Folkevæpningssamlag

Folkevæpningssamlag (Folkevæbningssamlag) var en sammenslutning av frivillige skytterforeninger som eksisterte i Norge på 1880- og 1890-tallet. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle Centralforeningen for Udbrædelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug.

I begynnelsen av 1880-årene oppsto det en utbredt misnøye med Centralforeningen, som var en offisiell forening hvor medlemmene ikke hadde noen mulighet til påvirkning. Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ av amtsskolebestyrer i Inntrøndelag Ole Five på et møte av representanter for skytterlagene i Nordre Trondhjems amt 29. januar 1881. Året etter var det dannet lokallag i 12 amter, og på et møte i Kristiania fra 6. til 8. februar 1882 ble det dannet et fellesstyre for folkevæpningssamlagene, med Ole Five som formann.

Folkevæpningssamlagenes mål var å styrke Norges forsvarsevne, særlig ved å gi folket opplæring i skyting og ved å sørge for at moderne våpen ble utbredt. Alt i 1881 bevilget Stortinget en mindre sum til innkjøp av våpen og ammunisjon, og året etter bevilget det en større sum. Regjeringen nektet imidlertid å godkjenne bevilgningen. Dette forholdet spilte inn i riksretten mot ministeriet Selmer i 1884.

Medlemstallet i folkevæpningssamlagene steg fra 13 000 i 1882 til 18 000, fordelt i 586 skytterlag, i 1890. I 1892 førte en kongelig resolusjon til at samarbeidet mellom folkevæpningssamlagene og den norske hæren ble styrket. Folkevæpningssamlagene fikk låne våpen av hæren, men måtte ansette militært utdannede instruktøre og la offiserer inspisere øvelsene. Samtidig øket Stortinget krafgtig bevilgningene til innkjøp av rifler.

I 1893 ble alle skytterlagene i Norge samlet til én organisasjon, ved at Centralforeningen og folkevæpningssamlagene gikk sammen i Det frivillige skyttervesen.

Se også

• Skytterbevegelsen i Sverige
• Skytterbevegelsen i Danmark

Kilder

• Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind VIII, «Folkevæbningssamlag». København, J. Schultz, 1919.