Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC
Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet var en organisasjon mot norsk EF-medlemskap, aktiv før folkeavstemningen i 1972. I dagligtale ble navnet Folkebevegelsen mot EEC eller rett og slett Folkebevegelsen benyttet.
Folkebevegelsen ble stiftet 28. august 1970. Den vokste i størrelse og aktivitet fram til folkeavstemning to år senere, da et flertall sa nei til medlemskap. Folkebevegelsen hadde da 130 000 medlemmer. Organisasjonen trappet ned etter avstemningen, og ble formelt oppløst i 1977.
Bakgrunnen rediger
Da spørsmålet om norsk medlemskap i EEC ble satt på dagsordenen først på 1960-tallet ble det dannet flere grupperinger som med ulikt utgangspunkt mente Norge ikke var tjent med en slik EEC-tilknytning. Aksjon mot medlemskap i Fellesmarkedet – de 143 var en gruppe med utgangspunkt i venstresiden i arbeiderbevegelsen. Opplysningsutvalget av 1962 hadde sin basis i bondeorganisasjonene. En aktiv organisasjon var også Bergensutvalget mot EEC.
Da president de Gaulle i Frankrike i 1963 la ned veto mot britisk medlemskap ble også norsk medlemskap uaktuelt. Men da hadde de ulike norske motstandergruppene alt avtalt å treffes for å forsøke å samordne arbeidet. Et møte ble avhold, og det ble nedsatt en beredskapsgruppe i tilfelle spørsmålet igjen skulle komme på dagsordenen i Norge.
Denne gruppen møttes i januar 1970, og tok dette året initiativ til opprettelsen av den nye Folkebevegelsen.
Organiseringen rediger
.jpg)
I juni 1970 vedtok Stortinget å sende søknad om medlemskap i EF, – som nå var det nye navnet på EEC. 28. august ble derfor Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet dannet.
Formannen i Folkebevegelsen ble Hans Borgen, en mann med en sterk posisjon i landbrukets organisasjoner. Nestformann ble Ragnar Kalheim, med bakgrunn fra Akers mekaniske verksted. Han var fellestillitsmann i Akerkonsernet, og en kjent profil innen fagbevegelsen. Arne Haugestad ble daglig leder, og i stor grad organisasjonens ansikt utad.
Ved opprettelsen speilet navnet «Folkebevegelsen» mer et ønske enn en realitet. Da utgjorde organisasjonen stort sett en allianse mellom samfunnstopper på ulike arenaer, først og fremst innen landbruksorganisasjonene og fagbevegelsen. Folkebevegelsen lyktes imidlertid i å bli en medlemsorganisasjon med rask vekst og stor aktivitet.
For EF-motstanden ble Folkebevegelsen den brede, samlende organisasjonen. Men motstanden manifesterte seg også utenfor organisasjonen. Nei-siden i Arbeiderpartiet og AUF dannet Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF, AIK. På ytterste venstre tok man initiativ til Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid, AKMED.
130 000 medlemmer rediger
Det var bare to år fra Folkebevegelsen ble opprettet i august 1970 fram til folkeavstemningen i september 1972. Likevel vokste medlemsarkivet til mer enn 110 000 navn. Og medlemmene fortsatte å strømme inn, lokalt og sentralt, slik at Folkebevegelsen i ettertid oppsummerte 130 000 medlemmer i alt.
På det meste hadde organisasjonen 510 lokallag, 37 distriktskontorer og 120 ansatte. Folkebevegelsens avis EEC-nytt kom ut med 15 nummer. Opplaget passerte 900 000 eksemplarer, det samlede opplaget var nærmere 14 millioner. Folkebevegelsens totale utgifter er anslått til om lag 10 millioner. Etter hvert ble store summer samlet inn fra medlemmer og sympatisører, men spesielt i begynnelsen var støtte og bevilgninger fra landbruksorganisasjonene avgjørende.
Se også rediger
- Den danske Folkebevægelsen mod EU
Kilder rediger
- PaxLeksikon, bind 2, Oslo, 1979.
- Store norske leksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo, 1979.
- Dag Seierstad: Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006. Oppsummering tilgjengelig på Nei til EUs nettsider.