Fly-by-wire

Styresystem for fly som avhenger av elektronisk overføring av styresignal for gasspådrag og rorflater, i motsetning til tradisjonelle styresystemer med mekanisk kobling

Flystyring via elektrisk ledning, bedre kjent ved det engelske navnet fly-by-wire, er en metode for styring av fly hvor flyets operatørpanel (styrehorn eller «stikke» og pedaler) ikke virker direkte via mekanisk kobling på styreflatene, men istedet aktueres ved hjelp av aktuatorer styrt med strøm via elektriske ledninger.

Airbus A380 styres etter fly-by-wire.

HistorieRediger

Denne styremetoden ble først tatt i bruk i F-16 jagerflyet som først flydde i 1974, men brukes nå også i nyere passasjerfly som Airbus A380 (2005) og Boeing 777 (1994).

Tilsvarende metode brukes i større skip, hvor ror og stabilisatorer betjenes på samme måte.

Fly-by-wire-teknologien er også tatt i bruk i konseptbiler, da med den engelske betegnelsen drive-by-wire.

Sammenligning med mekanisk styringRediger

Et flys styreflater (høyderor, sideror, balanseror og flaps) kan styres, enten mekanisk eller elektronisk. Den mekaniske varianten kan i sin tur deles opp i to deler, med hjelp av hydraulikk eller med wire (vaier, altså mekanisk styring med ståltau; ikke til forveksling med stømledninger som det henvises til i «fly-by-wire»).

Fly-by-wire betyr at piloten ikke har noen direkte fysisk kontakt med flyets styreflater. I stedet sender styrespaken i styrehuset (cockpiten) elektriske signaler via en datamaskin som i sin tur sender signaler til en server som enten justerer styreflatene direkte eller som styrer et hydraulikksystem som justerer disse. Det siste er det vanligste.

BibliografiRediger

Eksterne lenkerRediger