Åpne hovedmenyen
1975 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1974 Neste: 1976
Niki Lauda vant førermesterskapet i 1975

Formel 1-sesongen 1975 var den 26. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 12. januar 1975 og ble avsluttet 5. oktober etter fjorten løp. Niki Lauda vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, og ni løp i det sørafrikanske Formel 1-mesterskapet.

Innhold

Oppsummering av sesongenRediger

Etter en sterk avslutning på 1974-sesongen var det en vanlig oppfatning at Brabham-teamet var tittelfavoritter i 1975. Året startet godt, med en emosjonell første seier for Carlos PaceInterlagos-banen i hans hjemby São Paulo. Men i løpet av sesongen ble bilene ofte sinket av stor dekkslitasje og etter den løfterike starten falt teamet tilbake.[1]

Niki Lauda har ofte referert til 1975 som «det utrolige året». I hans andre år med Ferrari utstyrte teamet han med den nye Ferrari 312T - en bil som teknisk sett var alle motstanderne overlegen med god margin. Lauda vant førermesterskapet med 5 seire og en enorm margin ned til andreplassen i mesterskapet.

Løpskalender og resultatsammendragRediger

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Argentinas Grand Prix Buenos Aires 12. januar   Emerson Fittipaldi   McLaren-Ford G   Jean-Pierre Jarier   James Hunt Rapport
2   Brasils Grand Prix Interlagos 26. januar   Carlos Pace   Brabham-Ford G   Jean-Pierre Jarier   Jean-Pierre Jarier Rapport
3   Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 1. mars   Jody Scheckter   Tyrrell-Ford G   Carlos Pace   Carlos Pace Rapport
4   Spanias Grand Prix Montjuïc 27. april   Jochen Mass   McLaren-Ford G   Niki Lauda   Mario Andretti Rapport
5   Monacos Grand Prix Monaco 11. mai   Niki Lauda   Ferrari G   Niki Lauda   Patrick Depailler Rapport
6   Belgias Grand Prix Zolder 25. mai   Niki Lauda   Ferrari G   Niki Lauda    Clay Regazzoni Rapport
7   Sveriges Grand Prix Anderstorp 8. juni   Niki Lauda   Ferrari G   Vittorio Brambilla   Niki Lauda Rapport
8   Nederlands Grand Prix Zandvoort 22. juni   James Hunt   Hesketh-Ford G   Niki Lauda   Niki Lauda Rapport
9   Frankrikes Grand Prix Paul Ricard 6. juli   Niki Lauda   Ferrari G   Niki Lauda   Jochen Mass Rapport
10   Storbritannias Grand Prix Silverstone 9. juli   Emerson Fittipaldi   McLaren-Ford G   Tom Pryce    Clay Regazzoni Rapport
11   Tysklands Grand Prix Nürburgring 3. august   Carlos Reutemann   Brabham-Ford G   Niki Lauda    Clay Regazzoni Rapport
12   Østerrikes Grand Prix Österreichring 17. august   Vittorio Brambilla   March-Ford G   Niki Lauda   Vittorio Brambilla Rapport
13   Italias Grand Prix Monza 7. september    Clay Regazzoni   Ferrari G   Niki Lauda    Clay Regazzoni Rapport
14   USAs Grand Prix Watkins Glen 5. oktober   Niki Lauda   Ferrari G   Niki Lauda   Emerson Fittipaldi Rapport

Konstruktører og førereRediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1975.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
  Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 1   Emerson Fittipaldi Alle
2   Jochen Mass Alle
  Elf Team Tyrrell Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3   Jody Scheckter Alle
4   Patrick Depailler Alle
15   Jean-Pierre Jabouille 9
  Michel Leclère 14
  John Player Team Lotus Lotus-Ford 72E Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 5   Ronnie Peterson Alle
6   Jacky Ickx 1-9
  Jim Crawford 10, 13
  John Watson 11
  Brian Henton 12, 14
15   Brian Henton 10
  Martini Racing Brabham-Ford BT44B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 7   Carlos Reutemann Alle
8   Carlos Pace Alle
  Beta Team March
  Lavazza March
March-Ford 741
751
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 9   Vittorio Brambilla Alle
10   Lella Lombardi 3-9
  Hans-Joachim Stuck 10-14
29   Lella Lombardi 10-13
  Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312B3
312T
Ferrari 001/11 3,0 F12
Ferrari 015 3,0 F12
G 11    Clay Regazzoni Alle
12   Niki Lauda Alle
  Stanley BRM BRM P201 BRM P200 3,0 V12 G 14   Mike Wilds 1-2
  Bob Evans 3-9, 12-13
  UOP Shadow Racing Team Shadow-Ford DN3B
DN5
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 16   Tom Pryce Alle
17   Jean-Pierre Jarier 1-11, 14
Shadow-Matra DN7 Matra MS75 3,0 V12 12-13
  Team Surtees
  National Organs Team Surtees
Surtees-Ford TS16 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 18   John Watson 1-10, 12
19   Dave Morgan 10
  Frank Williams Racing Cars Williams-Ford FW
FW04
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 20   Arturo Merzario 1-6
  Damien Magee 7
  Ian Scheckter 8
  François Migault 9
  Ian Ashley 11
  Jo Vonlanthen 12
  Renzo Zorzi 13
  Lella Lombardi 14
21   Jacques Laffite 1-3, 5-6, 8-14
  Tony Brise 4
  Ian Scheckter 7
  Embassy Racing with Graham Hill Lola-Ford T370 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 22   Graham Hill 1-3
23   Rolf Stommelen 1-3
Hill-Ford GH1 22   Rolf Stommelen 4, 12-13
  François Migault 6
  Vern Schuppan 7
  Alan Jones 8-11
23   François Migault 4
  Graham Hill 5
  Tony Brise 6-14
  Hesketh Racing
  Warsteiner Brewery
  Polar Caravans
Hesketh-Ford 308
308B
308C
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 24   James Hunt Alle
25   Torsten Palm 5
  Harald Ertl 11
  Brett Lunger 12-14
32   Torsten Palm 7
  Harald Ertl 12
34   Harald Ertl 13
  Custom Made Harry Stiller Racing Hesketh-Ford 308B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 25   Alan Jones 4
26   Alan Jones 5-7
  Vel's Parnelli Jones Racing Parnelli-Ford VPJ4 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F


