Flathodekatt
Flathodekatt (Prionailurus planiceps), er et lite rovpattedyr i kattefamilien og inngår i slekten Prionailurus. Arten er begrenset til tropiske strøk i Sørøst-Asia. Som de fleste andre katter har den 19 kromosompar.[2] Arten regnes som monotypisk.
| Flathodekatt | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Prionailurus planiceps (Vigors & Horsfield, 1827) | |||
| Synonymi | |||
| Felis planiceps | |||
| Populærnavn | |||
| flathodekatt | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Kattefamilien | ||
| Slekt | Prionailurus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, våtmarksområder og lavlandsskog | ||
| Utbredelse: | Sundaregionen | ||
 | |||
Flathodekatt er oppført som sterkt truet på IUCNs rødliste, med den har ikke blitt vurdert siden 21. mai i 2014.[1] Arten er også oppført på CITES Appendix I.[3] Den globale populasjonen ble sist vurdert til færre enn 2 500 voksne individer, med en synkende tendens.[1]
Taksonomi rediger
Flathodekatten ble opprinnelig henført til slekten Felis, men denne gruppen viste seg å være parafyletisk.[4] Genetiske analyser plasserte derfor flere arter i andre grupper.[4] Flathodekatten og noen andre katter ble henført til slekten Prionailurus, ei slektslinje som oppstod for cirka 6,2 millioner år siden.[4] Denne slektslinjen ble siden kjent som leopardkattlinjen.[4][3]
Biologi rediger
Flathodekatten er som regel mindre enn tamkatter og den nest minste av kattene i denne gruppen. Arten har en kroppslengde på 41–61 cm,[3] med tillegg av en ganske kort halen som typisk måler 13–20 cm.[3] Hannene veier typisk 1,5–2,7 kg og blir gjennomsnittlig noe større enn hunnene, som typisk veier 1,5–1,9 kg og sjelden har en kroppslengde over 52 cm.[3]
Pelsen er farget i nyanser av rødliggrått til rødligbrunt, hodet og ansiktet er noe lysere og snuten, nedre del av kinnene og undersiden av kjeven nærmest hvit, og brystet og buksiden er også tilnærmet hvit. Typisk for arten er den flate skallen og det litt forlengede snutepartiet. Ørene er små og runde og bredt ansatt på skallen. Øynene er tettsittende og framovervendte, noe som gir bedre stereoskopisk syn. Tannsettet er godt tilpasset behovet for å gripe glatte byttedyr, og de fremre øvre premolarene er uvanlig lange for en så liten katt, og dertil meget spisse; kjevene er forholdsvis sterke. Den har relativt korte lemmer og svømmehuden mellom tærne er mer komplett en hos fiskerkatten. Klørne er bare delvis inntrekkbare, slik at den ytre tredjedelen alltid er synlig.[3]
Arten er utbredt i Sundaregionen i Sørøst-Asia. Dette inkluderer de to store øyene Sumatra og Borneo, samt Malayahalvøya nordover til det sørlige Thailand. Imidlertid kan arten nå være utryddet i Thailand. Den er bare funnet i lavtliggende tropisk regnskog under 100 moh, som regel nær vann og aldri mer enn 3 km fra større ferskvann.[3] Svært lite er imidlertid kjent om artens nåværende distribusjon, og det lille man vet er basert på et relativt lavt antall forekomster. Den blir sjelden observert og antas også å være sjelden. Distribusjonen antas å være svært fragmentert og lokalisert rundt vannforekomster.[5]
Flathodekattens atferd er ikke mye studert, men artens utseende og tilholdssted forteller en del. Den har vært antatt å være et nattdyr, og alle observasjoner i naturen har vært gjort om natten eller tidlig om morgenen. En hunn i fangenskap var mest aktiv kl. 8–11:30 og 18–22. Arten antas å ha territorier. Iallfall lager begge kjønn luktmarkører på kattevis ved å urinere.
