Folkemordkonvensjonen

Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord er en FN-konvensjon vedtatt av FNs generalforsamling i desember 1948, og som trådte i kraft i januar 1951. Alle signatarstater pålegges å forhindre og straffe folkemord i krig og fredstid. 137 stater har til nå undertegnet konvensjonen.

Definisjon

Konvensjonens artikkel 2 definerer folkemord som

en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:

a) å drepe medlemmer av gruppen;

b) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;

c) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;

d) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;

e) med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.

Artikkel 3 definerer de forbrytelsene som kan straffes med grunnlag i konvensjonen, nemlig:

a) folkemord;

b) sammensvergelse om å begå folkemord;
c) direkte og offentlig oppfordring til å begå folkemord;
d) forsøk på å begå folkemord;
e) medvirkning til folkemord

Konvensjonen hadde til hensikt å forby handlinger som de Det tredje riket utførte mot jødene under andre verdenskrig. I det første utkastet til konvensjonen inneholdt definisjonen av folkemord også politiske drap, men Sovjetunionen og noen andre land motsatte seg at handlinger mot grupper med en felles politisk oppfatning eller sosial status skulle innlemmes.

Bruk

Første gang konvensjonen ble brukt som rettsgrunnlag var 2. september 1998, da det internasjonale rettstribunalet for Rwanda fant Jean-Paul Akayesu – tidligere borgermester i en småby i Rwanda – skyldig i ni tilfelle av folkemord. To dager seinere ble Jean Kambanda som første statsminister tiltalt for folkemord på grunn av sin rolle under folkemordet i Rwanda.

Den første staten som ble tiltalt etter konvensjonen, var Serbia. Den internasjonale domstolen frikjente 26. februar 2007 Serbia for direkte deltakelse i folkemord under krigen i Bosnia, men slo samtidig fast at myndighetene i Beograd brøt internasjonal lov ved ikke å forhindre Srebrenica-massakren, og ved ikke å utlevere personer anklaga for folkemordet på bosniske muslimer til Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.

Fotnoter

Type nummerering

Eksterne lenker

• (en) Konvensjonsteksten