G

27   Mario Andretti 1-5, 7, 9-14
  Penske Cars Penske-Ford PC1 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 28   Mark Donohue 1-9
  John Watson 14
March-Ford 751   Mark Donohue 10-12
  Copersucar-Fittipaldi Fittipaldi-Ford FD01 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 30   Wilson Fittipaldi 1-12, 14
  Arturo Merzario 13
  Lucky Strike Racing McLaren-Ford M23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 31   Dave Charlton 3
  HB Bewaking Team Ensign Ensign-Ford N174
N175
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 31   Roelof Wunderink 4-5, 10, 13-14
  Gijs van Lennep 8-9, 11
  Chris Amon 12
32   Chris Amon 13
33   Roelof Wunderink 12
  Lexington Racing Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 32   Ian Scheckter 3
  Pinch Plant (Ltd) Lyncar-Ford 006 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 32   John Nicholson 10
  Team Gunston Lotus-Ford 72D Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 33   Eddie Keizan 3
34   Guy Tunmer 3
  Maki Engineering Maki-Ford F101B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 35   Hiroshi Fushida 8, 10
  Tony Trimmer 11-13

Sluttresultater 1975Rediger

FørermesterskapetRediger

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de seks beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
 
BRA
 
RSA
 
ESP*
 
MON
 
BEL
 
SWE
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT*
 
ITA
 
USA
 
Poeng
1   Niki Lauda 6 5 5 Ret 1 1 1 2 1 8 3 6* 3 1 64,5
2   Emerson Fittipaldi 1 2 NC DNS 2 7 8 Ret 4 1 Ret 9 2 2 45
3   Carlos Reutemann 3 8 2 3* 9 3 2 4 14 Ret 1 14 4 Ret 37
4   James Hunt 2 6 Ret Ret Ret Ret Ret 1 2 4 Ret 2* 5 4 33
5    Clay Regazzoni 4 4 16 NC Ret 5 3 3 Ret 13 Ret 7 1 Ret 25
6   Carlos Pace Ret 1 4 Ret 3 8 Ret 5 Ret 2 Ret Ret Ret Ret 24
7   Jody Scheckter 11 Ret 1 Ret 7 2 7 16 9 3 Ret 8 8 6 20
8   Jochen Mass 14 3 6 1* 6 Ret Ret Ret 3 7 Ret 4* Ret 3 20
9   Patrick Depailler 5 Ret 3 Ret 5 4 12 9 6 9 9 11 7 Ret 12
10   Tom Pryce 12 Ret 9 Ret Ret 6 Ret 6 Ret Ret 4 3* 6 NC 8
11   Vittorio Brambilla 9 Ret Ret 5* Ret Ret Ret Ret Ret 6 Ret 1* Ret 7 6,5
12   Jacques Laffite Ret 11 NC DNQ Ret Ret 11 Ret 2 Ret Ret Ret 6
13   Ronnie Peterson Ret 15 10 Ret 4 Ret 9 15 10 Ret Ret 5* Ret 5 6
14   Mario Andretti Ret 7 17 Ret Ret 4 5 12 10 Ret Ret Ret 5
15   Mark Donohue 7 Ret 8 Ret Ret 11 5 8 Ret 5 Ret DNS 4
16   Jacky Ickx 8 9 12 2* 8 Ret 15 Ret Ret 3
17   Alan Jones Ret Ret Ret 11 13 16 10 5 2
18   Jean-Pierre Jarier DNS Ret Ret 4* Ret Ret Ret Ret 8 14 Ret Ret Ret Ret 1,5
19   Tony Brise 7 Ret 6 7 7 15 Ret 15 Ret Ret 1
20   Gijs van Lennep 10 15 6 1
21   Lella Lombardi Ret 6* DNQ Ret Ret 14 18 Ret 7 17 Ret DNS 0,5
  Rolf Stommelen 13 14 7 Ret 16 Ret 0
  John Watson DSQ 10 Ret 8 Ret 10 16 Ret 13 11 Ret 10 9 0
  Harald Ertl 8 Ret 9 0
  Hans-Joachim Stuck Ret Ret Ret Ret 8 0
  Bob Evans 15 Ret DNQ 9 13 Ret 17 Ret Ret 0
  Wilson Fittipaldi Ret 13 DNQ Ret DNQ 12 17 11 Ret 19 Ret DNQ 10 0
  Graham Hill 10 12 DNQ DNQ 0
  Brett Lunger 13 10 Ret 0
  Torsten Palm DNQ 10 0
  Arturo Merzario NC Ret Ret Ret DNQ Ret 11 0
  Guy Tunmer 11 0
  Chris Amon 12 12 0
  Ian Scheckter Ret Ret 12 0
  Jean-Pierre Jabouille 12 0
  Jim Crawford Ret 13 0
  Eddie Keizan 13 0
  Dave Charlton 14 0
  Damien Magee 14 0
  Renzo Zorzi 14 0
  Brian Henton 16 DNS NC 0
  John Nicholson 17 0
  Dave Morgan 18 0
  Roelof Wunderink Ret DNQ DNQ NC DNQ Ret 0
  François Migault NC Ret DNS 0
  Mike Wilds Ret Ret 0
  Vern Schuppan Ret 0
  Ian Ashley DNS 0
   Jo Vonlanthen Ret 0
  Michel Leclère Ret 0
  Hiroshi Fushida DNS DNQ 0
  Tony Trimmer DNQ DNQ DNQ 0
Nr Fører ARG
 
