Fonologien til grenlandsmålet

Fonologien til grenlandsmålet er hvordan grenlandsmål blir uttalt. Denne uttalen differansierer seg fra mye annen norsk uttale, bl.a ved at det er stor forskjell mellom korte og lange vokaler

Vokaler

Grenlandsmålet har – som de fleste variantene av norsk – 9 korte og 9 lange monoftonger og 7 diftonger.

Monoftonger i grenlandsmålet

	fremre						bakre
	urunda		åpen runda		trang runda		runda
	kort	lang	kort	lang	kort	lang	kort	lang
trang	i [ɪ]	iː [iː]	y [ʏ]	yː [yː]	ʉ [ᵿ]	ʉː [ʉː]	u [ʊ]	uː [uː]
trang-midtre	e [ɛ]	eː [eː]	ø [œ]			øː [øː]	o [ɔ]	oː [oː]
åpen-midtre	æ [æ]	æː [æː]
åpen	a [a]							aː [ɒː]

Det er et kjennetegn ved grenlandsmålet at det er klare kvalitetsskiller mellom de fleste korte og lange vokalene. Klarest er dette ved de trang-midtre vokalene /e eː/, /ø øː/ og /o oː/ og de åpne vokalene /a aː/. Dette innebærer at de lange vokalene /eː/, /øː/, /oː/ og /aː/ ikke blir uttalt sammen med de tilsvarende korte når de blir forkortet i trykksvak stilling. De seks diftongene er /æi øy æʉ ai oy ʉi ui/. Diftongene har en del fellestrekk, f.eks. at alle er stigende. Det eneste unntaket er her de to siste diftongene, som er avvikende fra de andre siden den har to trange vokaler. Diftongen /æʉ/ blir her uttalt [æᵿ] eller [æʋ].

Konsonanter

Grenlandsmålet har 22 konsonantfonem:

Konsonantfonem i grenlandsmålet

	labial		laminal		apikal		dorsal		Laryngal
plosiv	p	b	t	d	ʈ	ɖ	k	g
nasal	m		n-er		ɳ		ŋ
frikativ	f-er		s-er		ʃ		ç		h-er
approksimant	v-er		l-er				j-er
flikk					r-er
flapp					ɽ

Bymålene i Brevik og Langesund manglet tidligere (inntil første halvdel av det 20. århundre) fonemet ɽ, og man benyttet i stedet l, for eksempel ²nyːˌmaːla ²golver 'nymåla gulv (pl.)', mot ²nyːˌmaːɽa ²goɽverjer andre steder. Bymålet i Kragerø mangler fremdeles ɽ, i motsetning til de tilgrensende bygdemålene.

Trykk, aksent og tonem

Trykk, aksent og tonem i grenlandske ord har disse relasjonene til hverandre:

• Ordet har trykksvake og trykksterke stavelser.
• Trykksterke stavelser er uaksentuert eller aksentuerte.
• Aksentuerte stavelser har tonem 1 eller tonem 2.

Tonem 1 og tonem 2 kan også kalles aksent 1 og aksent 2. Denne klassifikasjonen innebærer at det finnes fire ulike typer stavelser i forhold til trykk, aksent og tonem:

1. Trykksvake stavelser.
2. Trykksterke uaksentuerte stavelser.
3. Trykksterke aksentuerte stavelser med tonem 1.
4. Trykksterke aksentuerte stavelser med tonem 2.

Ordet ²baːdeˌstrana [²bɒːd̻ɛˌs̻t̻ɾan̻a] 'badestranda' har fire stavelser, ²baːd, e, ˌstran og a:

• ²baːd er en trykksterk aksentuert stavelse med tonem 1, markert med ² foran; tonem 2 er markert med ².
• e er en trykksvak stavelse.
• ˌstran er en trykksterk uaksentuert stavelse, markert med /ˌ/ foran.
• a er en trykksvak stavelse.