Åpne hovedmenyen
Valget i Tyskland 1990 omdirigeres hit. For det siste valget til DDRs Folkekammer, se Folkekammervalget i DDR 1990
Forbundskansler Helmut Kohl under valgkamp i Erfurt
Oskar Lafontaine var SPDs kanslerkandidat

Forbundsdagsvalget i Tyskland 1990 var valget til den 12. tyske Forbundsdagen og fant 2. desember det året. Valget fant sted kort tid etter den tyske gjenforeningen. Dette var det første valget til Forbundsdagen som borgerne i det tidligere DDR og borgerne av Berlin kunne delta i, og det første frie fellestyske valget siden 1933.

I oktober 1990 ble 144 representanter fra DDRs folkekammer representanter i Forbundsdagen. Ved valget 2. desember ble dette endret til at 123 av i alt 662 medlemmer av Forbundsdagen ble valgt fra de østlige delstatene.[1]

ResultaterRediger

Euforien som fulgte gjenforeningen gav de regjererende partiene (CDU/CSU og FDP) en betydelig fordel i både Vest-Tyskland og det tidligere DDR.[trenger referanse] Helmut Kohl ble gjenvalgt som kansler og regjeringspartiene økte sin oppslutning.

Ved dette valget ble sperregrensen brukt separat på den nye og den gamle delen av Forbundsrepublikken. Partier som stilte til valg i begge deler av landet og kom over sperregrensen i bare én av delene, ble likevel representert med de mandater som tilsvarte den totale stemmeandelen.

På grunn av denne regelen kom PDS (Partiet for demokratisk sosialisme) inn i Forbundsdagen, selv om de totalt fikk mindre enn 5 % av stemmene. På den andre siden falt De grønne fra det tidligere Vest-Tyskland ut av Forbundsdagen, selv om de samlet sett fikk over 5 %. Grunnen var at De grønne i det gamle Vest- og Øst-Tyskland ikke hadde fusjonert før valget, slik at de stilte med to partier (Die Grünen i vest og Bündnis 90/Die Grünen i øst), hvorav kun østpartiet passerte sperregrensa.

Parti Partilistestemmer Prosent (endring1) Seter (endring1) Prosent av seter
CDU 17 055 116 36,7 % +2,3 % −0,8% 268 +94 +20 40,5 %
SPD 15 545 366 33,5 % −3,5 % ±0,0 % 239 +53 +13 36,1 %
FDP 5 123 233 11,0 % +1,9 % +2,8 % 79 +33 +22 11,9 %
CSU 3 302 980 7,1 % −2,7 % −0,4 % 51 +2 +2 7,7 %
De grønne (vest) 1 788 200 3,8 % −4,5 % −2,5 % 0 −42 −41 0,0 %
PDS 1 129 578 2,4 % +2,4 % −1,4 % 17 +17 −7 2,6 %
REP 987 269 2,1 % +2,1 % +2,1 % 0 ±0 ±0 0,0 %
De grønne (øst) 559 207 1,2 % +1,2 % +0,1 % 8 +8 +1 1,2 %
DSU 89 008 0,2 % +0,2 % −1,3 % 0 ±0 −8 0,0 %
Andre 1 863 084 4,0 %     0   −3 0,0 %
Totalt 46 455 772 100,0 %     662 +165 −1 100,0 %

1 Det er angitt to endringer. Den første kolonnen angir endringene i forhold til det foregående valget til Forbundsdagen. Den andre kolonnen med kursive tall setter endringen i forhold til sammensetningen av Forbundsdagen umiddelbart før valget i 1990. Grunnene til de til dels store avvikene er:

  • Som en del av foreningstratktaten mellom DDR og Forbundsrepublikken Tyskland hadde statene blitt enig om at DDRs Folkekammer (Volkskammer) skulle sende 144 representanter til Forbundsdagen fra og med den 3. oktober 1990. Disse representantene hadde blitt valgt av Folkekammeret den 28. september 1990 i tråd med Folkekammerets sammensetning etter det første og siste frie valget den 18. mars 1990.
  • Borgere av Vest-Berlin hadde tidligere ikke hatt stemmerett ved valg til Forbundsdagen. Grunnen var at Vest-Berlin var underlagt direkte kommando fra de allierte og derfor offisielt ikke var del av Forbundsrepublikken. Istedenfor sendte Vest-Berlins delstatsparlament (Abgeordnetenhaus) 22 representanter til Forbundsdagen som hadde tale-, men ikke stemmerett. Fra og med den 8. juni 1990 hadde de imidlertid fått fulle parlamentariske rettigheter.
  • Dessuten hadde tre medlemmer av De grønne forlatt partiet i løpet av Forbundsdagens ellevte valgperiode. Disse var etter dette partiløse. (Derfor taper «Andre» tre mandater i tabellen over.)

ReferanserRediger

  1. ^ Tyskland i forandring. Oslo: Europa-programmet. 1994. ISBN 8291165017. 

Eksterne lenkerRediger