Åpne hovedmenyen
Fletch lever
orig. Fletch Lives
Generell informasjon
SjangerKrimkomedie
Utgivelsesår17. mars 1989 (USA)
12. oktober 1989 (Norge)
Prod.landUSA
Lengde95 min.
Aldersgrense10 år (1989) (Norge)
Bak kamera
RegissørMichael Ritchie
ProdusentPeter Douglas
Alan Greisman
ManusforfatterKarakterer:
Gregory Mcdonald
Manus:
Leon Capetanos
MusikkHarold Faltermeyer
SjeffotografJohn McPherson
KlippRichard A. Harris
Foran kamera
MedvirkendeChevy Chase
Hal Holbrook
Julianne Phillips
R. Lee Ermey
Prod.selskapUniversal Pictures
Eksterne lenker

Fletch lever (originaltittel: Fletch Lives) er en amerikansk krimkomedie fra 1989 med Chevy Chase i hovedrollen som journalisten Fletch. Andre sentrale roller spilles av Hal Holbrook, Julianne Phillips og R. Lee Ermey. Regien er ved Michael Ritchie. Fletch lever er en oppfølger til Fletch. En tredje film, Fletch Won, er under planlegging og forventes ferdig i 2011.[1]

Filmen fikk lunken mottakelse av filmkritikerne, men ble en moderat publikumssuksess.

Innhold

HandlingRediger

Fletch (Checy Chase) arver en gammel tante, og reiser fra Los Angeles til Louisiana for å overta plantasjen Belle Isles. Han havner etterhvert til sengs med sakføreren som skal overlate ham tantens arv, og problemene starter når han neste morgen finner henne myrdet. Fletch starter egen etterforskning, men havner selv i fengsel. Etter det kortvarige fengselsoppholdet leder etterforskningen ham til en kristen vekkelsesbevegelse som ledes av den predikanten Jimmy Lee Farnsworth (R. Lee Ermey). Fletch oppdager at predikanten bruker tvilsomme metoder under sine store vekkelsesmøter og han blir også kjent med at han ønsker å bygge en kristen opplevelsespark på eiendommen til Fletch. Men eiendommen viser seg også å være ønsket av et firma som driver med kjemikalier.

Om filmenRediger

Filmen ble innspilt ulike steder i Louisiana, samt noen scener i California.[2]

Filmkritikerne

Fletch lever fikk lunken mottakelse av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 37 % på Rotten Tomatoes.[3] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare en og en halv av fire stjerner.[4]

VGs anmelder gav den terningkast fire og mente at den var riktig underholdende, til tross for at den hadde en «syltynn historie».[5] Dagbladets anmelder gav den terningkast tre.[6]

Publikum

Den innbrakte $35,1 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 35.-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1989.[7]

RollebesetningRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger