Folldal Gruver
Folldal Gruver i Folldal i Hedmark startet drift i 1748 og ble lagt ned i 1993. I forbindelse med tusenårsskiftet ble gruvene valgt til kommunens tusenårssted.
Grunnlaget for driften av gruven var kobberkis fra den kaledonske fjellkjede.[1]
Gruvedrift har hatt avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til i dag. Driften i Folldal hovedgruve, Gammelgruva, startet formelt i 1748. Rundt 1850 ble verket overtatt av et nytt interessentskap. I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. Folldal Verk leverte kobber, sink og svovel. I tiden fram til 1878 ble malmen fraktet med hest til Lovise smeltehytte i Alvdal.
Fra 1878 til 1906 var det et opphold i driften. Da driften startet igjen i 1906 ble malmen fraktet med taubane den samme strekningen, rundt 34 kilometer til Alvdal stasjon.[2] Hovedgruva ble nedlagt i 1941 da den var tom.[trenger referanse] Under andre verdenskrig klarte motstandsmann og ingeniør Thorvid Grønli å bremse produksjonen, han ble avslørt og måtte forlate bedriften. Produksjonen tok seg da opp.[3]
Virksomheten ble drevet videre på flere andre forekomster i området frem til 1968. Da ble gruvedrift og oppredning flyttet til Tverrfjellet på Hjerkinn, i Dovre kommune, ca. 30 km fra Folldal sentrum. Virksomheten der ble nedlagt i 1993.[4] Taubanen ble lagt ned i 1969 og demontert året etter.[2]
GruverRediger
- Folldal
- Hovedgruva eller Gammelgruva
- Søndre Geitryggen gruve
- Nygruva (1783 - 1951)
- Glimsdalgruva
- Nordre Geiryggen gruve
- Hjerkinn
Andre verkRediger
Folldal verk drev også kobbergruven i Repparfjord fra 1970.
Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) ble opprettet i 1988 av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave var/er å sørge for varig
vern av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedriften.
Det finnes om lag 70 bygg som står i forbindelse med det gamle gruvemiljøet.
Det er brakker som de vanlig arbeidere bodde i med trange kår, og direktørbolig med masse luksus. Området viser
de tydelige klasseskillene som var på den tiden det var drift i gruvene. I tillegg har området godt bevarte driftsbygninger.
I dag er stiftelsen Folldal Gruver et aktivt museum med tilbud som:
- Omvisning i de gamle gruvene
- Togtur inn i gruva
- Museum
- Overnatting med 33 sengeplasser fordelt på 2 hus
- Gruvekroa Kafé med alle rettigheter
- Selskapslokaler
- Nasjonalparkinformasjon
- Arena for utstillinger
- Kurs-/møtelokaler
- Kultursti
- Sti og løyper som starter fra området sommer og vinter
- Gapahuk til fri benyttelse
ReferanserRediger
- ^ Bryhni, Inge (1995). Geologiske prosesser. xx#. s. 38.
- ^ a b Folldal verk (1988). Folldal verk gjennom 240 år: historiske trekk, 1748-1988. [Folldal]: Folldal verk. s. 40. ISBN 8299173809.
- ^ Streitlien, Ivar A. (1998). Bygdebok for Folldal. Folldal: Folldal kommune. ISBN 8271040103.
- ^ «Folldal gruver - Riksantikvaren». www.riksantikvaren.no. Besøkt 18. september 2019.