BRA
 
RSA
 
ESP*
 
MON
 
BEL
 
SWE
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT*
 
ITA
 
USA
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Noter til tabellen:
* Spanias og Østerrikes Grand Prix ble begge stoppet før 75% av løpsdistansen var fullført, og hver poengplass ble derfor tildelt halvparten av det normale antall poeng i disse løpene.

KonstruktørmesterskapetRediger

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de seks beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør ARG
 
BRA
 
RSA
 
ESP*
 
MON
 
BEL
 
SWE
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT*
 
ITA
 
USA
 
Poeng
1   Ferrari 4 4 5 NC 1 1 1 2 1 8 3 6* 1 1 72,5
2   Brabham-Ford 3 1 2 3* 3 3 2 4 14 2 1 14 4 Ret 54 (56)
3   McLaren-Ford 1 2 6 1* 2 7 8 Ret 3 1 Ret 4* 2 2 53
4   Hesketh-Ford 2 6 Ret Ret Ret Ret 10 1 2 4 8 2* 5 4 33
5   Tyrrell-Ford 5 Ret 1 Ret 5 2 7 9 6 3 9 8 7 6 25
6   Shadow-Ford 12 Ret 9 4* Ret 6 Ret 6 8 14 4 3* 6 NC 9,5
7   Lotus-Ford 8 9 10 2* 4 Ret 9 15 10 16 Ret 5* 13 5 9
8   March-Ford 9 Ret Ret 5* Ret Ret Ret 14 18 5 7 1* Ret 7 7,5
9   Williams-Ford NC 11 NC 7 DNQ Ret 14 12 11 Ret 2 Ret 14 DNS 6
10   Parnelli-Ford Ret 7 17 Ret Ret 4 5 12 10 Ret Ret Ret 5
11   Hill-Ford NC DNQ Ret 6 7 7 10 5 15 Ret Ret 3
12   Penske-Ford 7 Ret 8 Ret Ret 11 5 8 Ret 9 2
13   Ensign-Ford DNQ WD WD 10 15 DNQ 6 12 12 Ret 1
  Surtees-Ford DSQ 10 Ret 8 Ret 10 16 Ret 13 11 10 0
  BRM Ret Ret 15 Ret DNQ 9 13 Ret 17 WD WD Ret Ret 0
  Fittipaldi-Ford Ret 13 DNS Ret DNQ 12 17 11 Ret 19 Ret DNS 11 10 0
  Lola-Ford 10 12 7 WD 0
  Lyncar-Ford 17 0
  Shadow-Matra Ret Ret 0
  Maki-Ford DNS DNQ DNQ DNQ DNQ 0
Nr Konstruktør ARG
 
BRA
 
RSA
 
ESP*
 
MON
 
BEL
 
SWE
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT*
 
ITA
 
USA
 
Poeng

Noter til tabellen:
* Spanias og Østerrikes Grand Prix ble begge stoppet før 75% av løpsdistansen var fullført, og hver poengplass ble derfor tildelt halvparten av det normale antall poeng i disse løpene.

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapetRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gill, Barrie (1976) The World Championship 1975 John Player Motorsport yearbook 1976, s. 103, Queen Anne Press Ltd. ISBN 0-362-00254-1

Eksterne lenkerRediger