seg splitte. Støpemodellen fjernes forsiktig og så bruker formeren sitt verktøy til å lage åpninger i støpesanda slik at flytende jern lett kan renne inn og luft slippe ut. Så monteres igjen de to kassene sammen. [1]
De ferdige støpekassene settes på rekke og rad i støperiet. I et støperi gjøres selve støpingen en eller to ganger i uken.
En ferdig gjenstand består ofte av flere ulike deler som må støpes hver for seg.
På et jernstøperi var formerne den største gruppen fagarbeidere eller håndverkere.
I et moderne støperi kan masseproduksjon foregå mer automatisk.
Formerne hadde eget fagforbund innen LO.
Referanser rediger
- ^ Karl Ragnar Gjertsen: Havstad jernstøperi. En bedrift i støpejernets tidsalder. I Sånn var det 2017.