Som alle kattedyr er flathodekatten primært kjøtteter, og den lever primært av fisk og noe frosker.[5] Dette fremgår også av de få atferdsstudiene og analysene som har vært gjort. Individer i fangenskap har vist større interesse for å jakte i vann enn på land. Mageinnholdet hos et dyr skutt ved en elvebredd i Malaysia bestod bare av fisk. Hos to andre individer ble det funnet mest fisk, men også rekeskall. Den kan også ta fugl og rotter, og er blitt beskyldt for å ta høns. Det er observert at den trekker nyfanget fisk minst to meter opp på land før den eter den. Dette antyder at kattens endringsstrategi omhandler å unngå at akvatiske byttedyr rømmer tilbake til vannet.[5] I likhet med fiskerkatten kan den også vaske byttet.[6]
Disse opplysningene er basert på svært få observasjoner. Hunnen oppgis å gå drektig i ca. 56 døgn, som er kort tid selv for en liten katt. Lite annet er kjent om paringstiden. Av tre kull i fangenskap bestod ett av to unger; de to andre av bare én. I fangenskap er to individer blitt 14 år gamle. [3]
Inndeling rediger
Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group (2017).[7]
- Felidae, kattefamilien
- Felinae, mindre kattedyr
- leopardkattlinjen
- Prionailurus, fiskerkatter
- P. bengalensis, leopardkatt
- P. javanensis, sundaleopardkatt
- P. viverrinus, fiskerkatt
- P. planiceps, flathodekatt (monotypisk)
- P. rubiginosus, rustflekkat
- Prionailurus, fiskerkatter
- leopardkattlinjen
- Felinae, mindre kattedyr
Referanser rediger
- ^ a b c Wilting, A., Brodie, J., Cheyne, S., Hearn, A., Lynam, A., Mathai, J., McCarthy, J., Meijaard, E., Mohamed, A., Ross, J., Sunarto, S. & Traeholt, C. 2015. Prionailurus planiceps. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T18148A50662095. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T18148A50662095.en. Accessed on 29 July 2023.
- ^ Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
- ^ a b c d e f g h Castelló, José (2020). «Felinae: Leopardkattlinjen». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 140–141. ISBN 978-0-691-20597-7.
- ^ a b c d Johnson WE, Eizirik E, Pecon-Slattery J, et al. (January 2006). «The late Miocene radiation of modern Felidae: A genetic assessment». Science (journal) 311 (5757): 73–7. doi: https://doi.org/10.1126/science.1122277
- ^ a b c Flat-headed cat Prionailurus planiceps. IUCN/SSC Cat Specialist Group. Besøkt 2023-07-31
- ^ Nowell & Jackson 1996
- ^ Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). «A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group» (PDF). Cat News. Special Issue 11.
Litteratur rediger
- A. Wilting, A. Hearn, J. Sanderson, J. Ross, & S. Sunarto, 2010: Prionailurus planiceps.
- E. Eizirik, W. E. Johnson & S. J. O'Brien: Submitted. Molecular systematics and revised classification of the family Felidae (Mammalia, Carnivora). Journal of Mammalogy.
- K. Nowell & P. Jackson, 1996: Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan. IUCN/SSC Cat Specialist Group, Gland, Switzerland and Cambridge, UK. ISBN 978-2-8317-0045-8
- S. J. O'Brien & W. E. Johnson: The evolution of cats. Scientific American July: 68-75.
- W. E. Johnson, E. Eizirik, J. Pecon-Slattery, W. J. Murphy, A. Antunes, E. Teeling, & S. J. O'Brien, 2006: The late miocene radiation of modern felidae: A genetic assesstment. Science 311: 73-77.
Eksterne lenker rediger
- (en) Flathodekatt i Encyclopedia of Life
- (en) Flathodekatt i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Flathodekatt hos Fossilworks
- (en) Flathodekatt hos ITIS
- (en) Flathodekatt hos NCBI
- (en) Kategori:Prionailurus planiceps – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Prionailurus planiceps – detaljert informasjon på Wikispecies
